Nytt om GMO 2-2019
Hvor presis er egentlig CRISPR? Dette er et sentralt spørsmål knyttet til de nye metodene innen genteknologi. I dette nyhetsbrevet har redaktør Sidsel Børresen popularisert flere nylig publiserte artikler om emnet.
Saker denne gangen:
- Geners komplekse virkemåte (5 oppslag)
- EU: Nytt krav om åpenhet i risikovurderinger
- FAO-rapport om verdens matvareproduksjon
- Blir giftighetstester manipulert?
- Bioteknologidagen
- Genredigerte tomater
- Diverse
SAK 1 Er bruk av genteknologi i matproduksjonen et feilgrep? GMWatch 21.11.18
Michael Antoniou, PhD Kings College, London hevder at genteknologi er et feilgrep i arbeidet for å få fram en bedre matproduksjon. Han mener at teknologien bygger på den foreldete oppfatningen om at ett gen styrer én egenskap. Omnigenetikk er en ny tilnærmingsmåte innen genetisk forskning, som tar utgangspunkt i at gener ikke fungerer som enkeltstående elementer. Mekanismene som styrer arv burde i stedet ansees som samarbeidende nettverk, der mange gener er aktive i styringen av en funksjon, og mange proteiner gir opphav til én egenskap. Hele genomet til en organisme kan være involvert i styringen av komplekse egenskaper. Geners funksjonsmåte er utviklet gjennom evolusjonen sammen med hele organismen. Flytting av et gen til en ny kontekst (en ny organisme) vil påvirke genets virkemåte, og i tillegg påvirke det eksisterende samspillet i mottakerorganismens genom. Dybdeanalyser viser slik effekt også om giver og mottaker tilhører samme art. Og selv om en ikke innfører nytt DNA, kan små forandringer i én komponent endre «core pathways» i plantens biokjemi. Fagfeltet omnigenetikk er utviklet gjennom observasjoner i mennesker. Siden genstruktur og funksjon har så mange likheter i dyr og planter, vil det ikke være overraskende om man finner at komplekse egenskaper også i planter er av omigenetisk natur. Antoniou konkluderer med at den nye kunnskapen tilsier at forbedring av komplekse egenskaper gjennom foredling/avl bare kan oppnås hvis man inkluderer omnigenetiske funksjoner. Dette hensynet mener han er ivaretatt i konvensjonell foredling uten genteknologi. (Man avler på helheten. Red.anm) Og dette er grunnen til at naturlig foredling, utvidet med MAS (markør-assistert seleksjon) og liknende hjelpemidler, har blitt stående som mest suksessfull når det gjelder å forbedre komplekse egenskaper.
https://gmwatch.org/en/news/latest-news/18593
Mange virkninger av fremmed DNA i planteceller. PLOS genetics 18.01.19
I en åpen, fagfellevurdert artikkel beskriver amerikanske forskere ved Salk Institute hvordan de har brukt avansert sekvenseringsteknologi for å studere hva som skjer på molekylært nivå når fremmede gener settes inn i planters genom (DNA). De fant at innføring av et bestemt DNA-fragment fikk uventede konsekvenser. I noen tilfeller resulterte det i endringer både innen et kromosom og mellom forskjellige kromosomer. Epigenetiske analyser av celler (analyser av endring i geners aktivitet uten at DNA endrer seg) viste variable effekter. Genet med det integrerte fremmede DNA kunne bli slått av, eller det kunne oppstå endringer med betydning for funksjonene i cellen. Den nye sekvenseringsteknologien vil være til nytte når man prøver å finne utilsiktede virkninger ved bruk av av genredigering, f.eks med CRISPR.
https://journals.plos.org/plosgenetics/article?id=10.1371/journal.pgen.1007819
Hva skjer når et gen aktiveres? Realfagsbiblioteket UiO, 25.10.18
Realfagsbiblioteket ved Universitetet i Oslo arrangerer jevnlig vitenskapelige foredrag om aktuelle forskningsemner. I oktober 2018 var temaet enhancere. Enhancere er biter av cellenes DNA som påvirker hvordan et gen kommer til utrykk. De kan ligge langt unna genets plassering på DNA-tråden. I en youtube-video forteller leder for Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO), Rein Aasland, om genenes kompliserte virkemåte. Han peker på at det er mye vi ennå ikke vet om de prosessene som foregår i en celle når et gen aktiveres. Foredraget er til dels biokjemisk komplisert. Det varer i 45 min.
CRISPR ikke så presis likevel. Den norsk legeforening 22.02.19
Artikkelen handler om en studie der genredigeringsmetoden CRISPR er brukt på mus. Studien er publisert i Nature Biotechnology. Man undersøkte hva som skjer i områder av DNA-et som ligger langt unna det stedet CRISPR er ment å redigere. Her ble det påvist kompliserte forandringer. Forfatterne konkluderer med at de genetiske endringene ved bruk av CRISPR ikke er begrenset til redigeringsstedet. De ser for seg at når man redigerer celler i behandlingsøyemed, kan det oppstå situasjoner der man introduserer mange mulig skadelige mutasjoner som samlet kan føre til kreft. Arne Klungland, forskningsleder ved Avdeling for mikrobiologi ved Oslo Universitetssykehus, peker på at denne studien er en av flere som avdekker utfordringer ved nye genredigeringsverktøy. Han understreker likevel at metoden fortsatt er ny, og at det stadig gjøres fremskritt for å bedre presisjonen, og at den har stort potensiale når det gjelder behandling av alvorlige genestiske sykdommer som f.eks Huntington.
https://tidsskriftet.no/2019/01/fra-andre-tidsskrifter/crispr-mindre-presist-enn-forst-antatt
Uventede endringer i DNA ved bruk av CRISPR. Nature 08.02.19
I en åpen artikkel i tidsskriftet Nature viser seks forskere at det skjer uventede forandringer i arvematerialet i forbindelse med cellens reparasjon ved bruddstedet etter at CRISPR har kuttet DNA. Det dreier seg om inkorporering av utilsiktet arvemateriale. De mener funnet innebærer en potensiell risiko ved bruk av genterapi på mennesker. Forskerne skriver videre at de mekanismene det her dreier seg om kan ha ført til horisontal genoverføring (genoverføring mellom arter, red. anm) gjennom evolusjonen av pattedyrgenomet. De konkluderer med at funnene i denne studien setter søkelyset på en voksende risiko ved bruk av CRISPR-teknologien.
https://www.nature.com/articles/s42003-019-0300-2
SAK 2 EU: En seier for åpenhet i risikovurderinger. Council of the European Union 15.02 19
Industriens egne sikkerhetsstudier vil i framtiden bli offentliggjort når en søknad om godkjenning sendes inn. Det ble enighet om dette i Europaparlamentet nå i februar. Det europeiske mattilsynet EFSA vil etter nye regler måtte publisere alle industristudier som ligger til grunn for avgjørelser av søknader omkring sprøytemidler, GM-mat og tilsettingsstoffer i mat. Det vil fremdeles være industriens plikt å gjennomføre sikkerhetsstudier, men de vil bli offentliggjort, slik at uavhengige forskere kan sjekke innholdet. Tidligere var slike industristudier hemmelige.
https://data.consilium.europa.eu/doc/document/ST-6099-2019-ADD-1-REV-1/en/pdf
SAK 3 FAO (FNs organisasjon for mat og landbruk) mener at matproduksjonen må endres. Bondebladet 08.02.19
«Vi kan ikke fortsette å produsere mat på samme måte som vi har gjort til nå. Vi kan ikke basere oss på intensive teknikker, bruk av kjemisk «input» og mekanisering. Snarere må vi gå over til en mer holistisk (helhetlig, journ.anm.) tilnærming til bærekraft», sa FAOs toppsjef, José Grazioano da Silva under en paneldiskusjon i FN 05.02.19. Dette innebærer i praksis at bønders inntekt må styrkes, og at det må bli mulig å opprettholde rurale samfunn verden over. Særlig gjelder dette i u-landene, understreket da Silva.
https://www.bondebladet.no/landbruk/fao-matproduksjonen-ma-endres/
SAK 4 Blir giftighetstester manipulert? Independent science news. 29.01.19
Cry-toksiner er en gruppe svært aktive proteingifter som kommer fra bakterien Bacillus thuringiensis. Planter som inneholder slike gifter er resistente mot skadeinsekter, og gener for inntil 7 forskjellige gifter blir ved genmodifisering satt inn i GM-planter, hovedsakelig i mais og bomull. For å få GM-plantene godkjent, må selskapene dokumentere at giften ikke dreper andre organismer enn skadeinsektene. GMO-forskere har nå utviklet en standardisert diett som gis til ikke-skadelige arter som brukes i forsøk for å vise at de ikke blir påvirket av cry-toksiner. Men nylig ble det oppdaget at dietten inneholder et stoff som nuller ut cry-toksiners giftighet. I laboratoriet vil det derfor se ut som om toksinet ikke er giftig for de harmløse forsøksorganismene, mens det i naturen vil være det. Resultater fra tester basert på den nye dietten blir i tillegg brukt til å så tvil om tidligere resultater som indikerte at cry-toksiner er til skade for en del harmløse arter.
SAK 5 Bioteknologidagen. Bioteknologirådet 14.02.19
Den 14.02 arrangerte Bioteknologirådet den årlige bioteknologidagen, i år på Hotell Continental i Oslo. Ca 250 deltakere hadde møtt fram. Det faglige innholdet dreide seg i stor grad om mennesket og bioteknologiens muligheter og utfordringer. Men det var også innslag om EBP, et internasjonalt prosjekt for sekvensering (kartlegging) av genene til alle verdens arter, og om nye digitale verktøy til bruk i skolen for å lære om genmodifisering. Hele arrangementet varte i ca 2,5 t. Det finnes på video i vedlagte lenke.
SAK 6 Genredigerte tomater. Aftenposten 07.02.19
Seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Sigrid Bratlie, skriver at forskere nå har greid å lage nye varianter av kultiverte tomater fra villtomater på bare noen måneder. Dette har de greid ved hjelp av genredigering. De nye variantene var smakfulle og næringsrike, egenskaper som våre moderne tomater i stor grad har mistet. Når forskerne har greid dette, er det fordi de viktigste produksjonsegenskapene styres av et begrenset antall gener som vi har ganske mye kunnskap om fra før. Bratlie spør om teknologien blir en del av framtidens matproduksjon.
Sak 7 DIVERSE For de spesielt interesserte: Fra plantegenetikkens verden. Realfagsbiblioteket 31.01.19
Debatten om å ta i bruk genmodifisering i planteforedling baserer seg på kunnskap om plantegenetikk og metoder i laboratoriet. I et foredrag som ble holdt på Realfagsbiblioteket 31.01.19 gir Phd-stipendiat Vilde Olsson en oversiktlig innføring i disse emnene. Foredraget varer i 45 min.
Copyright © 2019 Nettverk for gmo-fri mat og fôr, All rights reserved.
Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprette av GMO-Nettverket og fôr. Tips om nyheter mottas med takk. Send til [email protected]
