Nytt om GMO 12 - 2020
I årets siste nyhetsbrev kan du blant annet lese om hvordan genredigering tas i bruk i stadig flere forskningsprosjekter og
du kan lese om hvordan steril laks kan få avkom.
Saker denne gangen
1. EU-uttalelse om risikovurdering av genredigering
2. Høring om endring i genteknologilovens § 12
3. Få funn av GMO i det norske markedet
4. Ny metode for masseproduksjon av steril laks
5. Kan gener fra ferskvannslaks være nyttige?
6. Forskere ved Universitetet i Oslo har tatt CRISPR i bruk
SAK 1
EU-uttalelse om risikovurdering av genredigering. vkm.no 25.11.20
Veiledningen som brukes for risikovurdering av genmodifiserte planter kan også brukes ved vurdering av genomredigerte (genredigerte) planter. Dette er konklusjonen i en ny vitenskapelig uttalelse fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, EFSA. Uttalelsen om-handler planter som er fremstilt ved ulike genomredigeringsteknikker (gjelder bl.a. CRISPR, red. anm). Teknikkene som er vurdert i denne runden er de tilfellene der bruk av genredigering fører til små endringer i plantenes arvestoff. Det pekes på at selv om endringene som er gjort ved genomredigering i denne vurderingen er små, er det bekymring for at slike endringer kan ha uønskede effekter på helsa til mennesker eller på miljøet. Uttalelsen vil inngå i EU-kommisjonens pågående arbeid om nye genomredigeringsteknikker. https://www.vkm.no/efsa/
SAK 2
Høring om endring i genteknologilovens § 12. regjeringen.no 02.12.20
KLD (Klima-og miljødepartementet) har sendt et endringsforslag på høring. Den forslåtte endringen er en åpenhetsforordning under genteknologilovens §12. Denne forordningen skal øke åpenhet og styrke hensynet til bærekraft i EUs risikovurdering av blant annet genmodifi-serte organismer. Det handler om at EFSA (Den europeiske myndighet for næringsmiddel-trygghet) må settes i stand til å praktisere åpenhet (transparens) på en bedre måte. I hørings-dokumentet sies det slik: Krav om større åpenhet og transparens, og negative signaler om EFSAs kapasitet til å opprettholde et høyt vitenskapelig nivå, er bakgrunnen for den nye for-ordningen (Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1381 av 20. juni 2019). Retts-akten legger til rette for økt transparens og åpenhet gjennom å gi allmennheten større rett til innsyn i data som industrien har sendt til EFSA i forbindelse med risikovurderinger av et produkt. For å imøtekomme kritikken om at EFSAs vurderinger hovedsakelig baseres på industriens egne studier, skal EFSA også gjøre egne søk i vitenskapelig litteratur slik at EFSA også kan ta hensyn til andre eksisterende data og studier om emnet. GMO-Nettverket vil sende en høringsuttalelse innen fristen, som er 13. januar 2021. https://www.regjeringen.no/no/
SAK 3
Få funn av GMO i det norske markedet i 2019. vetinst.no.2020
Veterinærinstituttet og Mattilsynet samarbeider om å kontrollere forekomst av GMO og GMO-holdige produkter i det norske markedet. Rapporten fra 2019 er nå klar. Den viser at det er få endringer fra tidligere år. Totalt ble det analysert 149 prøver, og det ble påvist genmodi-fisert materiale i to av prøvene, mens 40% av prøvene inneholdt spor av GMO. Når det gjel-der mat ble visse grupper importerte produkter undersøkt: Vegetar- og allergiprodukter, sportsprodukter og mat til spedbarn og småbarn, samt mat til spesielle medisinske formål. Resultatene viste at barnemat og allergi- og vegetarprodukter i liten grad var forurenset med GM materiale, mens sportsprodukter, kosterstatningsprodukter og medisinske næringsmidler med få unntak var forurenset med genmodifisert materiale. Forurensningen kom primært fra EU-godkjent genmodifisert soya. (saken er omtalt i mange medieoppslag)
https://www.vetinst.no/
SAK 4
Ny metode for masseproduksjon av steril laks. Havforskningsinstituttet, hi.no 09.12.20
Et av problemene med oppdrettslaks er at den ved rømning kan pare seg med villaks og slik forårsake genetisk forurensning av villaksstammene. Dersom oppdrettslaksen blir gjort steril, vil ikke dette kunne skje. Ved Havforskningsinstituttet i Bergen har de siden 2016 jobbet med å finne en metode der de kan sterilisere laks, og samtidig produsere mange nok avkom til at det er kommersielt lønnsomt for næringen. Forskerne mener at de nå har funnet en løsning. Den går ut på at noen av de sterile fiskene likevel kan få avkom. «Vi tilsetter et RNA-molekyl i de fiskene vi ønsker å bruke som «sterile foreldre». Dette molekylet inneholder en «opp-skrift» som gjør at de genetisk sterile fiskene utvikler kjønnsceller. Dermed kan de få «barn» som alle arver foreldrenes genetiske sterilitet», forklarer forsker Anna Wargelius, som leder prosjektet. Hun hevder videre at siden de sterile fiskene ikke blir kjønnsmodne vil de heller ikke oppføre seg på samme måte som annen laks og trekke mot elvene for å gyte. I arbeidet bruker de genredigeringsmetoden CRISPR.
https://www.hi.no/hi/nyheter/
SAK 5
Kan genetisk analyse av ferskvannslaks være nyttig? hordaland folkeblad 23.11 20
Under smeltingen etter siste istid ble noen laksestammer innestengte i avgrensede bassenger. De mistet tilgangen til havet, og er opphav til dagens ferskvannslaks. Forskerne ved Havforskningsinstituttet vil bruke genomet til ferskvannslaks som en referanse for å finne ut hvilke gener som er viktige for å overleve i sjøen, hvilke gener som gir høyere innhold av omega-3, og hvilke som gir bedre resistens mot sykdommer. Dette er et samarbeid mellom landene på nordkalotten. I arbeidet bruker de genteknologi.
https://www.hf.no/nyhende/
SAK 6
Forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) har tatt CRISPR i bruk. ntb.no 10.12.20
På rekordtid har UiO-forskere tatt genredigeringsmetoden CRISPR i bruk. En gruppe under-søker hvordan planter kvitter seg med blader, frukt og frø. En annen gruppe bruker CRISPR til å finne gener som kan styrke torskebestanden langs norskekysten. Den tredje gruppen bru-ker CRISPR til å få mer kunnskap om aktiviteten til menneskelige enzymer. Gruppe nummer fire bruker CRISPR-teknologien for å bekjempe krepsepest, froskedød og lakseparasitten Gyrodactylus salaris. I den sammenhengen er det viktig å kunne påvise lave forekomster av parasitter i miljøet. Til dette er en CRISPR-basert metode mest effektiv.
https://kommunikasjon.ntb.no/
