Nytt om GMO 3 - 2021
I dette nummeret kan du blant annet lese mer om bærekraft, om kritikk av FN-toppmøtet og mer om forskningsfronten på genredigering.
- GMO-nettverket har holdt årsmøte
- Debatten om genredigering i EU
- GMO og bærekraft (to oppslag)
- Kritikk av FN-møte om matsystemer
- Klimasmarte planter
- Mer usikkerhet med CRISPR (to oppslag)
Forfatter og ansvarlig redaktør: Sidsel Børresen
SAK 1
GMO-nettverket har holdt årsmøte gmonettverket mars 2021
GMO-nettverkets årsmøte 2021 ble avholdt digitalt den 16.03.21. 22 representanter fra medlemsorganisasjonene deltok. Møtet startet med et fagforedrag av Kjetil Hindar, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), med etterfølgende kommentar ved Tora Fougner-Økland, Natur og Ungdom. Med utgangspunkt i fagforedraget vedtok årsmøtet en uttalelse om at økosystemene og det biologiske mangfoldet må sikres. Lenke til uttalelsen ligger i oppslaget på GMO-nettverkets hjemmeside.
https://www.gmonettverket.no/
SAK 2
Debatten om genredigering i EU. friendsoftheearth.eu 04.03.21
Friends of the earth Europe (FoEE) publiserte den 04.03.21 en pressemelding om EUs arbeid med ny vurdering av genredigerte organismer. I pressemeldingen hevdes det at EU-kommisjonen bryter sine egne regler ved å la industrien få altfor stor innflytelse over EU-kommisjonens arbeid med saken. Industrien ønsker å svekke reguleringen av genredigering. FoEE hevder i pressemeldingen at EU-kommisjonen med denne framgangsmåten bidrar til at det blir mer sannsynlig at genredigering på sikt vil bli unntatt fra kravene om sikkerhetsvurdering og merking i EU. FoEE anklager også EU-kommisjonen for manglende transparens (åpenhet) omkring arbeidet.
https://friendsoftheearth.eu/
SAK 3
GMO og bærekraft (to oppslag).
Ny GMO-teknologi har ingen plass i bærekraftig landbruk. greens-efa.eu 24.02.21
Det er ingen tvil om at landbruket må bli mer bærekraftig, men genredigering er ikke veien å gå, mener partiet De grønne i Europa. De viser til historien om innføring av GMO i landbruket, noe som har ført til mer bruk av sprøytemidler til tross for lovnader om det motsatte. Innføring av ny GM-teknologi vil etter deres mening fortsette å undergrave EUs mål om å redusere bruk av plantevernmidler og øke andelen økologisk landbruk. Samtidig kan det hindre at alternative innovative tilnærminger innen landbruket, får støtte. De grønne peker på økologisk landbruk som veiviser for bærekraftig matproduksjon.
https://www.greens-efa.eu/
GMO og økologisk landbruk er uforenlig. Ren Mat 02.03.21
I en artikkel i bladet Ren Mat (utgitt av Økologisk Norge) forklarer Markus Brun Hustad (Økologisk Norge) og Aina Bartmann (GMO-nettverket) hvorfor både Økologisk Norge og den internasjonale paraplyorganisasjonen for økologisk landbruk (IFOAM) mener GMO er unødvendig. Et innovativt landbruk basert på økologiske prinsipper er mer effektivt og mer bærekraftig i et langsiktig perspektiv, skriver de. Europeiske forbrukerundersøkelser viser at folk flest forbinder økologisk landbruk med GMO-fri produksjon. Nye genredigerte organismer er GMO-er, og Norges restriktive regulering av GMO-er må også gjelde for disse GMO-ene. Slik regulering vil i tillegg sikre en helhetlig vurdering av hver enkelt GMO, skriver forfatterne.
https://nogo.retriever-info.
SAK 4
Kritikk av FN-møte om matsystemer. theguardian.com 04.03.21
I september 2021 er det planlagt et FN-toppmøte om matsystemer. FNs generalsekretær, António Guterres, har tatt initiativ til møtet. Bakgrunnen er at landbruket i stor grad har vært ignorert i klimaforhandlingene. Målet med møtet er å komme fram til hvordan sulten i verden best kan reduseres og hvordan de globale matsystemene kan forbedres. Dette må sees i lys av klimakrisen som utvikler seg og det biologiske mangfoldet som er truet. Gjennomføringen av toppmøtet står nå i fare fordi hundrevis av bondeorganisasjoner og menneskerettighetsgrupper planlegger boikott. Årsaken er at Guterres har utpekt den tidligere rwandiske landbruksministeren Agnes Kalibata som leder av møtet. Hun er også president for den Gates-baserte “Alliance for a Green Revolution in Africa” (Agra). Alliansen har siden 2006 gått inn for å åpne Afrika for høyteknologisk dyrking, høyt-ytende kommersielle såvarer og intensivt landbruk. Boikotten av toppmøtet blir støttet av Olivier De Schutter, FNs tidligere spesialrådgiver for matspørsmål, og Olivia Yambi, som er ernæringsekspert og tidligere offisiell representant for Unicef.
https://www.theguardian.com/
SAK 5
Klimasmarte planter. nmbu.no 08.03.21
Artikkelen tar utgangspunkt i at klimaendringer nå skjer raskere enn tidligere. Klimatilpasningen av plantematerialet må derfor skje raskere enn før, og bioteknologiske metoder bør kunne tas i bruk. Dette hevder professor i plantevitenskap ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU), Trine Hvoslef-Eide. Hun mener at genredigering kan være løsningen for å tilpasse plantene raskt nok. «Genredigering er selvfølgelig ikke alene svaret på fremtidens klimautfordringer i planteproduksjonen, men sammen med god agronomi og god planteforedling kan den bidra sterkt til å produsere mer mat med de ressursene vi har. Da blir det mindre behov for å øke dyrkingsarealet, og det blir mer areal igjen til å bevare biologisk mangfold, som vi jo er helt avhengig av for å fortsette vår eksistens på kloden», sier Hvoslef-Eide. Hun presenterer også en oversikt over mulige anvendelser av CRISPR-teknologien.
https://www.nmbu.no/aktuelt/
SAK 6
Mer usikkerhet med CRISPR (to oppslag).
Nytt analyseverktøy finner flere skader i genomet ved CRISPR-bruk. gmwatch 20.02.21
Kinesiske forskere har nylig funnet at genredigering med CRISPR forårsaket omfattende ødeleggelser i genomet som man før har hatt små muligheter for å oppdage. I studien har forskerne tatt i bruk en sekvenseringsmetode kalt PEM-seq. Metoden bruker et nytt computerprogram som gjør det mulig å analysere dypere enn med tidligere programmer. Ved genredigering med CRISPR kutter gensaksen begge DNA-trådene. Det er cellens egne reparasjonsmekanismer som reparerer bruddet, og det er i denne prosessen at det oppstår mange utilsiktede endringer i hele genomet, ikke bare på bruddstedet. Det er tidligere kjent at gensaksen i CRISPR-metoden kan lage endringer utenfor målstedet (kalt «off-target»). Det nye er at også reparasjonsmekanismen lager til dels store endringer i genomet andre steder enn på bruddstedet. Ved hjelp av PEM-seq kan man nå oppdage slike skader i genomet som har oppstått som et biprodukt av cellens egen reparasjon av CRISPR-bruddet. Forskerne mener PEM-seq kommer som et viktig tillegg til sekvenseringsmetoder som alt er i bruk. Studien er så nylig publisert at den ennå ikke er ferdig fagfellevurdert. De kinesiske forskerne har jobbet med mus og mennesker. Den London-baserte forskeren Dr. Michael Antoniou peker på at dyr og planter har de samme reparasjonsmekanismene etter CRISPR-induserte brudd i DNA. Ut fra dette mener han at all analyse av genredigerte planter som er gjort til nå må revurderes ved hjelp av det nye verktøyet PEM-seq for å få et komplett bilde av ødeleggelser i hele genomet som følge av genredigering.
https://gmwatch.org/en/news/
Risikabelt å genredigere menneskelige embryo. forskersonen.no 06.03.21
Innen humanmedisin har man sett for seg at genredigering med CRISPR kunne brukes på menneskelige embryo for å redigere bort sykdomsgener. Genredigering blir ofte beskrevet som «klipp og lim». Det har til nå vært mest fokus på klippingen (bruddet), som skjer på det stedet i DNA der forskeren ønsker. Det viser seg at det er mer usikkerhet omkring limingen (det som skjer når bruddet limes sammen igjen). En stor internasjonal forskergruppe har funnet ut at timingen for redigeringen (hvor i utviklingen cellen befinner seg) påvirker resultatet. Det er også avgjørende for limingen hvordan klippingen er utført og hva slags celler som redigeres. I den omtalte studien prøvde forskerne å genredigere med CRISPR i embryoer for å rette opp feil i et gen (DNA) som fører til medfødt blindhet. Genredigeringen viste seg å gi alvorlige utilsiktede skader, også på andre geners oppbygning. Disse genskadene vil følge cellen gjennom videre celledelinger og forskerne advarer mot at de kan gi fatale skader i organismen senere i livet. Hvorfor klipping i genmateriale ikke repareres (limes) som ønsket vet man ennå ikke. En ny form for CRISPR som bare kutter den ene DNA-tråden (tidligere omtalt i nyhetsbrevet som «prime editing») kan muligens redusere faren for utilsiktede genskader i reparasjonsprosessen. Her gjenstår det mye forskning.
https://forskersonen.no/etikk-
Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprettet av GMO-Nettverket. Tips om nyheter mottas med takk. Send til nyhetsbrev@gmonettverket.noOur mailing address is:
Want to change how you receive these emails?
You can update your preferences or unsubscribe from this list.
