GMO-nettverket har utarbeidet en oversikt over artikler publisert i 2021, der tema er usikkerhet og risiko ved genredigering.
Redaktør: Sidsel Børresen, biolog og genetiker.

Artiklene står for den enkelte forfatters regning. En tidligere artikkelsamling om samme tema (2018-2021) finnes her:
https://www.gmonettverket.no/wp-content/uploads/2021/02/Artikkelsamling-om-usikkerhet-ved-genredigering-oppdatert-februar-2021.pdf

ARTIKKELSAMLING FEBRUAR 2022

 

Naturlige mutasjoner er ikke tilfeldige. nature.com 12.01.22

En ny vitenskapelig publikasjon i tidsskriftet Nature viser at naturlige mutasjoner i plantegenomer ikke skjer på tilfeldige steder, og at visse områder i DNA-et dessuten har beskyttelse mot å mutere. På bakgrunn av dette trekker forskerne (J. Grey-Monroe et al.) den konklusjonen at forekomsten av alleler (genvarianter) i populasjoner ikke bare er at resultat av tilfeldige mutasjoner med påfølgende seleksjon, slik man ut fra evolusjonslæren til nå har trodd. Studien viser ikke bare at naturlige mutasjoner i planter forekommer med en viss styring, men at det også er en overrepresentasjon av mutasjoner som vil være til plantens fordel. Denne skjevheten i forekomst utfordrer gjeldende oppfatning om at en naturlig mutasjon «bare» er en tilfeldig første hendelse i evolusjonssammeneheng.
Originaltittel: Mutation bias reflects natural selection in Arabidopsis thaliana
https://www.nature.com/articles/s41586-021-04269-6

Genmodifisert raps sprer seg globalt. testbiotech 17.12 21

Forskere i Sør-Korea har vist at genmodifisert raps sprer seg ukontrollert i mange land. Oversiktsartikkelen inneholder en gjennomgang av utilsiktet spredning i ulike land og viser at spredning forekommer både i land som dyrker genmodifisert raps, og i land som bare importerer rapsfrø.
Faren for at raps sprer seg er velkjent og var hovedbegrunnelsen da Solberg-regjeringen la ned forbud mot tre genmodifiserte rapslinjer i 2017. I begrunnelsen for forbudet skrev Klima- og miljødepartementet at «spredning av genmodifisert raps som følge av frøspill langs transportveier er godt dokumentert» og viste til hendelser i Japan og Sveits.
Originaltittel: Uncontrolled spread of GE oilseed rape: a global problem
Omtalen i Testbiotech er her: https://www.testbiotech.org/en/news/uncontrolled-spread-ge-oilseed-rape-global-problem
Regjeringens begrunnelse er her: https://www.regjeringen.no/contentassets/8cf94ffc12cb4976a7066415f4f9b585/kongelig-resolusjon-endring-av-forskrift-om-forbud-mot-omsetning-i-norge-av-bestemte-genmodifiserte-produkter-170602.pdf
Oversiktsartikkelen er her: https://www.mdpi.com/2079-7737/10/12/1264/htm

Hurtigvoksende laks påvirker livet i elva. forskning.no 04.12.21

Til forskning.no sier NINA-forsker Line Sundt-Hansen at «fra før visste vi at rasktvoksende fisk påvirker annen fisk, men våre resultater viser at de også kan påvirke og endre andre deler av økosystemet, som bunndyr, produksjon av organisk materiale gjennom fotosyntese og nedbrytning av løv». Dette viser forsøk som hun, sammen med franske, kanadiske, svenske og andre norske forskere, har utført ved NINA forskningsstasjon Ims.
Forsøket var ikke utført på genmodifisert laks, men hurtigvoksende genmodifisert laks finnes også på markedet. Artikkelen avslutter med at «the functional risks to wild ecosystems of escaped cultured and/or genetically modified fish when performing environmental risk assessments should be explicitly considered». Studien vil dermed kunne være viktig ved eventuell risikovurdering av å tillate hurtigvoksende genmodifisert laks i Norge.
Originaltittel: Laks som vokser veldig fort, påvirker livet i elva
https://forskning.no/fisk-norsk-institutt-for-naturforskning-oppdrett/laks-som-vokser-veldig-fort-pavirker-livet-i-elva/1941410
Sammendraget til forskernes artikkel er her:
https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/jfb.14904

Detektering av genredigerte organismer er mulig. genok 24.11.21

Det blir hevdet at det ikke er mulig å detektere, og derfor ikke spore og merke, organismer som er genredigert, og at det er flere grunner til dette. Sarah Agapito, forsker ved GenØk, hevder at ingen av de oppgitte grunnene er reelle. Det er allerede mye vitenskapelig erfaring som viser at identifisering av genredigerte organismer og produkter er mulig. Agapito hevder at en likhet mellom genredigerte organismer og naturlig forekommende mutanter er avhengig av mye mer enn en enkel analyse av en liten DNA-sekvens. Hvis det var så enkelt, ville det for eksempel bety at mennesker var lik aper i så stor grad at det ville være vanskelig å skille oss fra dem ved hjelp av en slik analyse. Derfor må analysen ha et mye bredere perspektiv. Og analysemetodene må utvikles i takt med kunnskapen vi bygger gjennom arbeidet med de genredigerte organismene. Agapito jobber i FoodPrint Project. Det er et uavhengig prosjekt, der man har som mål å løse de metodologiske utfordringene som ligger i å utvikle mer helhetlige analyser for detektering av genredigerte oganismer.
Originaltittel: Gene-editing: To detect or not detect, that is not the question
https://genok.no/arkiv/11825/
Om Foodprint Project: www.foodprintproject.org)

Eksisterende GMO-regulering er et godt rammeverk. vkm  29.10.21

Etter en grundig vurdering mener VKM (Vitenskapskomiteen for Mattrygghet) at dagens eksisterende regelverk for vurdering av GMO-er er et godt rammeverk som også kan brukes for risikovurdering av organismer som er utviklet ved genomredigering (genredigering). VKM kommer til denne konklusjonen etter å ha evaluert veiledningen som brukes for GMO-er i Norge i dag, og som er utviklet av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA). VKM påpeker likevel at det ville være en fordel om veiledningen var bedre tilpasset genomredigerte organismer. Det ville sikre at de som utvikler genomredigerte planter, dyr og mikroorganismer og de som vurderer risiko ved dem, har en felles forståelse av det vitenskapelige grunnlaget som er nødvendig for en risikovurdering, fremgår det av rapporten.
Originaltittel: CRISPR og andre genomredigeringsteknikker – implikasjoner for risikovurdering
https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/crisprogandregenomredigeringsteknikkerimplikasjonerforrisikovurdering.4.be2e8d4163dc6663c97c81.html

Omfattende risiko ved bruk av SDN-1 i planter. mdpi.com 22.10.21

SDN-1 er den enkleste formen for genomredigering (genredigering), der intet fremmed arvemateriale er tilført den genomredigerte organismen. Artikkelen er et samarbeid mellom forskerne Zhengqiang Ma, Michael Eckerstorfer and Sarah Z. Agapito-Tenfen, og er en gjennomgang av den litteraturen som er publisert om anvendelse av SDN-1 i matplanter. Det kommer fram at bruken av SDN-1 har potensiale til å lage komplekse og omfattende endringer i plantegenomet ut over den tiltenkte endringen, noe som medfører ekstra risiko. Dette understreker behovet for både prosess-og produktbasert risikovurdering samt en sak-til-sak behandling også når det gjelder planter som er genomredigert med SDN-1. Forfatterne reflekterer i tillegg over kompleksiteten og «naturligheten» til slike planter.
Originaltittel: The Generic Risks and the Potential of SDN-1 Applications in Crop Plants
https://www.mdpi.com/2223-7747/10/11/2259

Tysk miljømyndighet støtter EUs GMO-regelverk. bfn.de 15.10.21

EU-kommisjonen har tatt initiativ til å vurdere om det er behov for endring av GMO-regelverket for noen typer genmodifiserte planter. I den forbindelse har den tyske regjeringens fagmyndighet knyttet til naturvern og naturmangfold, Bundesamt für Naturschutz (BfN) utarbeidet et posisjonsdokument. BfN er i utgangspunktet positiv til kommisjonens vektlegging av at et fremtidig regelverk skal sikre et høyt beskyttelsesnivå, basert på føre-var-prinsippet for mennesker og dyr og for miljøet. BfN er også enig med kommisjonen i at man skal vurdere å trekke inn bærekraft i vurderingen av GMO. Samtidig peker BfN på en rekke argumenter mot endring av GMO-regelverket i EU. De mener for det første at dagens regelverk er velegnet. De skriver videre at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å dele inn GMO-er basert på generelle kriterier og at små endringer i et genom kan ha betydelige virkninger på organismen og i miljøet den settes ut i. Derfor må GMO-er vurderes fra sak til sak. BfN mener at det heller ikke er behov for å endre krav om at søker skal dokumentere en metode for detektering/sporing, ikke minst fordi det er i tråd med prinsippet om at forurenser betaler. BfN viser også til at dette prinsippet, samt føre-var-prinsippet, er nedfelt i EUs traktatgrunnlag.
Originaltittel: BfN Viewpoint on New Genetic Techniques and their regulation
https://www.bfn.de/en/latest-news/bfn-viewpoint-new-genetic-techniques-and-their-regulation

On-target effekter av genredigering. gmwtach 07.10.21

Påstanden om at genomredigering er en presis metode har etter hvert blitt utfordret av stadig flere studier som viser off-target-effekter (utenfor bruddstedet) av redigeringen. Utilsiktede effekter på selve bruddstedet, on-targert-effekter, har til nå fått mye mindre oppmerksomhet. Artikkelen gir en oversikt over hva man til nå mener å vite om hva som kan gå galt når cellen skal reparere bruddet i DNA, med svært mange kildetilvisninger. Det dreier seg om flere former for genetiske forandringer som kan oppstå i det redigerte genomet. Disse utilsiktede forandringene kommer av at cellens reparasjonsmekanisme for brudd i DNA er svært utsatt for feil. Og prosessene for DNA-reparasjon etter brudd er i tillegg lite forstått av forskerne. Genomredigerte organismer blir ikke rutinemessig undersøkt for slike utilsiktede endringer, og dette er en utfordring for vår forestilling om oversikten og sikkerheten og ved bruk av genomredigering. I neste omgang blir det også et spørsmål om komersiell bruk av genomredigerte organismer er trygg.
Originaltittel: On-target effects of genome editing techniques: (Un)repaired DNA damage, a hindrance to safety and development?
https://gmwatch.org/en/19901-on-target-effects-of-genome-editing-techniques-un-repaired-dna-damage-a-hindrance-to-safety-and-development

Tap av hele kromosomer og genetisk destabilisering hos mus etter genomredigering med CRISPR/Cas9. nature.com 06.10.21

En ny studie, gjenomført på mus av Stamatis Papathanasiou et al. er presentert i tidsskriftet Nature Comminications. Forskerne har sekvensert embryoer på 8-cellestadiet og fulgt både spontane og Cas9-induserte avvik gjennom de tre første stadiene i den embryonale utviklingen. Deres funn viser at genomredigering med CRISPR/Cas9 har ført til on-target-effekter med store konsekvenser for forholdene i cellekjernen. I artikkelen oppsummeres det slik: “ Together, these data demonstrate that Cas9-mediated germline genome editing can lead to unwanted on-target side effects, including major chromosome structural alterations that can be propagated over several divisions of embryonic development.”
Originaltittel: Whole chromosome loss and genomic instability in mouse embryos after CRISPR-Cas9 genome editing
https://www.nature.com/articles/s41467-021-26097-y

Genetisk mangfold er viktig for klimatilpasning. ibtimes.com 31.08.21

Klimaendring skaper problemer for landbruket i Tunisia, ikke minst på grunn av tørke og sykdom på plantene. En del bønder tar nå i bruk gamle plantesorter fordi de er mer robuste. I tillegg slipper de å betale for såfrø hvert år, slik de har måttet med nye genmodifiserte varianter. Men tilgangen på gamle plantesorter er i fare. FNs landbruksorganisasjon, FAO, mener at økt bruk av nye hybrider er en trussel mot lokale kulturplanter og anslår at tre fjerdedeler av den genetiske variasjonen har gått tapt i løpet av hundre år. Økt mangfold er derfor viktig, ikke minst for å kunne tilpasse seg et endret klima.
Bruken av lokale planter i Tunisia kan leses her:
Originaltittel: Tunisia Plants Seeds Of Hope Against Climate Change
https://www.ibtimes.com/tunisia-plants-seeds-hope-against-climate-change-3285368

Behov for utvidete risikoanalyser ved bruk av SDN-1 og SDN-2. springeropen.com 11.08.20

I artikkelen beskrives spesifikke utilsiktede effekter som forekommer ved genomredigering med SDN-1 og SDN-2. Forfatterne (Katharina Kawall et al.) viser at genomredigeringsteknikker er i stand til å produsere et bredt spektrum av nye egenskaper som så langt ikke har vært mulig å oppnå ved konvensjonell foredling. På bakgrunn av dette krever artikkelforfatterne at gjeldene EU-regelverk for risikovurdering av GMO-er må utvides med nye «verktøy» for vurdering av genomredigerte planter og dyr. Dette er nødvendig av hensyn til miljøet og for å sikre mat og dyrefor.
Originaltittel: Broadening the GMO risk assessment in the EU for genome editing technologies in agriculture
https://enveurope.springeropen.com/articles/10.1186/s12302-020-00361-2

Biosikkerhet ved bruk av genredigering i planteforedling. mdpi.com 22.06.21

I artikkelen drøfter forfatterne (Michael F. Eckerstorfer et al.) om det er mulig å finne felles kriterier for å vurdere risiko ved genredigerte planter som krever særskilt risikovurdering. De mener slik framgangsmåte må bygge på to sett med undersøkelser. Dette er vurderinger knyttet til de egenskapene som den tiltenkte genredigeringen har tilført organismen, og vurderinger som tar for seg utilsiktede konsekvenser som resultat av den anvendte metoden (genredigering). Forfatterne mener det er behov for at det utarbeides en spesifikk veileder for miljørelaterte utilsiktede effekter og for overvåking av genredigerte organismer.
Originaltittel: Biosafety of Genome Editing Applications in Plant Breeding: Considerations for a Focused Case-Specific Risk Assessment in the EU
https://www.mdpi.com/2673-6284/10/3/10

Utsetting av GM-mygg i USA. nrk.no 12.05.21

I et amerikansk prøveprosjekt skal det settes ut 12000 genmodifiserte mygg på øyene Florida Keys for å bekjempe gulfeber. Gulfebermyggen overfører i tillegg til gulfeber også Zika og Denguefeber. Hvis prøveprosjektet går bra, er planen å sette ut 20 millioner mygg senere i år. Det er hunmyggen som stikker og sprer viruset til mennesker. Firmaet Oxitec har imidlertid laget en genmodifisert hannmygg som skal settes ut. Hannmyggen har fått satt inn et dødelig gen, som den ved formering overfører til neste generasjons hunmygg. Hunmyggene vil da dø på larvestadiet. Hannmyggen vil selv leve videre og kan fortsette å spre genet. Oxitec har arbeidet i 10 år for å få myggen godkjent for utsetting. Den 01.05.21 ble utsettingen godkjent av det amerikanske miljøvernbyrået EPA. Godkjenningen gjelder for utsetting av i alt 750 millioner mygg. Både lokalbefolkningen og miljøgrupper protesterer, og hevder at utsettingen er i strid med loven siden det ikke er gjort noen seriøs analyse av miljøfarene. (Dette dreier seg om en «gammel» GMO. Red.anm.)
Originaltittel: Setter ut 12.000 genmodifiserte mygg i Florida
https://www.nrk.no/urix/setter-ut-12.000-genmodifiserte-mygg-i-florida-for-a-bekjempe-sykdommer-1.15493256

Risikabelt med CRISPR på mennesker. abcnyheter 17.04.21/ gmwatch 13.04.21

Med utgangspunkt i det svært omdiskuterte kinesiske forsøket med å bruke CRISPR på menneskelige embryoer ropes det varsko mot slik virksomhet. I forsøket ble to tvillingjenter genredigert. Det viser seg nå at de har fått tilført versjoner av et nytt gen som høyst sannsynlig ikke finnes i noen andre mennesker. Dersom tvillingene får barn vil de ukjente genene videreføres til kommende generasjoner. Flere slike uhell har skjedd i sammenheng med genredigering av dyr, og har blant annet medført at kaniner ble tynnere og fikk dobbelt så lang tunge. Nylig gikk forskere ved Francis Crick Institute i London ut og advarte mot at slik genredigering av menneske-embryoer kan få uønskede konsekvenser.
Originaltittel:Genredigering: Forskersamfunnet fordømte «dypt rystende» studie – kan få uante konsekvenser
https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/helse/2021/04/17/195752353/forskersamfunnet-fordomte-dypt-rystende-studie-kan-fa-uante-konsekvenser

EU-parlamentet om GMO og tap av naturmangfold. europarl.europa.eu, 10.04.21

EU-parlamentet har nylig vedtatt en resolusjon om utviklingspolitikkens rolle knyttet til redusert naturmangfold i utviklingsland, som et ledd i å nå FNs bærekraftsmål. I resolusjonen understrekes det blant annet at bistand ikke skal brukes til å fremme genmodifiseringsteknologier i utviklingsland (avsnitt 28). Resolusjonen inneholder også et krav om å forby gendrivere (avsnitt 32), et krav parlamentet også fremmet i tilknytning til konvensjonen om biologisk mangfold (CBD).
Originaltittel: The role of development policy in the response to biodiversity loss in developing countries, in the context of the achievement of the 2030 Agenda A https://www.europarl.europa.eu/doceo/document/TA-9-2021-0404_EN.html
Mer informasjon om bærekraftsmålene er her: https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal

Genomredigering og påvirkning på økosystemet  enveurope.springeropen.com 26.03.21

En ny vitenskapelig publikasjon i tidsskriftet Environmental Sciences Europe viser at genredigerte organismer kan ha utilsiktede effekter ved utsetting i økosystemer. Publikasjonen bygger på funnene i et tysk vitenskapelig prosjekt om genmodifisering og miljø. Oljeplanten Camelina sativa har et seksdobbelt kromosomsett, og er brukt som eksempel på en polyploid plante som er genomredigert på minst mulig inngripende måte, ved SDN-1-teknologi. Men flere slike inngrep i et genom kan til sammen skape endringer av større omfang enn det som er mulig med konvensjonell foredling. Selv om endringene i genomet er tilsiktet, kan de i sum føre til utilsiktede endringer som kan forstyrre plantens oppbygning og metabolisme, noe som igjen kan påvirke plantens forsvarsmekanismer og samspill med andre organismer i økosystemet. Forfatter av artikkelen er Katharina Kawall (scientific coordinator Charité Berlin)
Originaltittel: genome-edited Camelina sativa with a unique fatty acid content and its potential impact on ecosystems
https://enveurope.springeropen.com/articles/10.1186/s12302-021-00482-2

Genredigering ved sprøyting på åkeren? ecowatch.com 09.03.21.

Sprøytemidlene det er snakk om inneholder et arvebærende stoff, interfererende RNA, kalt RNAi. RNA er en nukleinsyre som er sentral når cellen skal produsere proteiner etter oppskriften i DNA. RNAi har den effekten at viktige gener hos insektene blir satt ut av funksjon. Når RNAi sprøytes ut over bondens åkre vil insektene bli genredigert der og da, enten ved at de spiser sprøytede planter, eller ved at sprøytemiddelet blir tatt opp gjennom insektets overflate. Resultatet er at RNAi setter i gang en prosess i insektene som fører til at gener som er viktige for overlevelse ikke fungerer, og insektet dør. Det er reist tvil om sprøyting med RNAi vil virke selektivt nok mot skadeinsekter, og det er uttrykt bekymring for økologiske konsekvenser samt helsemessige påvirkninger hos mennesker og dyr generelt. Folk som jobber i landbruket anses som særlig utsatte. Bønder i USA vil snart kunne fylle sprøyteutstyret sitt med RNAi-sprøytemiddel.
Originaltittel: New Pesticides Will Modify Insect Genes: What Could Go Wrong?
https://www.ecowatch.com/pesticides-modify-insect-genes-2650992311.html

Hvordan vurdere virkningen av ulike mennskelige naturinngrep? online.ucpress.edu 17.03.21

Hensikten med artikkelen er å presentere en vei bort fra uproduktive beskrivelser av teknologi til å diskutere metoder for å identifisere viktige biologiske og sosioøkonomiske risikoer i komplekse matsystemer. Forfatterne (Jack A. Heinemann et al.) har skrevet en artikkel der de blant annet ser på hvordan ulike vurderinger av genmodifiserings-metoder kan få konsekvenser for valg av risikoanalyser. De kritiserer blant annet argumenter om at noen former for genredigering kan sammenliknes med naturlige mutasjoner. Artikkelen viser også at risikoen for uønskede hendelser kan øke, selv om genteknologien er blitt sikrere. Grunnen er at mange fler kan ta teknologien i bruk og at denne økningen i tempo og omfang fører til økt risiko.
Originaltittel: Differentiated impacts of human interventions on nature: Scaling the conversation on regulation of gene technologies
https://online.ucpress.edu/elementa/article/9/1/00086/116462/Differentiated-impacts-of-human-interventions-on

Risikabelt å genredigere menneskelige embryo. forskersonen.no 06.03.21

Innen humanmedisin har man sett for seg at genredigering med CRISPR kunne brukes på menneskelige embryo for å redigere bort sykdomsgener. Genredigering blir ofte beskrevet som «klipp og lim». Det har til nå vært mest fokus på klippingen (bruddet), som skjer på det stedet i DNA der forskeren ønsker. Det viser seg at det er mer usikkerhet omkring limingen (det som skjer når bruddet limes sammen igjen). En stor internasjonal forskergruppe (Zuccaro MV, et al.) har funnet ut at timingen for redigeringen (hvor i utviklingen cellen befinner seg) påvirker resultatet. Det er også avgjørende for limingen hvordan klippingen er utført og hva slags celler som redigeres. I den omtalte studien prøvde forskerne å genredigere med CRISPR i embryoer for å rette opp feil i et gen (DNA) som fører til medfødt blindhet.  Genredigeringen viste seg å gi alvorlige utilsiktede skader i DNA, også på andre geners oppbygning. Disse genskadene vil følge cellen gjennom videre celledelinger og vekst og forskerne advarer mot at de kan gi fatale skader i organismen senere i livet. Hvorfor klipping i genmateriale ikke repareres (limes) som ønsket vet man ennå ikke. En ny form for CRISPR som bare kutter den ene DNA-tråden (tidligere omtalt i nyhetsbrevet som «prime editing») kan muligens redusere faren for utilsiktede genskader i reparasjonsprosessen. Her gjenstår det mye forskning.
Original tittel: Vil vi redigere genene til ufødte barn?
https://forskersonen.no/etikk-genetikk-genteknologi/vil-vi-redigere-genene-til-ufodte-barn/1816804

Nytt analyseverktøy finner flere skader i genomet ved CRISPR-bruk. gmwatch 20.02.21

Kinesiske forskere (Mengzhu Liu et al.) har nylig funnet at genredigering med CRISPR forårsaket omfattende ødeleggelser i genomet som man før har hatt små muligheter for å oppdage. I studien har forskerne tatt i bruk en sekvenseringsmetode kalt PEM-seq. Metoden bruker et nytt computerprogram som gjør det mulig å analysere dypere enn med tidligere programmer. Ved genredigering med CRISPR kutter gensaksen begge DNA-trådene. Det er cellens egne reparasjonsmekanismer som reparerer bruddet, og det er i denne prosessen at det oppstår mange utilsiktede endringer i hele genomet, ikke bare på bruddstedet. Det er tidligere kjent at gensaksen i CRISPR-metoden kan lage endringer utenfor målstedet (kalt «off-target»). Det nye er at også reparasjonsmekanismen lager til dels store endringer i genomet andre steder enn på bruddstedet. Ved hjelp av PEM-seq kan man nå oppdage slike skader i genomet som har oppstått som et biprodukt av cellens egen reparasjon av CRISPR-bruddet. Forskerne mener PEM-seq kommer som et viktig tillegg til sekvenseringsmetoder som alt er i bruk. Studien er så nylig publisert at den ennå ikke er ferdig fagfellevurdert. De kinesiske forskerne har jobbet med mus og mennesker. Den London-baserte forskeren Dr. Michael Antoniou peker på at dyr og planter har de samme reparasjonsmekanismene etter CRISPR-induserte brudd i DNA. Ut fra dette mener han at all analyse av genredigerte planter som er gjort til nå må revurderes ved hjelp av det nye verktøyet PEM-seq for å få et komplett bilde av ødeleggelser i hele genomet som følge av genredigering.
Originaltittel: New analytic tool reveals masseiv DNA damage caused by CRISPR/Cas9 editing
https://gmwatch.org/en/news/archive/2021-articles2/19732-new-analytical-tool-reveals-massive-dna-damage-caused-by-crispr-cas9-gene-editing

Hva man må ta hensyn til ved endring av genomet. taylorfrancis.com 2020

Professor Kaare Magne Nielsen drøfter i en artikkel viktige hensyn knyttet til bruk av nye teknikker for endring av arvemateriale. Han viser blant annet til at samme teknikk kan brukes til veldig ulike endringer i genomet, både tilsiktede og utilsiktede. Det vil også kunne være ulike erfaringer knyttet til trygg bruk, noe man også må ta hensyn til. Hvilke hensyn som er relevante mener Nielsen må vurderes fra sak til sak. En av teknikkene han drøfter er gendrivere, som har til formål å spre seg til ville populasjoner. Gendriverne er blant annet tenkt brukt til å utrydde populasjoner av smittebærere som malariamygg. Nielsen viser hvor krevende det kan være å få god nok kunnskap om virkningene på økosystemet ved utsetting, ikke minst knyttet til spredning i og mellom populasjoner over tid.
Nielsens artikkel inngår i boka «Area-Wide Integrated Pest Management». Boka omhandler mange sider ved skadebekjempelse og er redigert av Jorge Hendrichs, Rui Pereira, og Marc J.B. Vreysen. Nielsen er prodekan for innovasjon og tverrvitenskapelige utdanningsprogrammer ved OsloMet og medlem av Genteknologiutvalget.
Originaltittel: New Molecular Genetic Techniques: Regulatory and Societal Considerations
https://www.taylorfrancis.com/chapters/oa-edit/10.1201/9781003169239-36/new-molecular-genetic-techniques-regulatory-societal-considerations-nielsen?context=ubx&refId=ff2e0b43-63ab-4021-94eb-d05ae38cafd9