Redaktører: Aina Bartmann og Sidsel Børresen
Saker denne gangen
- Rapport om deteksjonsmetoder utgitt av BfN
- Arla gir midlertidig unntak fra kravet om GMO-fritt fôr
- Betyr krigen i Ukraina at det blir for lite GMO-fritt fôr?
- Genredigering er ikke det samme som naturlig mutering
- Økte avlinger med GMO
- Ny GMO-merking i USA
- India unntar organismer fra GMO-regelverket
- Kan egg fra genredigerte høner komme på markedet i EU uten regulering?
- Dekkvekster mer effektivt enn sprøytemidler
|
|
Sak 1: Rapport om deteksjonsmetoder utgitt av BfN (Bundesamt für Naturschutz) (bfn.de 622/2022)
Godkjenning av en GMO i EU krever at den kan detekteres og identifiseres. Det må finnes metoder for dette, og disse må kunne anvendes i medlemslandenes laboratorier. Landene har ansvaret for å føre kontroll med forekomst av GMO-er, spesielt i mat og fôr. For genredigerte organismer med små endringer i DNA (punkt-mutasjoner) er deteksjon spesielt utfordrende. I en grundig rapport utgitt av det tyske miljødirektoratet BfN tas det utgangspunkt i de metodene som allerede finnes for detektering av «gamle» GMO-er. De konkluderer med at detektering, også av punktmutasjoner, er mulig med eksisterende utstyr i dagens kontroll-laboratorier. Den viktigste forutsetningen er nøyaktig informasjon om hvilken genetisk endring som er gjort i den aktuelle organismen.Forfatterne av rapporten mener slik informasjon bør samles for offentlig bruk i en database som administreres av internasjonale organisasjoner. For å utvikle laboratoriemetoder er det nødvendig å få referansemateriale fra selskapet som søker godkjenning. Det er også viktig med hensyn på kontroll. Hvis dette er vanskelig, kan nøyaktig informasjon om endret DNA-sekvens være et alternativ. Det er behov for forskning når det gjelder metodeutvikling, for hvordan selve genredigeringen skal beskrives og for å utvikle databaser for langvarig bruk i kontrollaboratoriene. Slik forskning må finansieres av europeiske forskningsprogrammer, og ha sitt mandat gjennom eksisterende organisasjoner (JRC og EFSA).
Rapporten som er skrevet på tysk, men med et engelsk sammendrag er her (hentet 4.4.22.): https://www.bfn.de/sites/default/files/2022-02/Skript622.pdf |
|
Sak 2: Arla gir midlertidig unntak fra kravet om GMO-fritt fôr (LandbrugsAvisen 18.03.22)
I motsetning til norsk landbruk har det internasjonale meieriselskapet Arla importert betydelige mengder GMO-frie råvarer fra Russland og Ukraina. De har derfor sett seg nødt til å gi en midlertidig dispensasjon fra kravet om at alt fôr skal være GMO-fritt, med virkning fra 1. april. Arla-medlemmer som tar i bruk GMO i fôret mister merprisen, men blir ikke utestengt. Det drøftes nå regler for karantenetid mm.
Mer om saken her (hentet 4.4.22.): https://landbrugsavisen.dk/arla-giver-nu-dispensation-fra-krav-om-non-gmo-foder |
|
Sak 3: Betyr krigen i Ukraina at det blir for lite GMO-fritt fôr? (nrk.no 30.03.22)
Krigen i Ukraina vil sannsynligvis påvirke verdens kornmarkeder både når det gjelder volum og pris. Hvilke følger krigen kan ha på matområdet på kort og lang sikt er foreløpig uklart. I Norge har professor Ole Gjølberg ved Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet uttalt til NRK at både EU og Norge kan komme til å måtte gi opp den restriktive GMO-politikken, noe han ønsker velkommen.Norges Bondelag peker derimot på at det ikke er snakk om akutte forsyningsproblemer. Norsk landbruk importerer i hovedsak GMO-fri soya fra Brasil, gjennom selskapet Denofa. Bodhild Fjelltveit, nestleder i Norges Bondelag sier i en kommentar til NRK at det blir helt feil å bruke en akutt og uoversiktlig situasjon til å gjøre endringer på et så viktig politikkområde.
Mer om saken her (hentet 4.4.22.): https://www.nrk.no/norge/ukraina-krigen-utfordrer-norges-nei-til-genmodifisert-mais-1.15912337 |
|
Sak 4: Genredigering er ikke det samme som naturlig mutering (testbiotech.org/cban.ca, mars 2022)
Det foregår en debatt omkring regulering av genredigerte organismer i EU, og også i Canada. Forslag om å unnta visse genredigerte organismer fra regulering baserer seg i stor grad på en oppfatning om at genredigerte mutasjoner kunne ha oppstått naturlig, og at foredling ved hjelp av genredigering ikke er forskjellig fra konvensjonell foredling.Det uavhengige tyske instituttet Testbiotech og det canadiske nettverket CBAN har i fellesskap gått igjennom vitenskapelig litteratur som omhandler utilsiktede effekter av genredigering. De finner at oppfatningen om likhet mellom genredigerte og naturlig forekommende mutasjoner ikke er vitenskapelig basert. Med genredigering har man tilgang til områder i cellens genom som ellers er beskyttet mot å mutere, og redigeringen har et uforutsigbart potensiale til å overstyre cellens reparasjonsmekanismer og backup-systemer. Den vitenskapelige litteraturen viser også at genredigering kan forårsake gjennomgripende endringer i planters og dyrs genomer uten at fremmed DNA er satt inn. Dette gjelder spesielt ved bruk av gensaks, som for eksempel CRISPR/Cas. Forandringene i genomet ved genredigering er dessuten mer omfattende enn det som er registrert med tidligere metoder.Testbiotech og CBAN mener disse funnene medfører behov for nye typer risikovurdering ved bruk av genredigering, og denne må være uavhengig og påbudt. Hvis ikke krav om dette blir tatt inn i reguleringen, mener de at genredigerte organismer kan sette økosystemer og matproduksjon i fare. Rapporten har ca 70 referanser.
Mer om saken her (hentet 4.4.22): https://cban.ca/wp-content/uploads/New_GE_unintended_effects.pdf |
|
Sak 6: Ny GMO-merking i USA (The Washington Post 01.04.22)
Landbruksdepartementet i USA (USDA) innfører en ny merkeordning for GMO, til erstatning for ulike merkeordninger i delstatene. Den nye føderale merkeordningen innebærer at genmodifisert enten skal merkes som «bioengineered» eller at det oppgis en QR-kode eller et telefonnummer der man kan få mer informasjon om maten.Landbruksdepartementet begrunner merkeordningen med at man nå får en felles merkeordning for hele landet. Kritikere mener at merket innfører et begrep forbrukere ikke er kjent med. Endringen vil også kunne gjøre informasjon mindre tilgjengelig for de som ikke bruker QR-koder.
Mer om saken her (hentet 4.4.22): https://www.washingtonpost.com/business/2022/01/01/usda-bioengineered-food-rules/#CEJNGNFJVRDINNQWQ2TPUJITFA |
|
Sak 7: India unntar organismer fra GMO-regelverket (Hindustan Times 31.03.22)
GMO-er der det ikke er tilført DNA utenfra skal nå unntas fra deler av reguleringen i India. For noen typer organismer er det ikke tilført genmateriale fra andre organismer som en del av genmodifiseringen. Disse organismene, omtalt som SDN-1 og SDN-2, skal nå unntas fra deler av gmo-regelverket i India. Dette innebærer blant annet at slike GMO-er ikke lenger trenger godkjennelse av Indias ekspertorgan, GEAC. GEACs oppgave er å vurdere forslag om utsetting av genmodifiserte organismer i naturen, inkludert feltforsøk.Hindustan Times viser til kritikk som hevder at endringen er uvitenskapelig og risikofylt. Bomull er i dag den eneste genmodifiserte planten som dyrkes kommersielt, men denne planten er er transgen og vil dermed ikke omfattes av regelendringen.
Mer om det her (hentet 4.4.22): https://www.hindustantimes.com/india-news/rules-relaxed-for-some-gene-edited-plants-organisms-101648665945313.html |
|
Sak 8: Kan egg fra genredigerte høner komme på markedet i EU uten regulering? (testbiotech.org 04 03.22)
Skal egg fra genredigerte verpehøner behandles som GMO? Hønenes genom er endret med CRISPR slik at hannkyllinger dør på et tidlig stadium, og ikke blir klekket. Hunnkyllinger antas å utvikle seg normalt, og kan brukes som verpehøner. En søknad om patent fra de israelske utviklerne er allerede registrert. De hevder at teknologien er 100% trygg, og at det ikke er brukt noe fremmed DNA i genredigeringen. I et brev til det tyske matsikkerhetskontoret la EU-kommisjonen opp til at slike høner og deres egg ikke trengte regulering som GMO, det vil si ingen risikovurdering eller merking. Den tyske bondeorganisasjonen AbL fanget opp saken, og offentliggjorde den. Testbiotech viser til nyere forskning som viser betydningen av at avkom etter GM-dyr også blir underlagt regulering.
Mer om saken her (hentet 4.4.22): https://www.testbiotech.org/en/news/new-ge-deregulated-through-backdoor |
|
Sak 9: Dekkvekster mer effektivt enn sprøytemidler (phys.org.01.04.22)
Planting av dekkvekster kan være mer effektivt enn sprøytemiddel mot skadeinsekter viser en studie fra USA. Forskere ved Pennsylvania State University mener at det beste middelet mot skadeinsekter kan være å legge til rette for insektene naturlige fiender i forma av dekkvekster. Dekkvekster brukes ofte for bedre jordhelse og for å unngå erosjon, men kan også være leveområde for naturlige fiender av skadeinsekter. Det innebærer at man kan redusere skadeomfanget uten bruk av sprøytemidler, midler som også kan redusere bestanden av andre insekter enn skadegjøreren. Forskerne testet ulike metoder for å bekjempe skadegjørere og konkluderte med at dekkvekster ga en bedre beskyttelse av mais og soya enn sprøytemidler.I dag er GMO-planter i hovedsak genmodifisert for å tåle sprøytemidler, deriblant glufosinat-ammonium, et sprøytemiddel som ikke er tillatt brukt i Norge. Bruk av dekkvekster kan dermed være et miljøvennligere alternativ, ikke minst i områder der sprøytemiddelbruken er utbredt.
Mer om saken her (hentet 4.4.22): https://phys.org/news/2022-04-crops-effective-insecticides-pests.html?utm_source=nwletter&utm_medium=email&utm_campaign=daily-nwletter |
|
|
|
