Saker i dette nyhetsbrevet:
- Kritikk av studie som viser økt risavling ved bruk av GMO
- Ny forskning for å hindre at ønskede gener går tapt i avl/foredling
- Metode fra 2021 reduserer risiko ved bruk av CRISPR
- EU-parlamentets tenketank med GMO-rapport
- Høring om GMO-regulering
- Er naturlige «selfish genetic elements» (SGEs) gendrivere?
Nytt om GMO er en nyhetstjeneste opprettet av GMO-nettverket.
Redaktør: Aina Bartmann. Faglig rådgiver: Sidsel Børresen |
|
| Sak 1: Kritikk av studie som viser økt risavling ved bruk av GMO (Science 22.07.22)
En studie av en genmodifisert ris viser økte avlinger sammenlignet med tilsvarende konvensjonell sort. Dette funnet kritiseres av en doktorgradsstudenten Merritt Khaipho-Burch i en tråd på Twitter. For det første viser hun til at studien er gjennomført på en rissort (Nipponbare) som ikke dyrkes kommersielt, men brukes i forskning. Nipponbare er en såkalt modellplante. Avlingen fra genmodifiserte Nipponbare er dermed mye lavere enn for kommersielle varianter. Khaipho-Burch skriver også at testen er utført på mange færre planter enn det som er vanlig ved feltforsøk.Merritt Khaipho-Burch peker også på at slike studier kan få større oppmerksomhet enn de fortjener, noe en nyhetsartikkel i Science med tittelen «Supercharged biotech rice yields 40% more grain» kan tyde på. I nyhetsartikkelen vises det til at Nipponbare brukes til forskning, men ikke at avlingen fra denne risen er lavere enn varianter som brukes av risbønder.
Merritt Khaipho-Burch får støtte for sin kritikk på Twitter, blant annet fra professor Pam Ronald ved University of California Davies. Ronald skriver at twittermeldingene fra Merritt Khaipho-Burch «is an important thread- especially for us molecular biologists interesting in improving yield. We need to set up quality field trials to accurately assess yields. Consulting with plant breeders will help.»
Studien i Science fra Wei m.fl. finnes her: https://www.science.org/doi/10.1126/science.abi8455
Merritt Khaipho-Burch sin twittertråd er her: https://twitter.com/MerKhaiBurch/status/1553072144426405889
Nyhetsartikkelen i Science er her: https://www.science.org/content/article/supercharged-biotech-rice-yields-40-more-grain
Pam Ronalds twittertråd er her: https://twitter.com/pcronald/status/1553114555814817792 |
|
| Sak 2: Ny forskning for å hindre at ønskede gener går tapt i avl/foredling (phys.org 20.09.22)
I kjønnet formering foregår det en utveksling mellom foreldre-organismenes arvemateriale. Dette fører til at avkommet får en ny miks av egenskaper. Vi får en genetisk variasjon, som anses som viktig i naturen. For avlsarbeid er utvekslingen av genetisk materiale et problem som fører til at man ofte må foreta flere tilbakekrysninger for å bli kvitt uønskede egenskaper som fulgte med ved dannelsen av kjønnscellene. Dette problemet har forskere ved Karlsruhe Institute of Technology (KIT) forsøkt å omgå ved å invertere (snu) opptil ni tideler av DNA i kromosomet når kjønnscellene dannes. Til dette bruker de CRISPR. De genene som ligger på det inverterte området vil være «usynlige» for genetisk utveksling, og vil bli videreført uforandret. Forskerne mener man slik kan få styring med hvilke gener som havner hos det aktuelle avkommet, og derfor hvilke egenskaper dette individet får. De viser til at inversjoner i liten skala også forekommer som naturlige strukturelle mutasjoner.
Studien er publisert i Nature Plants med førsteforfatter Michelle Rönspies og er her: https://www.nature.com/articles/s41477-022-01238-3
Studien er også omtalt her: https://phys.org/news/2022-09-invisible-chromosomes-packages-positive-traits.html?utm_source=nwletter&utm_medium=email&utm_campaign=daily-nwletter |
|
| Sak 3: Metode fra 2021 reduserer risiko ved bruk av CRISPR (nature.biotechnology 09.12.21)
I den opprinnelige CRISPR-metoden kutter den genetiske saksen begge DNA-trådene. Ulempen med doble DNA-kutt er at det ofte oppstår utilsiktede konsekvenser når cellen skal reparere disse kuttene. Et team ledet av forskere ved Harvard og Broad Institute har utviklet en ny CRISPR-basert genredigeringsstrategi som gjør det mulig å manipulere større deler av DNA i humane celler uten å kutte i begge DNA-trådene. Da er sannsynligheten for utilsiktede endringer mindre. Metoden kalles dobbel primærredigering (twin prime editing). Med denne metoden greide forskerne å få satt inn hele gener på mer enn 5000 basepar på ønsket sted i det menneskelige genomet. Metoden kan derfor trolig brukes innen genterapi til å korrigere store, strukturelle genfeil.
Studien er publisert i Nature Biotechnology med førsteforfatter Andrew V. Anzalone og er her: https://www.nature.com/articles/s41587-021-01133-w
Studien er også omtalt i Genialt. Mer om det her: https://www.gmonettverket.no/nyheter/dobbel-primaerredigering/
Studien er også omtalt her: https://news.harvard.edu/gazette/story/2021/12/new-technique-enables-manipulation-of-large-dna-segments/ |
|
| Sak 4: EU-parlamentets tenketank med GMO-rapport (EPRS juni 2022)
EU-parlamentets egen tenketank, European Parliamentary Research Service (EPRS), har vurdert genredigerte GM-planter. I rapporten hevdes det at planter genmodifisert ved hjelp av genredigeringsmetoden CRISPR ikke skiller seg fra planter endret ved konvensjonell avl, bortsett fra hvis det settes inn transgener.EPRS skriver også at ikke-intenderte mutasjoner innimellom kan oppstå når man bruker CRISPR. I tillegg står det at CRISPR «builds upon knowledge and understanding of the role and function of specific genes in a crop. When such knowledge is available and a desired trait can be achieved by a targeted change, genome editing is a more efficient way to introduce that change, compared with other breeding technologies».
Det pekes i rapporten også på at det kan være uenighet om fordeler og ulemper ved bruk av genredigering, blant annet fordi det kan være vanskelig å skille mellom genmodifiserte og konvensjonelle planter. Dette kan være en utfordring for bønder som ikke bruker genmodifiserte planter, deriblant økologiske bønder. EU har et mål om at 25 % av det dyrkede arealet skal være økologisk, noe som kan innebære at dette problemet kan bli betydelig.
Mer om rapporten her: https://www.europarl.europa.eu/thinktank/en/document/EPRS_IDA(2022)690194
Rapporten kan leses her: https://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/IDAN/2022/690194/EPRS_IDA(2022)690194_EN.pdf |
|
| Sak 5: Høring om GMO-regulering (EU-kommisjonen september 2022)
EU-kommisjonen har gjennomført en høring knyttet til sin konsekvensutredning av GM-planter der det ikke er tilført arvestoff (SDN-1 og SDN-2) eller der det tilførte arvestoffet er uendret og kommer fra en kryssbar art (cisgen). Det kom inn omtrent 2 300 høringssvar. GMO-nettverket leverte også et høringssvar som det lenkes til under.Nesten 80 % av de som har levert høringssvar, krysset av på at dagens GMO-regelverk ikke er tilfredsstillende. Mer en 65% av innbyggere i og utenfor EU krysset av på dette alternativet. Det samme gjaldt for forskningsinstitusjoner, næringslivsorganisasjoner, bedrifter og offentlige myndigheter. Omtrent 20 % krysset av på alternativet om at dagens GMO-regulering er tilfredsstillende. Mer en 65% av miljøorganisasjonene hadde krysset av på dette alternativet. Det samme gjaldt over halvparten av NGO-ene og forbrukerorganisasjonene.
De aller fleste vil fortsatt at det gjennomføres risikovurdering av disse genmodifiserte plantene. Kun 13 % svarte at det ikke var behov for risikovurdering i det hele tatt, mens 27% svarte at det ikke var behov for risikovurdering hvis plantene også kunne ha blitt produsert ved konvensjonell avl eller ved «tradisjonell» mutagenese. Av de som ønsket risikovurdering av alle plantene var det ulike syn på hva en slik vurdering bør inneholde.
Mer om høringen, inkludert oppsummering av høringssvarene er her: https://ec.europa.eu/info/law/better-regulation/have-your-say/initiatives/13119-Legislation-for-plants-produced-by-certain-new-genomic-techniques/public-consultation_en
GMO-nettverkets høringssvar er her: https://www.gmonettverket.no/wp-content/uploads/2022/07/GMO-Network-Norway-_Submission-consultation-220722.pdf |
|
| Sak 6: Er naturlige «selfish genetic elements» (SGEs) gendrivere? (pnas.org 18.11.20 og 15.08.22)
Gendrivere har blitt muliggjort av genredigeringsteknologien CRISPR. Ved bruk av gendrivere vil alle avkom i neste generasjon arve det ønskede genet (naturlig nedarving er 50%, red.anm.). Gendrivere basert på genredigeringsteknologi gjør det i teorien mulig for første gang å modifisere alle variantene av et gen i så godt som alle individer i en vill populasjon. Gendrivere vil på denne måten sette naturlig evolusjon ut av spill. Et nettverk som forsker på gendrivere (Luke S. Alphey m.fl) mener at gendiver-teknologien har mye positivt å bidra med i samfunnet.I naturlig nedarving finnes såkalte SGEs (selfish genetic elements) som fører til at det arvelige elementet sprer seg raskere ved naturlig evolusjon enn andre arvelige elementer. Er dette da en «naturlig gendriver»? Gruppen til Alphey har i et debattinnlegg fremmet forslag om å rydde opp i terminologien omkring gendrivere, og foreslår at også naturlig forekommende SGE-er blir kalt gendrivere. Dette skaper debatt, og andre forskermiljøer (Mark A. Wells m.fl) mener en slik begrepsbruk vil tilsløre viktige forskjeller mellom SGE og CRISPR-produserte gendrivere. De peker spesielt på at risikoen ved teknologisk produserte gendrivere kan bli undervurdert og at de kan bli tatt i bruk uten tilstrekkelig risikovurdering på alle nivåer.
Alphey m.fl. sin artikkel er her: https://www.pnas.org/doi/full/10.1073/pnas.2020417117
Wells m.fl. sin artikkel er her: https://www.pnas.org/doi/10.1073/pnas.2201142119
Mer om forskernettverket for gendrivere er her: https://genedrivenetwork.org/about-us |
|
|
|
