Får verden en bindende naturavtale i Montreal i desember?
Mange kaller avtalen det skal forhandles om for en «Paris-avtale» for naturen, med henvisning til klimaavtalen.
Det biologiske mangfoldet forsvinner i alarmerende tempo. I 2011 vedtok FN ambisiøse mål for å sikre biodiversiteten, nedfelt i Aichi-målene.
Målene fra 2011 er dessverre ikke nådd, og presset for å oppnå konkrete resultater i det femtende partsmøtet i Montreal (CBD COP15) er derfor stort. Økologisk kollaps truer ikke bare naturen, men er også i ferd med å undergrave vår velferd og vår evne til å livnære oss på denne kloden.
GMO-nettverkets mandat er knyttet til genmodifiserte organismer. Vi har gitt følgende innspill som vi ber regjeringen arbeide for:
- Internasjonalt moratorium mot all utsetting av gendrivere. Et slikt midlertidig forbud skal ikke være til hinder for videre forskning i lukkede systemer.
- Internasjonale retningslinjer for risikovurdering av genredigerte organismer.
1. Internasjonalt moratorium mot all utsetting av gendrivere
Gendrivere skiller seg fra andre GMO-er ved at de er utviklet for å spre seg i naturen. Dette gjøres ved å øke sannsynligheten for at “a specific allele will be transmitted to offspring more efficiently than at the Mendelian ratio (higher than the natural 50% probability)”. Som oftest er hensikten å utrydde eller redusere bestander for å hindre sykdomsspredning eller annen skade.
Usikkerheten knyttet til utsetting er stor, ikke minst hvis gendrivere settes ut i et økosystem der det er få hindringer for ukontrollert spredning, eller hvis organismen som skal utryddes dekker store landområder. Denne usikkerheten understrekes også i NINA-rapporten «Gendrivere i naturen».
Utryddelse kan føre til negative endringer i økosystemet, blant annet ved at andre populasjoner med skadepotensial erstatter den som utryddes. Det kan også oppstå negative konsekvenser for andre arter i økosystemet, spesielt hvis arten som utryddes, er en nøkkelart.
Gendriverteknologien reiser en rekke juridiske problemstillinger, blant annet ved ukontrollert spredning over landegrenser. GMO-nettverket viser i den forbindelse til FN-konvensjonen om biologisk mangfold, der det er nedfelt bestemmelser om at ingen aktivitet skal kunne medføre skade på andre nasjoners landområde.
EU-parlamentet vedtok 16. januar 2020 å be kommisjonen og medlemsstatene om å arbeide for et globalt moratorium på COP15. EU-parlamentet ber om et midlertidig forbud mot all utsetting av gendrivere, også åpne feltforsøk.
Alternative løsningsstrategier
GMO-Nettverket mener det er viktig at spørsmålet om et moratorium ikke drøftes isolert, men i en politisk kontekst der også alternativer til gendrivere blir drøftet. På en del områder finnes det alternativer som fører til betydelige forbedringer, blant annet når det gjelder myggbårne sykdommer.
Et eksempel er kampen mot malaria der dødsraten er halvert siden årtusenskiftet. og hvor WHO nå anbefaler omfattende vaksinering. Et annet eksempel er bruk av en bakterie (Wolbachia) som finnes naturlig hos mange insektarter. Wolbachia reduserer myggens evne til å spre denguefeber. En studie fra 2021 viser en betydelig reduksjon i forekomsten av denguefeber ved hjelp av denne metoden.
GMO- nettverket mener at selv om utsetting av gendrivere potensielt kan bidra til å løse store utfordringer, er kunnskapen om mulige effekter for økosystemer og sosioøkonomiske forhold svært begrenset. Disse effektene kan være svært negative, blant annet fordi de kan vise seg å være irreversible. I tråd med føre-var-prinsippet bør derfor Norge arbeide for et internasjonalt moratorium mot all utsetting.
2. Internasjonale retningslinjer for risikovurdering av genmodifiserte organismer
Cartagenaprotokollen definerer Living Modified Organisms (LMO) som en organisme som har fått en ny kombinasjon av genetisk materiale ved bruk av moderne bioteknologi. Det er nært definisjonen av GMO i den norske genteknologiloven og i EUs utsettingsdirektiv (Direktive 2001/18). Både genteknologiloven og utsettingsdirektivets definisjoner av GMO omfatter alle genredigerte organismer. I tråd med dette ber GMO-nettverket Norge bidra til at det utvikles internasjonale retningslinjer for risikovurdering av genredigerte organismer innenfor Cartagenaprotokollen.
