Norges Bondelag klager inn tillatelse om å importere olje fra genmodifisert raps til fiskefôr.

I klagen vises det til at behandling av søknad om godkjenning av Aquaterra® har klare likheter med tilsvarende sak fra 2017, hvor regjeringen la ned forbud mot import av en genmodifisert maisplante. Aquaterra® er basert på rapsolje fra genmodifisert raps som inneholder et gen som gir toleranse for plantevernmidler med glufosinat-ammonium. Slike plantevernmidler er ikke tillatt brukt i Norge.

Saken omtales i Nationen der det fremkommer at både Norges Bondelag og Norsk-Bonde og Småbrukarlag er kritiske til Mattilsynets vedtak.

I klagen konkluderer Norges Bondelag med følgende:

«Norges Bondelag mener det er svært uheldig at Mattilsynet nå har godkjent Aquaterra®, tilsynelatende uten vurdering av forbrukerhensyn og miljøvennlig produksjon.
Saken har klare paralleller til behandlingen av mais 1507 i 2017 der regjeringen la ned forbud blant annet med henvisning til befolkningens verdigrunnlag og forhold i produksjonslandet. Det er  ingenting som  tilsier at verdigrunnlaget, og dermed dette forbrukerhensynet, påvirkes av om
produktet importeres til Norge er spiredyktig eller prosessert.
NOU-en om fremtidig regulering av GMO er forventet sendt på høring høsten 2023. Tatt i
betraktning at bærekraft og etisk forsvarlighet står helt sentralt i NOU-en mener vi søknaden bør stilles i bero til prosessen rundt ny regulering er avsluttet.
Aquaterra-søknaden har klare paralleller til saken om mais 1507, jfr. kongelig resolusjon av 2.juni 2017. Dette tilsier at denne saken bør behandles på regjeringsnivå.
På bakgrunn av det ovenstående ber Norges Bondelag derfor om at godkjenningen av Aquaterra® trekkes tilbake.»

Hele klagen kan leses her:
14_00172-85 Klage på Mattilsynets godkjenning av Aquaterra 969403_4_1 (1)

Bakgrunnen for klagen

Under gjengis deler av klagen.

I klagen vises det til at behandling av søknad om godkjenning av Aquaterra® har klare paralleller til mais 1507. Aquaterra® er basert på rapsolje fra genmodifisert raps som inneholder et gen som gir toleranse for plantevernmidler med glufosinat-ammonium. Slike plantevernmidler er ikke tillatt brukt i Norge. Maislinje 1507 har samme toleranse for glufosinat-ammonium.

Forbudet mot omsetning av maislinje 1507 ble fattet ved Kongelig resolusjon 02.06.2017 –
Endring av forskrift om forbud mot omsetning i Norge av bestemte genmodifiserte produkter.
Noen sentrale utdrag fra vedtaket:
«I sin vurdering fra 2014 konkluderte VKM med at maislinje 1507 er vesentlig lik
ikkemodifisert mais, med unntak av de innsatte egenskapene. Når det gjelder helserisiko,
viste VKM til fôringsstudier med maislinje 1507 på ulike forsøksdyr, som ikke tyder på
negative effekter. VKM vurderte at det er lite trolig at de innsatte egenskapene vil virke
toksisk(giftig) eller allergent (som forårsaker allergier) i mat eller fôr. Samtidig påpekte
VKM kunnskapsmangler når det gjelder effektene av giftstoffet Cry på vannlevende
organismer, men mente likevel at en eventuell eksponering av denne giften på slike
organismer vil være marginal i Norge ved bruk av maislinjene til de aktuelle
bruksområdene fôr og industriell prosessering. VKMs vurdering ble støttet av
Mattilsynet i 2015.»
Og:
«Miljødirektoratets helhetlige anbefaling er gjort med utgangspunkt i
genteknologilovens samlede vurderingskriterier helse, miljø, bærekraft, samfunnsnytte
og etikk. Miljødirektoratet anbefalte 5. april 2016 at det ikke nedlegges forbud mot
maislinje 1507 i Norge, men at import til industriell prosessering og fôr skal være tillatt.
Miljødirektoratet konkluderte at maislinje 1507 er like trygg som annen mais i fôrvarer
og at den ikke vil utgjøre noen økt miljørisiko ved tiltenkt bruk. Mais har svært
begrensede overlevelsesmuligheter og mangler spredningsevne i Norge på grunn av våre
kalde vintre. I sin vurdering av samfunnsnytte, bærekraftig utvikling og etisk
forsvarlighet, anser Miljødirektoratet at det ikke er kommet fram opplysninger om
maislinjens egenskaper, framstilling eller bruk som er av en slik karakter at det bør
nedlegges forbud etter genteknologiloven.»
Klima- og miljødepartementet og Regjeringen kom allikevel til en annen konklusjon:
«KLD legger vekt på produksjonsregimet ved dyrking av mais 1507 i
produksjonslandene. Glufosinat-ammonium, som maislinjen er gjort resistent mot, har
helseklassifisering for både akutte og kroniske skadevirkninger på pattedyr, herunder
forplantningsevne og fosterutvikling. Dette plantevernmiddelet ble trukket fra det norske
markedet i 2008 på grunn av negative helse- og miljøeffekter. En eventuell import av
maislinje 1507, framstilt ved bruk av glufosinat-ammonium i et annet land, blir oppfattet
som etisk problematisk og ikke bærekraftig av anselige brukergrupper i Norge. KLD
viser her til den tidligere omtalen av befolkningens verdigrunnlag, der det blant annet
framgår at solidaritet med bønder i u-land og etablering av bærekraftige
produksjonssystemer i landbruket er forhold som tillegges vekt av den norske
befolkningen i spørsmål om GMO. Etter KLDs skjønn er det tilstrekkelig grunnlag for å
nedlegge forbud mot maislinje 1507 basert på de etiske hensynene alene i denne saken.»
Regjeringen tilla med andre ord de etiske hensynene større vekt enn VKM og Miljødirektoratet.

Gjeldende lovverk og praksis

Prosesserte GMO-er behandles i Norge under matloven, mens levende GMO-er behandles under
genteknologiloven. Mattilsynets vedtak om å godkjenne rapsoljen Aquaterra® er historisk. Det er
første gang det er gitt ordinær godkjenning til import av en GMO beregnet til matproduksjon
under matloven.
3 av 3
Matloven har ikke de samme kravene til bærekraft, samfunnsnytte og etikk som
genteknologiloven. Men i matlovens formål § 1 lyder det: «Formålet med loven er å sikre
helsemessig trygge næringsmidler og å fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn langs hele
produksjonskjeden, samt ivareta miljøvennlig produksjon.»

NOU om fremtidig regulering av genteknologi

Genteknologiutvalget ble nedsatt av Kongen i statsråd 13.10.2020. Det ble vurdert at
kunnskapsgrunnlaget for lovverket som regulerer genmodifiserte planter, dyr og mikroorganismer
måtte oppdateres. Fra mandatet:
«Utvalet skal oppdatere kunnskapsgrunnlaget i Noreg. Utvalet sitt arbeid skal gjere
befolkninga, næringslivet og det offentlege meir medvetne om teknologien, potensial til å
bidra til ei positiv samfunnsutvikling, etiske dilemma, utfordringar og vegval. Det er
viktig før styresmaktene stakar ut den vidare kursen innanfor helse- og miljøteknologi,
industri- og matproduksjon.»
Og:
«Beskrive koplingar mellom GMO-lovverket og reguleringa av genmodifisert mat og fôr
langs heile verdikjeda frå produsent til forbruker, peike på eventuelle styrkar og
svakheiter.»
Utvalget la fram sin innstilling i juni 2023, og den forventes å komme på høring høsten 2023.
Utvalget var delt i sin innstilling, men både flertallet og mindretallet løfter frem behovet for å sikre
tilstrekkelig hjemmel i matloven slik at etisk forsvarlighet kan vektlegges ved søknadsbehandling.

Norges Bondelag skriver videre i sin konklusjon:

NOU-en om fremtidig regulering av GMO er forventet sendt på høring høsten 2023. Tatt i betraktning at bærekraft og etisk forsvarlighet står helt sentralt i NOU-en mener vi søknaden bør stilles i bero til prosessen rundt ny regulering er avsluttet.