Vi oppfordrer alle til å sende inn høringssvar på de temaene i NOU-en som er relevante for dere.
Høringsfristen er 22. februar. Det finnes mer informasjon om høringen her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/offentlig-horing-av-nou-2023-18/id3014424/

Temaer:

1. GMO-definisjon
2. GMO og risiko
3. GMO – åpenhet og tillit
4. GMO og patenter

 1: GMO-definisjon 

Dette notatet redegjør for definisjonen av GMO dagens regelverk, samt forslag til endringer i Genteknologiutvalgets innstilling Genteknologi i en bærekraftig fremtid.

Dagens definisjon av GMO omfatter mikroorganismer, planter og dyr som har fått sitt arvestoff endret gjennom gen- eller celleteknologi, herunder genredigering. Definisjonen omfatter ikke mennesker. Det er ikke noe krav hverken i Norge eller EU om at genetiske endringer skal være permanente eller arvelige. Norge er forpliktet etter EØS-avtalen til å følge GMO-definisjonen i EU. GMO-definisjonen i EU er nedfelt i EUs utsettingsdirektiv, artikkel 2-2.

Mindretallet i genteknologiutvalget foreslår at alle organismer som i dag er definert som GMO i Norge og EU fortsatt skal være det. Mindretallet foreslår videre at det legges til rette for å tilpasse norsk lov ved eventuelle endringer av GMO-definisjonen i EU. Mindretallet foreslår videre en oppdatering av GMO-definisjonen i tråd med den teknologiske utviklingen. Det betyr at ordlyden i genteknologiloven endres til også å omfatte genmodifiserte organismer der det ikke er tilført fremmed arvestoff.

Flertallet i genteknologiutvalget har to forslag til omfattende endringer i GMO-definisjonen. Det ene er at genmodifiserte organismer der de genetiske endringene ikke er arvbare skal unntas fra GMO-regelverket. I tillegg anbefaler flertallet å dele genmodifiserte organismer med arvbare genetiske endringer i to hovedkategorier. Den ene, PB, er organismer der den genetiske endringen har skjedd innenfor artens genpool. Den andre hovedkategorien, GMO, er organismer der den genetiske endringen har skjedd utenfor artens genpool. Skillet mellom PB og GMO innebærer også ulike krav til risikovurdering og til sporing merking mm, se nærmer omtale sak 2 og 3 i dette nyhetsbrevet.

Notatet inneholder også GMO-nettverkets vurdering av en del av forslagene i NOU-en
Mer informasjon om innholdet og notatet finnes her:
https://www.gmonettverket.no/nyheter/nou-notat-1-24-om-gmo-definisjoner/

Sak 2: GMO og risiko 

Dette notatet redegjør for helse- og miljørisikovurdering og risikohåndtering i dagens GMO-regelverk, samt forslag til endringer i Genteknologiutvalgets innstilling Genteknologi i en bærekraftig fremtid. 

Mindretallet i i utvalget mener alle genmodifiserte organismer som defineres som GMO i Norge og EU må gjennomgå en uavhengig risikovurdering. Mindretallet mener videre at det kan foretas forenklinger ved å utvikle et felles kunnskapsgrunnlag, og peker på at det krever større åpenhet om forskningsresultater. Regelverket må være fleksibelt og ta høyde for den teknologiske utviklingen, i tråd med anbefalinger fra VKM og EFSA. I tillegg understreker mindretallet viktigheten av at GMO-er kan spores. Sporbarhet er avgjørende for å kunne overvåke virkningene  både for helse hos mennesker og dyr, og for effekter i økosystemene. 

Flertallet i genteknologiutvalget foreslår at genmodifiserte organismer der de genetiske endringene ikke er arvbare skal unntas fra GMO-regelverket og dermed heller ikke risikovurderes. I tillegg anbefaler flertallet å dele genmodifiserte organismer med arvbare genetiske endringer i to hovedkategorier. Den ene, PB, er organismer der den genetiske endringen har skjedd innenfor artens genpool. PB-organismer skal enten ikke risikovurderes (nivå 1) eller gjennomgå en forenklet vurdering (nivå 2). I tillegg bortfaller krav til sporing, overvåking og merking for alle PB-organismer.

Den andre hovedkategorien, GMO, er organismer der den genetiske endringen har skjedd utenfor artens genpool. GMO skal enten gjennomgå en forenklet vurdering (nivå 3) eller en full risikovurdering i tråd med dagens regelverk (nivå 4) For alle PB-organismer bortfaller krav til sporing, overvåking og merking. Det skal fortsatt være krav til sporing, overvåking og merking for alle GMO-er.

Notatet inneholder også GMO-nettverkets vurdering av en del av forslagene i NOU-en
Mer informasjon om innholdet og notatet finnes her: 
https://www.gmonettverket.no/nyheter/nou-notat-2-24-risiko/

Sak 3: GMO – åpenhet og tillit 

Dette notatet redegjør for tiltak knyttet til åpenhet og tillit i dagens GMO-regelverk, samt forslag til endringer i Genteknologiutvalgets innstilling Genteknologi i en bærekraftig fremtid.

Mindretallet i genteknologiutvalget anbefaler å opprettholde kravet til åpen høring knyttet til alle søknader om utsetting av GMO. I tillegg foreslår mindretallet nye tiltak for økt åpenhet med sikte på å bygge et bedre kunnskapsgrunnlag, blant annet knyttet til mer effektiv risikovurdering.

Mindretallet foreslår å opprettholde dagens krav om at alle GMO-er skal kunne spores og merkes. samt at dagens krav til deteksjon opprettholde. Det er ikke mulig å påvise genmodifiseringen i ale GMO-er. I slike tilfeller må dokumentbaserte systemer for deteksjon legges til grunn, slik praksis er i dag.

Flertallet foreslår å dele genmodifiserte organismer med arvbare genetiske endringer i to hovedkategorier, se nærmere omtale under sak 1 i nyhetsbrevet. For den ene kategorien, PB, skal det ikke stilles krav til merking, sporing, deteksjon som GMO. Det skal heller ikke være tiltak for å skille PB fra konvensjonelle eller økologiske produkter i verdikjeden, det vil si fra jord/fjord til bord.  og merking. Ved søknad om utsetting av PB-organismer i naturen skal dette heller ikke være krav til offentlig høring. I tillegg foreslår flertallet at genmodifiserte organismer der de genetiske endringene ikke er arvbare ikke lenger skal defineres som GMO og dermed unntas fra alle krav til merking sporing med mer i dagens GMO-regelverk.

Notatet inneholder også GMO-nettverkets vurdering av en del av forslagene i NOU-en
Mer informasjon om innholdet og notatet finnes her:
https://www.gmonettverket.no/nyheter/nou-notat-3-24-apenhet-og-tillit/

Sak 4: GMO og patenter 

Dette notatet redegjør for forhold til patenter og andre immaterielle rettigheter som har relevans til GMO, samt forslag til endringer i Genteknologiutvalgets innstilling Genteknologi i en bærekraftig fremtid.  

I notatet redegjøres det for at det norske patentregelverket i vesentlig grad er styrt av internasjonale regler, deriblant EUs patentdirektiv og Den europeiske patentkonvensjonen (EPC). Gjennom EPC er Norge er tilsluttet Det europeiske patentverket (EPO). Hverken Norge eller EU står fritt til å endre sine patentregler. EPO gir europeiske patenter som gjelder for Norge hvis den som søker om europeisk patent ber om det. Planteforedlerrettigheter er mindre omfattende enn patentrettigheter. I Norge er disse rettighetene basert på den internasjonale UPOV-konvensjonen av 1978. UPOV-konvensjonen ble revidert i 1991. Norge har ikke sluttet seg til denne konvensjonen, i hovedsak fordi det ville styrket rettighetene til selskaper som selger såvarer, og svekke bøndenes rettigheter. Patent- og planteforedlerregelverket vil ikke automatisk endres som følge av endringer i GMO-regelverket.

Mindretallet i genteknologiutvalget understreker at det er viktig å vurdere hvordan ulike teknologier påvirker matsystemer, blant annet når det gjelder tilgang og eierskap til genetiske ressurser, inkludert hvordan patenter og andre immaterielle rettigheter påvirker fremtidige utviklingsmuligheter og markeder. I tillegg foreslår mindretallet at opplysninger om genetisk materiale som kreves etter naturmangfoldloven, også skal sendes inn sammen med søknad om godkjenning av en GMO etter genteknologiloven. Dette kan blant annet være informasjon om hvordan søkeren har fått tilgang til genmaterialet, eller hvilke immaterielle rettigheter som gjelder for GMO-en. I tråd med dette foreslår mindretallet en ny bestemmelse i genteknologiloven.

Flertallet i genteknologiutvalget foreslår at organismer der det er brukt genteknologi for å oppnå arvelige genetiske endringer innen artens genpool, skal defineres som presisjonsavlede organismer, forkortet PB. Når det gjelder vilkår for å få patent, ønsker flertallet at PB i stor grad skal likestilles med konvensjonelle produkter. Det innebærer at flertallet ønsker det ikke bør kunne kreves rettigheter for PB-produkter utover det som gjelder generelt for konvensjonelle produkter, inkludert at det ikke skal være mulig å få patent på PB. For organismer som etter flertallets forslag skal defineres som GMO skal det kunne gis patent. Flertallets ønske om at det ikke skal kunne gis patent på PB-organismer og -produkter inneholder ikke forslag til endring i patentregelverket. Flertallet redegjør heller ikke for om det er behov for endringer i internasjonale avtaler som EØS eller EPC.

Notatet inneholder også GMO-nettverkets vurdering av en del av forslagene i NOU-en
Mer informasjon om innholdet og notatet finnes her:
https://www.gmonettverket.no/informasjon/nou-notat-4-24-gmo-og-patenter/