Dette NOU-notatet redegjør for bærekraft, samfunnsnytte og etikk i forbindelse med høringen Genteknologi i en bærekraftig fremtid, NOU 2023:18. Høringsfristen er 22. februar

Notatet omtaler dagens lov og de ulike forslagene i NOU-en. Hele notatet her: NOU-notat 5-24_GMO-bærekraft, samfunnsnytte og etikk_240212.

Du finner alle 5 notater her

Sammendrag av notat 5 – 24

• Genteknologilovens formål er å sikre at framstilling og bruk av GMO «skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger».

• Genteknologiloven innebærer at alle levende GMO-er skal vurderes etter kriteriene bærekraft, samfunnsnytte og etikk. I matloven, som regulerer alle prosesserte (døde) GMO-er, er det ikke samme krav til etiske vurderinger som i genteknologiloven.

• EØS-avtalen gir Norge adgang til å forby en GMO som er godkjent i et annet land som er medlem av EØS, det vil si EU-landene og Norge, Island og Liechtenstein, dersom norske myndigheter finner at den er i strid med kravene til bærekraft, samfunnsnytte og etikk i genteknologiloven.

• Vurderingskriteriene bærekraft, samfunnsnytte og etikk har blitt brukt én gang som eneste grunnlag for å forby en GMO. I 2017 forbød Solberg-regjeringen import av mais 1507 fordi maisen var genmodifisert for å være motstandsdyktig mot sprøytemiddelet glufosinat-ammonium, et sprøytemiddel som er forbudt å bruke i Norge. Regjeringen konkluderte også med at forbudet var i tråd med våre forpliktelser etter WTO-avtalen og EØS. Dette forbudet har ikke blitt utfordret i WTO eller av EU.

• I forarbeidene til genteknologiloven står det at hensynet til bruk og vern av genetiske ressurser står sentralt. Det samme gjelder hvordan teknologien blir brukt, og hvem som har tilgang til den. En utfordring er å bruke genteknologi til å løse grunnleggende økologiske og fordelingsmessige problemer, ikke bare til å løse de umiddelbart synlige symptomene på slike problemer.

• Bioteknologirådet har ansvar for å vurdere søknader og gi råd om å ta i bruk en GMO når det gjelder kriteriene bærekraft, samfunnsnytte og etikk i genteknologiloven.

Anbefalinger fra alle medlemmene i utvalget

• Et enstemmig genteknologiutvalg foreslår at dagens vurdering av bærekraft, samfunnsnytte og etikk erstattes med en samlet vurdering av etisk forsvarlighet, basert på de fire prinsippene nytte, bærekraft, rettferdig fordeling og åpenhet i tillegg til helse- og miljørisiko.

• Etter dagens genteknologilov skal søknader om feltforsøk vurderes etter kriteriene bærekraft, samfunnsnytte og etikk. Et enstemmig genteknologiutvalg foreslår at feltforsøk unntas fra dette kravet, blant annet fordi det er vanskelig å konkludere om en GMO er etisk forsvarlig før feltforsøk er gjennomført..

Mindretallets anbefalinger

• Mindretallet ønsker å videreføre muligheten Norge har til å forby en GMO som er godkjent i et annet EU/EØS-land, basert på hensynet til bærekraft, samfunnsnytte og etikk. Mindretallet foreslår også å lovfeste dagens praktisering av genteknologiloven, slik at det tydeliggjøres at en GMO godkjent i et annet EU/EØS-land også er tillatt å bruke i Norge, med mindre regjeringen legger ned forbud.

• Mindretallet foreslår at det kan gis en betinget godkjenning av en GMO basert på mindre dokumentasjon for at produkter med høy etisk forsvarlighet raskt kan bli gjort tilgjengelige. Dette må vurderes fra sak til sak, og ytterligere dokumentasjon som kreves, må gis i etterkant av godkjenningen. Legemidler til mennesker og dyr er eksempler på produkter mindretallet mener kan få en slik betinget godkjenning.

• I dag er det ikke samme krav til bærekraft, samfunnsnytte og etikk ved godkjenning av en GMO etter matloven som etter genteknologiloven. Mindretallet foreslår at myndighetene utreder muligheten for at kravene om bærekraft, samfunnsnytte og etikk i genteknologiloven kan innarbeides helt eller delvis i matloven.

• Mindretallet foreslår at Bioteknologirådet fortsatt skal ha til oppgave å vurdere en GMO etter kriteriene bærekraft, samfunnsnytte og etikk, men at det nå skal gjøres i form av en samlet vurdering av etisk forsvarlighet basert på prinsippene nytte, bærekraft, rettferdig fordeling og åpenhet. Mindretallet mener at det krever at Bioteknologirådet er bredt sammensatt.

• Mindretallet foreslår også at åpenhetsforordningens bestemmelser knyttet til EFSAs behandling av GMO-søknader også bør gjelde for Bioteknologirådets vurdering av etisk forsvarlighet.

• Mindretallet foreslår å lovfeste føre-var-prinsippet i genteknologiloven på samme måte som i naturmangfoldloven.

Flertallets anbefalinger

• Flertallet foreslår endringer i GMO-definisjonen og i krav til helse- og miljørisikovurdering, noe som får følger for etiske vurderinger og krav, se flertallets forslag i NOU-ens kapittel 10 og GMO-nettverket 2024a og 2024b.

• Flertallet foreslår å endre genteknologiloven slik at Norge ikke lenger skal kunne benytte seg av adgangen EØS-avtalen gir til å forby en GMO godkjent i et annet EØS-land basert på kriteriene bærekraft, samfunnsnytte og etikk.

• Flertallet foreslår at for GMO-er fremstilt i Norge skal det foretas en vurdering av etisk forsvarlighet, i tråd med forslaget fra et enstemmig genteknologiutvalg. Når det gjelder importerte GMO-er, foreslår flertallet at kun produkter med åpenbare moralsk problematiske sider bør forbys på etisk grunnlag.

• Flertallet foreslår at Bioteknologirådet ikke lenger skal ha til oppgave å vurdere en GMO etter kriteriene bærekraft, samfunnsnytte og etikk. I stedet vil flertallet at det skal opprettes en «ikke-politisk egnet rådgivende ekspertkomité», tilsvarende REK (Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk) i medisinsk forskning og Rådet for dyreetikk.