| I årets første nyhetsbrev kan du blant annet lese om at Ukraina har sluttet seg til Århuskonvensjonens avtale om GMO, at Kunstig intelligens vil bli brukt i kombinasjon med genredigering og at forskere mener de er på vei til å lykkes med å gjøre isbergsalat resistent mot sykdom. |
Saker denne gangen:
- Ukraina ratifiserer Århuskonvensjonens tillegg om GMO
- Oversikt over høringssvar
- Høringssvar om forvaltningsansvar
- EFSAs foreløpige vurdering av GM dyr sendt på høring
- Rapport om GMO og kunstig intelligens
- Feltforsøk med CRISPR-salat?
Nytt om GMO er en nyhetstjeneste opprettet av GMO-nettverket.
|
|
|
|
|
Sak 1: Ukraina ratifiserer Århuskonvensjonens tillegg om GMO (UNECE 28.01.25)
Ukraina har ratifisert tillegget om GMO til FN-konvensjonen om tilgang til miljøinformasjon, allmenn deltakelse i beslutningsprosesser og tilgang til rettsmidler i saker vedrørende miljø (Århuskonvensjonen). Det skriver FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) på sine hjemmesider. Ukrainas ratifikasjon innebærer at tillegget til konvensjonen nå kan tre i kraft, noe som vil skje 20. april.
Land som har ratifisert GMO-tillegget, deriblant Norge, vil være forpliktet til å informere og konsultere allmennheten i saker knyttet til utsetting og av GMO i naturen, inkludert salg av GMO-produkter. Allmennheten skal ha rett å komme med merknader og det forventes at det offentlige tar hensyn til disse i beslutningsprosessen. I dag er dette blant annet ivaretatt ved kravet i genteknologiloven om offentlig høring knyttet at søknader om utsetting og salg av GMO. Denne retten til å bli hørt foreslo flertallet i Genteknologiutvalget skulle fjernes for alle såkalte presisjonsavlede organismer, organismer som i dag vil være GMO.
Miljøinformasjonsloven bidrar til gjennomføringen av norske forpliktelser etter Århuskonvensjonen, samt retten til miljøinformasjon nedfelt i grunnlovens miljøparagraf, § 112. EU-retten slår også fast retten til miljøinformasjon og den omfattes også av EØS-avtalen.
Mer om Ukrainas ratifikasjon finnes her: https://unece.org/media/press/398947
Mer om Århuskonvensjonen finnes her https://snl.no/%C3%85rhuskonvensjonen
Århuskonvensjonen er her https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/1998-06-25-1
Mer om miljøinformasjonsloven finnes her: https://snl.no/milj%C3%B8informasjonsloven |
|
Sak 2: Oversikt over høringssvar (gmonettverket.no 24.05.24.åå)
GMO-nettverket har laget en oppsummering av 86 høringssvar til Genteknologiutvalgets innstilling, «Genteknologi i en bærekraftig fremtid».Høringen avdekker betydelig faglig uenighet om presisjonen til de nye genredigeringsmetodene og risikoen forbundet med bruken av dem. Denne uenigheten gjenspeiles i mange høringssvar fra vitenskapelige institusjoner og forskere. Det er også grunnleggende uenighet om hvordan GMO-er bør reguleres i fremtiden.Høringssvarene er utvalgt for å gi et representativt bilde av synspunktene til ulike institusjoner, forskere og organisasjoner i Norge. Notatet fokuserer hovedsakelig på høringsinstansenes synspunkter på forslagene i NOU-en. Andre synspunkter om genteknologi er i liten grad omtalt på grunn av dokumentets omfang.Notatet deler høringssvarene inn i følgende grupper (antall svar i parentes): Forskning (23), Landbruk (14), Havbruk (7), Bedrifter (4), Miljøorganisasjoner (2), Offentlige institusjoner (8), Helseinstitusjoner (7), Interesseorganisasjoner (20) og Andre (1).
Notatet finnes her: https://www.gmonettverket.no/wp-content/uploads/2024/05/NOU-notat-7-24_Oversikt-over-horingssvar_240524-1.pdf |
|
Sak 3: Høringssvar om forvaltningsansvar (gmonettverket.no 17.01.25)
GMO-nettverket mener at forvaltningsansvaret for levende GMO fortsatt må ligge under miljømyndighetene fordi den største usikkerheten knyttet til bruk av GMO er utilsiktede effekter i økosystemene. Miljømyndighetene har et klart, sektorovergripende ansvar når det gjelder naturmiljøet. De har også kompetanse og lang erfaring med risikohåndtering ved utsetting i naturen. Miljømyndighetene har også en uavhengig rolle i forhold til næringsinteresser.
GMO-nettverket har laget et notat med oversikt over hva det står om forvaltningsansvar i en del av høringssvarene til Genteknologiutvalgets innstilling, Genteknologi i en bærekraftig fremtid, NOU 2023:18. Notatet er basert på nettverkets generelle oppsummering av 86 høringssvar, se sak 2 i dette nyhetsbrevet.
Notatet finnes her: https://www.gmonettverket.no/wp-content/uploads/2025/01/GMO-nettverket_NOU-notat-1-25_NOU-2023_18-Forvaltningsansvar_Oversikt-over-horingssvar.pdf |
|
Sak 4: EFSAs foreløpige vurdering av GM dyr sendt på høring (EFSA 22.01.25)
På oppdrag fra EU-kommisjonen har EUs mattrygghetsorgan, EFSA, utarbeidet et utkast til en uttalelse om genmodifiserte dyr som brukes i mat, fôr og andre landbruksformål. EFSA skal også vurdere hvordan disse såkalte NGT-dyrene (NGT står for «new genomic techniques» eller nye genomiske teknikker) kan påvirke gjeldende retningslinjer for helse- og miljørisikovurdering i EU. Oppdraget omfatter pattedyr, fisk og fugl som brukes som produksjonsdyr, samt virvelløse dyr som skalldyr og insekter til bruk i matproduksjon, fôr eller andre anvendelser. EFSAs utkast til uttalelse ble sendt på offentlig høring 22. januar, med høringsfrist 19. mars.
Invitasjonen til den åpne høringen, inkludert utkast til uttalelse, er her
https://connect.efsa.europa.eu/RM/s/consultations/publicconsultation2/a0lTk000003Wxsr/pc1293 |
|
Sak 5: Rapport om GMO og kunstig intelligens (save our seeds 23.01.25)
Bruken av kunstig intelligens (KI) til å utvikle nye genmodifiserte organismer (GMO) skaper nye bekymringer knyttet til sikkerhet. Enkelte KI-systemer fungerer som «sorte bokser», der brukeren ikke kan se hvordan systemet har kommet frem til et resultat. Dette kan forsterke eksisterende utfordringer ved genredigering, som for eksempel risikoen for uønskede bivirkninger. Franziska Achterberg i organisasjonen Save Our Seeds mener at det er behov for økt kontroll av GMO-planter for å håndtere utfordringene som oppstår når KI og genteknologi kombineres. Hun advarer EU mot å svekke eksisterende sikkerhetstiltak for genredigerte planter. Achterberg er kritisk til EU-kommisjonens forslag om å unnta en gruppe genmodifiserte planter (kategori 1 NGT-planter) fra krav om risikovurdering, sporing og merking.
Pressemeldingen fra Save Our Seeds er her: https://www.saveourseeds.org/fileadmin/files/SOS/ai/When_chatbots_press_release_23012025.pdf
Rapporten finnes her: http://When chatbots breed new plant varieties Generative Artificial Intelligence and New Genetic Engineering Techniques |
|
Sak 6: Feltforsøk med CRISPR-salat? (NIBIO 16.12.24)
Forskere ved NIBIO har brukt CRISPR-teknologi for å gjøre isbergsalat mer motstandsdyktig mot soppsykdommen storknolla råtesopp. Dette kan bli et mer miljøvennlig alternativ til sprøytemidler, uttaler forsker Tage Thorstensen. Thorstensen og masterstudent Oda Eline Sandmo Ånesland (NMBU) har testet CRISPR-salaten i veksthus, og resultatene er lovende – salaten viser økt resistens mot soppsykdommen. Nå gjenstår det å se om den fungerer like godt ute på åkeren. For å teste dette må forskerne søke om tillatelse til feltforsøk. Blir dette Norges første godkjente forsøk med en genredigert plante?
Les hele saken fra NIBIO her: https://www.nibio.no/nyheter/verdens-forste-crispr-salat-med-okt-resistens-mot-soppsykdom |
|
|
