Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprettet av GMO-Nettverket og fôr. Nyheter vil bli samlet opp og sendt ut etter hvert. Tips om nyheter mottas med takk, helst i form av lenke. Send til [email protected]


Saker denne gangen:

• GMO-debatt på forskningsdagene. Universitetenes nasjonale forskningsdager ble i år arrangert 16.09-27.09 Tema for forskningsdagene var «MAT». Blant emnene som ble belyst på flere arrangementer var GMO Nyhetsbrevet omtaler fire avisinnlegg i Aftenposten
• Genmodifisert potet. Innlegg i Nordlys
• Endelig helse-og miljøvurdering fra VKM av to genmodifiserte soya-planter
• Diverse

Forskere «ufarliggjør» GMO. Aftenposten 15.09.15.
To forskerer ved Universitetet i Oslo, Paul Grini og Melinka Butenko, hevder at det ikke er noen forskjell på GMO og naturlige mutasjoner. I følge dem er f.eks søtpoteten en naturlig GMO. Naturlige mutasjoner og GMO er etter deres oppfatning en del av biomangfoldet, og kan vanskelig forbys. De hevder at motstand mot GMO fører til at en teknologi som kunne redde mange barn i u-land blir motarbeidet og ikke tatt i bruk. Som eksempel bruker de Golden Rice, som med et øket innhold av A-vitamin kunne forhindre blindhet og død. De uttrykker også skuffelse over at Norge har en så restriktiv holdning til GMO, og at dette skaper problemer for forskning som kunne vært vårt bidrag til denne viktige vitenskaplige utviklingen internasjonalt.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=cd2263a7647ed0921f19cedf00130bb7&d=020002201509152447696&s=20002
GMO er ikke det samme som naturlig evolusjon. Aftenposten 20.09.15
Sissel Rogne, direktør i Bioteknologirådet og professor i genteknologi, svarer Grini og Butenko. Hun imøtegår kraftig deres påstand om at det ikke er noen forskjell på GMO og naturlige mutasjoner og evolusjon. Hele poenget med genteknologien er at den er et kraftfullt verktøy som kan brukes til å lage genetiske konstruksjoner som aldri ville oppstått i naturen. Rogne tilbakeviser også at motstand mot GMO er årsaken til at Golden Rice etter mer enn 10 år siden den ble lansert ikke er på markedet. I følge IRRI, det internasjonale forskningsinstituttet som har ansvaret for utviklingen av risen, har de ennå ikke kommet fram til en variant som innfrir forventningene ernæringsmessig og på andre måter.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=d4d6a05971e6aff0711a7c47bc39a2b4&d=020002201509202454958&s=20002
GMO må ikke bli en politisk sovepute. Aftenposten 01.10.15
Aina Bartmann, nettverk for GMO-fri mat og fôr, redegjør for nettverkets syn på genteknologi. Vi er ikke imot GMO som sådan, men mener at dagens GMOer ikke er gode nok. Verdens landbruk står overfor store utfordringer, men GMO er ikke svaret. Tvertimot vil et GMO-basert landbruk forsterke problemene. Aina viser til FN’s rapporter, som peker på et agro-økologisk familiebasert landbruk som den beste veien å gå for å løse matvarekrisen. I Afrika har konvensjonell foredling av tørkeresistent mais vist seg mer effektiv enn GMO-foredling. GMO framstår foreløpig som drømmen om en superplante. Hun etterlyser mer uavhengig forskning.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=fc7670b191854136b671b6cd26966e72&d=020002201510012474036&s=20002
Aina Bartmann holdt en innledning med samme tema på et arrangement under forskningsdagene. Opptak herfra legges ut på facebook så snart det foreligger fra arrangørene.
Nordmenn stoler på forskere. Aftenposten 16.09.15
Arvid Hallén, direktør i Forskningsrådet, viser til en undersøkelse om hvem folk stoler mest på i spørsmål om mat. Svarene er klare. 72% stoler mest på forskerne, 30% på myndighetene, 27% på matvarebransjen, og bare 16% på interesseorganisasjonene. 5% stoler mest på journalister og 4% på bloggere. Noe å tenke over?
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Nordmenn-stoler-langt-mer-pa-forskerne-enn-myndighetene-i-sporsmal-om-mat–Arvid-Halln-8165423.html

* * * * * * *

Er genmodifisert potet en løsning? Nordlys 20.09.15
Forsker ved GenØk, Frøydis Gillund, beskriver det store problemet potetdyrkere har med sopp-sykdommen tørråte, som angriper poteter. I dag er eneste hjelpemiddel mot sykdommen å sprøyte gjentatte ganger gjennom vekstsesongen så snart det er tegn til angrep. Genmodifisert potet er trolig den GMOen som først kan komme til nytte i norsk landbruk. Håpet er at GM-poteten blir motstandsdyktig mot tørråte og kan redusere behovet for sprøyting. Men det er usikkert om GM-potetens resistens vil holde seg over tid. Gillund spør også hvem som vil tjene på å ta ibruk GM-potet, og det store spørsmålet er om forbrukere vil ha en slik potet.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=0295973df13c524f3250979e41206f5d&d=05501220150920e2e2c5b3573daca37856aa3546fb2e0d&s=55012

* * * * * *

Endelig Helse- og miljørisiko-vurdering av GM-soya MON 87701. VKM 28.09.16
MON 87701 er en såkalt Bt-plante. Det vil si at planten har fått satt inn et gen som produserer insektgift. Genet heter Cry1Ac og kommer fra en jordbakterie. VKM (Vitenskapskomitéen for mattrygghet) konkluderer med at «genmodifisert soya MON 87701 er, ut i fra dagens kunnskap, i seg selv like trygg som ikke-genmodifisert soya med hensyn til helse- og miljørisiko«. VKM trekker denne konklusjonen, til tross for at de i uttalelsen peker på kunnskapshull i vurderingsgrunnlaget. Det vises i den sammenheng til nyere forskning der bakteriegenet Cry1Ac har vist seg å skape reaksjoner i immunsystemet hos mus. VKM ser behov for mer forskning på dette feltet.
http://www.vkm.no/eway/default.aspx?pid=277&trg=Content_6504&Main_6177=6504:0:31,2365&Content_6504=6187:2158109::0:6569:1:::0:0
Endelig helse- og miljørisiko-vurdering av GM-soya 356043. VKM 28.09.15
GM-soya 356043 er modifisert til å være resistent mot bredspektrede sprøytemidler, først og fremst Roundup. Planten har fått satt inn to nye gener. VKM konkluderer også for denne GMOen: «Genmodifisert soya 356043 er, ut i fra dagens kunnskap, i seg selv like trygg som ikke-genmodifisert soya med hensyn til helse- og miljørisiko.» Konklusjonen trekkes samtidig som VKM viser til kunnskapshull. Dette gjelder mulig samvirkning mellom sprøytemidler i plantene og dessuten sprøytemiddel-rester i avlingene. Å vurdere mulige sprøytemiddelrester i plantene inngår forøvrig ikke i VKM’s oppdrag fra myndighetene.
http://www.vkm.no/eway/default.aspx?pid=277&trg=Content_6504&Main_6177=6504:0:31,2365&Content_6504=6187:2158098::0:6569:1:::0:0

* * * * * *

Vellykket konvensjonell avl på laks. Namdalsavisa 13.09.15.
Ved å forske på genene i laksens genom har næringen kommet langt i kampen mot lakselus og andre sykdommer. Det er også gjort framskritt når det gjelder egenskaper som tilvekst, farge og fôr-utnyttelse. Dette er et eksempel på at det finnes andre veier å gå innen moderne avl enn å ta i bruk genmodifiserings-teknikker.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=0a3bb5622d67bc4d03ba4ca0ac534439&d=00960720150913233687514&s=9607
Protein fra belgvekster. Nationen 28.09.15
Vi hører ofte at kjøttforbruket vårt bør ned, og at dyreprotein bør erstattes av planteprotein. Soya er den planten som inneholder mest protein, men den kan ikke dyrkes i vårt klima. I et stort forskningsprosjekt prøver man nå å finne fram til klimatilpassede vekster med høyt proteininnhold, og forbedre disse ytterligere. Her skiller belgvekster (erte-planter) seg ut som gode proteinkilder. Dersom Norge kunne få opp egen produksjon av planteproteiner ville vi også bli mer uavhengige av soya-import fra Brasil. Den er i dag GMO-fri, men vi har ikke garantier for hvor lenge importøren greier å opprettholde disse leveransene.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=cd9fea2b45ac4059f315b9b8e8976054&d=05501720150928121174&s=55017

Snur EU i deler av TTIP-forhandlingene? Klassekampen 19.09.15
De pågående TTIP-forhandlingene mellom EU og USA har ført til omfattende protestaksjoner i Europa (TTIP: Transatlantic Trade and Investment Partnership). I EU ble det samlet inn to og en kvart millioner protesterende underskrifter. Dette skriver Dag Seierstad, rådgiver for SV. Spesielt har kritikken rettet seg mot tvisteordningene. De vil i en konflikt gi industrien mulighet for omfattende økonomiske sanksjoner overfor enkeltland i situasjoner der landets lover kommer i konflikt med selskapenes frie markedsadgang. Nylig kom EU-kommisjonen fram til en helt ny tvisteløsningsordning, der domstolene må veie landenes rett til egne lover og regler opp mot industriens investeringsvern. Det skal dessuten  være full åpenhet og innsyn for alle. Forslaget skal nå diskuteres i EU-parlamentet. I neste omgang kommer det an på hva USA vil si.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=59b3d0cb3f056fbbc8225bdebe4e9d6f&d=05501020150919244753&s=55010