Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprettet av GMO-Nettverket og fôr. Nyheter vil bli samlet opp og sendt ut etter hvert. Tips om nyheter mottas med takk, helst i form av lenke. Send til [email protected]

Saker denne gangen:

• Er genredigering en genmodifiseringsmetode?
• Kampen om sannheten om GMO
• Debatten mellom Ole Jacob Christensen og VKM går videre
• Nytt om fiskefôr
• Diverse

Er genredigering en genmodifiseringsmetode? Bondebladet 07.01.16
Genredigering, også omtalt med tekniske navn som TALEN eller CRISPR-Cas9, er en ny teknikk som kan sette inn, fjerne eller redigere gener i arvestoffet. Den er mer presis enn de «gamle» GM-metodene. Tage Thorstensen, forsker ved NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi), hevder at genredigerte planter ikke kan skilles fra naturlige kulturplanter på noen måte. Norges strenge genteknologilov kan imidlertid føre til at genredigerte planter blir regnet som GMOer, med de omfattende prosedyrene GMOer må gjennom for å bli godkjent. Dette vil føre til at det bare er de store selskapene som har ressurser til å få fram genredigerte varianter. Thorstensen mener de mer enn 10 år gamle kriteriene i vår genteknologilov er utgått på dato, og snarest må tilpasses den vitenskapelige utviklingen, blant annet slik at genredigering ikke blir regnet som genmodifisering. Debatten om regulering av genredigerte planter går for tiden i Europa. USA og Canada har allerede godkjent genredigert raps, og tar sikte på å regulere den som ikke-GMO. Thorstensen viser også til Sverige, der han opplyser at man nylig har bestemt at genredigerte planter som ikke har fått satt inn fremmed DNA, ikke skal regnes som GMO.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=ab4373293d470c6601dcc451cfc4a4b2&d=05525320160107127364&s=55253

Europeisk økolandbruk går mot å regulere genredigerte planter som ikke-GMO. IFOAM EU, 14.01.16
Det europeiske økolandbruket advarer kraftig mot å deregulere genredigerte planter til status av ikke-GMO. En juridisk tolkning av spørsmålet ventes fra EU-kommisjonen i mars 2016. Økosektoren hevder at det ikke finnes grunnlag for å unnta disse nye teknikkene fra risikovurderinger og juridiske krav som gjelder for GMO, og advarer mot alvorlige økonomiske konsekvenser hvis noen av disse teknikkene blir de-regulert av EU-kommisjonen. De såkalte «nye planteforedlingsteknikker» for eksempel CRISPR/Cas9 (også kalt genredigering), gjør som annen genmodifisering inngrep i cellenes interne prosesser, og ikke minst i det genetiske materialet. «Ethvert forsøk på å unnta disse nye genteknologi-teknikker fra risikovurdering, sporbarhet og merking ville skape kaos på mat, fôr og frø markeder, og vil slå tilbake som forsøket på å innføre GMO i Europa slo tilbake 20 år siden», sier Thomas Fertl, visepresident i IFOAM EU.
http://www.ifoam-eu.org/en/news/2016/01/14/press-release-organic-sector-urges-commission-classify-new-genetic-engineering

* * * * * *

Kunnskap om GMO-mytene. Nationen 06.01.16
Kari Gåsvatn, kommentator i Nationen, omtaler boka «GMO- myter og fakta» (Fagan, Antoniou, Robinson, 2015) og viser i omtalen til egne erfaringer som GMO-debattant. Hun hevder at det er fortjenstfullt at tre eksperter på GMO har skrevet en bok som tar for seg alle påstandene som stadig dukker opp i debatten fra GMO-tilhengerne, uansett hvor dumme og banale de er. Forfatterne tilbakeviser slike påstander med kildetilvisninger. Boka er en 400 siders dokumentasjon av misvisende utsagn fra GMO-tilhengere. Forfatterne beskriver hvordan GMO-lobbyistene dukker opp igjen og igjen under enhver artikkel om GMO, og alle bruker de samme GMO-poengene samtidig. De kan sette igang personangrep, og er ofte ubehagelige og sinte. Bok-prosjektet startet som en nedlastbar fil på nettstedet Earth Open Source. Den engelske utgaven slo så godt an at den ble oversatt til flere språk, nå også til norsk. Gåsvatn viser til at det er mange kunnskapshull om GMO, noe som står i kontrast til påstanden om at GM-planter er grundig testet og kontrollert. En annen påstand som stadig blir gjentatt, er at vitenskapen er enig om at GMO er ufarlig. Slik er det selvsagt ikke, sier Gåsvatn. Her mangler det uavhengig forskning.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=cd8e8f0493fd95ce635157a338c83441&d=05501720160106128769&s=55017

Øystein Heggdal tror på GMO. Nationen 12.01.16
Agronom og journalist Øystein Heggdal går i frontalangrep på Kari Gåsvatns artikkel, der hun i stor grad viser til boka «GMO-myter og fakta». Heggdals artikkel er bygget opp som om synet på GMO er et spørsmål om hvem man tror på. Som grunnlag for sin tro viser Heggdal til tunge institusjoner og til 1700 artikler som viser at GMO er ufarlig. Han insinuerer at forfatterne av boka har økonomiske interesser i å blåse opp farene ved GMO, og enda en gang fremmes påstanden om at Golden rice kunne reddet mange barn i u-land om det ikke var for GMO-motstanderne.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=50361dccdfb65aa8e440a75314a2a4d8&d=05501720160112128931&s=55017

Finn Kolberg kommenterer Øystein Heggdal og imøtegår hans påstander på flere punkter. Oppslaget ble lagt ut på flere facebook-grupper 12.01.16.
https://www.facebook.com/finn.kolberg/posts/10208686634021843

* * * * * *

Flere svar fra VKM til Ole Jacob Christensen. Klassekampen 30.12.16
Merethe Aasmo Finne og Anne Marie Bakke, Vitenskapskomiteen for mattrygghet, svarer utdypende på spørsmålene fra Ole Jacob Christensen. Tidligere deler av debatten er referert i Nytt om GMO 28 og 30. Finne og Bakke hevder at VKM kjenner innholdet i fôret til forsøksdyra og at lengden på fôringsforsøkene er i samsvar med vedtatte retningslinjer og tilpasset hvilket dyr det gjelder. Det opplyses spesielt at det i EU foregår et livstidsforsøk med rotter fôret på maisen NK603, den samme GM-maisen som den franske forskeren Seralini brukte i sine omdiskuterte forsøk. Studiene som VKM legger til grunn for sine risikovurderinger betales av produsenten selv. Det stilles strenge krav til studiene, og det brukes også andre fagfellevurderte studier. Forfatterne forklarer VKMs rolle i behandlingen av GMO-søknader, og viser til at genteknologiloven blir fulgt. Det presiseres at det ikke ligger til VKM å vurdere helseeffekter av sprøytemiddelbruk.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=b15fb208bbffd2d262648658425fca1d&d=05501020151230267046&s=55010

Ole Jacob Christensen er ikke fornøyd med svarene fra VKM. Klassekampen 08.01.16
OJC mener at svaret fra VKM ikke er godt nok. VKM anbefaler at soya 356043 kan godkjennes, men OJC hevder at fôringsforsøket som anbefalingen legger til grunn ikke er av god nok kvalitet. Han mener at VKM heller ikke svarer tilfredstillende på spørsmålet om hvem som finansierer forsøkene de bygger sin konklusjon på. For at systemet skal bli godt nok mener OJC at alle data fra forsøkene skal være offentlig tilgjengelige og må kunne gjentas med fri tilgang på frø fra produsenten. Videre må forsøkene utføres av laboratorier valgt av godkjenningsmyndighet og betalt av et offentlig fond finansiert av en godkjenningsavgift betalt av søkerselskapene. Hvis ikke dette kommer på plass, er det grunn til å avvise bruk av genmodifisert mat og fôr på det grunnlaget at det ikke er trygt nok.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=8f1d36014140af003c06f34337da348f&d=05501020160108268675&s=55010

* * * * * *

Naturlig, proteinrikt fiskefôr. Kyst.no 13.01.16
Det California-baserte selskapet Calysta skal etablere en ny fabrikk i Teeside, England. Her skal Calysta utvikle produksjonsprosessen for fiskefôr-ingrediensen de kaller FeedKind, basert på høyverdig protein som tar sikte på å redusere bruken av fiskemel i fiskefôret. Proteinet fremstilles ved hjelp av en naturlig gjæringsprosess av organismer som bruker metan som energikilde. Ut av dette kommer et protein som er naturlig, trygt og ikke-GMO, og som er godkjent for salg i EU», heter det i egenreklamen. Framstillingen av encelleprotein ble først utviklet i Norge på 1980-tallet, men produksjon var da ikke lønnsomt. FeedKind vil ikke inneholde de viktigste omega-3-fettsyrene, men vil ellers ha et høyt næringsinnhold.
http://kyst.no/nyheter/banebrytende-ny-forteknologi-i-uk/

GMO-basert fiskeolje kan dyrkes på land. Dagens Næringsliv 15.01.16
Hilde-Gunn O. Sorteberg (professor NMBU) og Lise Rødsten (bioteknolog) omtaler resultater fra Rothamsted Research i England. De skriver at man for første gang har lyktes med å genmodifisere en plante godt tilpasset vårt klima slik at den produserer marin Omega-3 som kan nyttegjøres i fiskefôr. Det dreier seg om den opprinnelig viltvoksende planten oljedodre (Camelina Sativa), som er en gammel kulturplante i Skandinavia. Den genetisk modifiserte versjonen som man nå har frembrakt og testet i felt utendørs, er ifølge de engelske forskerne en av de mest komplekse genmodifiserte plantene som er testet. Forskningsteamet har satt syv modifiserte gener basert på DNA-sekvenser funnet i marine organismer inn i oljedodre for å få hele den metabolske prosessen frem til de viktige fettsyrene EPA/DHA og samtidig Omega-6 omdannet til Omega-3. Forskningsteamet hevder at et areal på 10.000 kvadratkilometer, omtrent tilsvarende det dyrkede arealet i Norge, vil kunne levere 75 prosent av oljen som trengs til havbruket på verdensbasis. Dessuten mener de det vil kunne gi en oppdrettsfisk som er renere enn villfisk, da plantefôret er helt fritt for havets miljøgifter.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=009482ca465a44fc9acc24940b9d7e61&d=020005201601163b878f4fe673b2ad333714f8a408875c&s=20005

* * * * * *

Klage på godkjenning av GM-laks avslått. Kyst.no 31.12.15
Det Canada-baserte selskapet Aqua Bounty sin genmodifisert laks vokser dobbelt så fort som vanlig laks. Laksen ble nylig godkjent som mat i USA. Miljøverngrupper i Canada hevdet at godkjenningsprosessen for genmodifisert laks var feil og klaget avgjørelsen inn for retten. Klagen nådde ikke fram, og GM-laksen er nå også blitt godkjent av en føderal domstol. «Dette bør dempe eventuell gjenværende frykt forbrukere måtte ha om GMO-laksen», sier Ron Stotish, Aqua Bountys administrerende direktør i en pressemelding.
http://kyst.no/nyheter/klager-mot-gmo-laks-avslatt/

Statens pensjonsfond investerer i Syngenta. Nationen 30.12.16
Artikklen er skrevet av Marianne Gulli (programrådgiver i FOKUS, kompetansesenter for kvinnesolidaritet). Hun opplyser at det sveitsiske selskapet Syngenta er verdens tredje største produsent av genmodifiserte avlinger. Nylig ble selskapet dømt for drap i en brasiliansk domstol. Sammen med Monsanto og DuPont eier Syngenta halvparten av verdens frøbanker og har med det enorm makt over verdens matproduksjon så vel som matpolitikk. Denne maktkonsentrasjonen fører i praksis til økt bruk av skadelige sprøytemidler og ødelegger tradisjonelt jordbruk, hevder Gulli. Statens pensjonsfond utland har totalt investert 3,2 milliarder kroner (2014) i Syngenta. Investeringen er et av mange eksempler på hvordan statlige pensjonspenger fra Norge plasseres i selskap som krenker menneskerettighetene og forårsaker alvorlige miljø-ødeleggelser. Respekt for menneskerettigheter og miljø må være et utgangspunkt for pensjonsinvesteringer og ikke som i dag, underordnes mål om avkastning, skriver Gulli.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=339a2fd83e8b25088b3d6ab74a8a8fa1&d=05501720151230128305&s=55017

* * * * * *