Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprettet av GMO-Nettverket og fôr. Nyheter vil bli samlet opp og sendt ut etter hvert. Tips om nyheter mottas med takk. Send til [email protected].

Saker denne gangen:

1. Maisen 1507. Nettverket på Arendalsuka. (4 oppslag)
2. Richard Roberts på NIBIO-konferanse (3 oppslag)
3. Genredigering mot svinevirus? (1 oppslag)
4. Er GM-mais farlig for miljøet? (1 oppslag)
5. EU har godkjent 3 nye GMOer

Diverse

SAK 1
Nettverket arrangerte et debattmøte under Arendalsuka den 19.08.16. Hovedtema for debatten var maisen 1507, som regjeringen vil godkjenne eller forby i nær framtid. Dersom det åpnes for import av maisen 1507 vil dette bli den første GMOen i på det norske markedet. Siktemålet med arrangementet var å få igang en debatt i forkant av regjeringens behandling av saken, noe det jobbes videre med.

Referat/ video fra debattmøtet i Arendal 19.08.16. Gmofrimat.no, 24. og 29.08
Deltakere i paneldebatten var Kristin Halvorsen (direktør i Bioteknologirådet), Gunstein Indrefjord (Forbrukerrådet), Line Henriette Hjemdal (Krf), Oskar Grimstad (Frp) og nettverkets Aina Bartmann. Ingen av paneldeltakerne så noen nytte i å åpne det norske markedet for maisen 1507, som er sprøytemiddelresistent, og dyrkes med et sprøytemiddel som er så giftig at det er forbudt i Norge og skal fases ut i EU. Det er ingen tvil om at regjeringen har juridisk grunnlag i den norske genteknologiloven til å legge ned forbud mot import av mais 1507. Oppmøtet til arrangementet var godt.
https://www.gmonettverket.no/index.php/2016/08/24/bred-politisk-enighet-omstridt-gmo-mais/

https://www.gmonettverket.no/index.php/2016/08/29/visste-norge-fa-forste-genmodifiserte-mais-host/

 

Vil ikke ha GMO-mat. Vårt land 03.09.16
Kathrine Kleveland (Nei til EU) og Brita Skallerud (Bondelaget) vil gå sterkt imot regjeringen om den for første gang kommer til å godkjenne en GMO til mat og fôr i Norge. De viser til at den folkelige motstanden er stor, og framhever forskjellen på nyttig medisinsk bruk av genteknologi og det å bruke GMO i produksjon av mat og fôr.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=f8023f8bf1ae61662ebb6a017b723832&d=05502420160903293894&s=55024

 

Krf vil fortsatt ha Norge GMO-fritt. Nationen 05.09.16
Line Henriette Hjemdal, næringspolitisk talskvinne for Krf, peker på at Norge med sitt strenge regelverk for bruk av genmodifiserte organismer er et forbilde internasjonalt som har inspirert til en føre-var holdning også i andre lands regelverk. KrF er ikke prinsipielt i mot GMO, og håpet er at vi på sikt vil klare å utvikle GMOer som vil være et positivt bidrag, men per i dag er det ikke grunn til å endre på norsk praksis. Hjemdal viser videre til at det er viktig å opprettholde etterspørselen etter GMO-fritt fôr. I tillegg viser hun til behovet for mer uavhengig forskning på GMO. KrFs klare krav til regjeringen er at vi står på vår føre-var linje slik at vi ikke godkjenner noe som kan få utilsiktede konsekvenser for norsk og internasjonal matproduksjon og forbrukere.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=a35ac31db62d4006e26a55d20c7e73d9&d=05501720160905150173&s=55017

 

SAK 2

De 109 nobelprisvinnernes kritikk av Greenpeace (se Nytt om GMO 38) holder ikke mål. Nationen 19.08.16
Anders Hals forklarer i artikkelen hvorfor det er viktig å gjøre som Greenpeace, og protestere mot den såkalte Golden Rice, som er A-vitamin-beriket ved genmodifisering. Vitenskapelig sett er det både sosialøkonomiske, bedriftsøkonomiske, samfunnsøkologiske, etiske og politiske grunner for å protestere mot GMO generelt, og spesielt mot Golden Rice. Kritikken av Golden Rice er derfor ikke uvitenskapelig. Hals viser til flere uheldige systemiske konsekvenser av å ta i bruk GMO, og til at de 109 nobelprisvinnerne ikke nødvendigvis er eksperter på de mest relevante fagområdene.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=f5961e51174ebc5ed5f807b0f7099278&d=00958220160819248569760&s=9582

 

Hvem har skylda for at Golden Rice ikke innfrir? Indipendent Science News 10.08.16
Angelika Hilbeck og Hans Herren (sveitsiske forskere) tar til motmæle mot de 109 nobelprisvinnerne som har undertegnet brevet. Hilbeck og Herren mener brevet viser et dypt skille mellom sivilsamfunn og vitenskap, i tillegg til et skille innen vitenskapelige kretser. De kritiserer at det knapt er noen blant underskriverne med en solid vitenskapelig bakgrunn innen landbruk, matproduksjon, utvikling, eller de sosio-økologiske og politiske årsaker til fattigdom og sult. Hilbeck og Herren mener også at brevet inneholder flere påstander som ikke er vitenskapelig bekreftet. De anklager forfatterne for å spille på følelser og bidra til uheldig skjerping av språkbruken i debatten om GMO.
https://www.independentsciencenews.org/health/millions-spent-who-is-to-blame-failure-gmo-golden-rice/

 

Sir Richard Roberts på NIBIO-konferanse på Ås. NIBIO.no 24.08.16
Delegatene på endagskonferansen Bioteknologi for bioøkonomi, arrangert av NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi), fikk høre om ulike innovative fremskritt innen bioteknologi fra anerkjente norske og internasjonale forskere. Hovedattraksjon var Sir Richard Roberts, mannen bak brevet fra de 109 nobelprisvinnerne. Roberts anklaget den europeiske GMO-motstanden for å drive med fryktkampanje, og oppfordret til at unge, kreative forskere i større grad måtte få slippe til. Han mener at bioteknologi kan løse matvarekrisen i den tredje verden. Den nye genredigeringsteknikken CRISPR kan gi enda bedre produkter enn «gammeldags» genmodifisering. Tage Thorstensen (forsker ved NIBIO) mente som Roberts at det med bruk av CRISPR var viktig å vurdere sluttproduktet, og ikke bare måten en plante var laget på. Nils Vagstad, adm. dir. ved NIBIO tok til orde for en revisjon av Genteknologiloven, som i dag vil regulere genredigerte organismer på samme måten som tidligere GMOer.
http://www.nibio.no/aktuelt/fremskritt-innen-bioteknologi-gir-store-omveltninger-innen-landbruk-og-medisin

 

SAK 3

Griser kan gjøres immune mot virus ved genredigering.  Nrk ytring 26.08.16
Må vi genredigere dyr for å ha avl i Norge i framtida? I kronikken stiller Ole Johan Borge (direktør i Bioteknologrådet) og Tore Tennøe (direktør i teknologirådet) dette spørsmålet. De viser til at Norge er verdensledende på tradisjonell avl av gris, laks og storfe, noe som gir mange arbeidsplasser og milliarder i eksportinntekter. Denne posisjonen kan nå utfordres ved at konkurrenter i land som USA og Canada satser stort på genredigeringsmetoden CRISPR. -Det er allerede utviklet griser som er resistente mot et virus som koster amerikanske grisebønder 650 millioner dollar i året,- skriver kronikkforfatterne.  De mener at det haster med å ta en grundig debatt om hvordan genredigerte organismer skal reguleres i Norge. I USA er CRISPR sopp-og mais alt på matmarkedet. Borge og Tennøe viser til teknologiens muligheter innen medisin, men advarer samtidig mot uetisk og risikofylt anvendelse, bl.a til biologiske våpen.
https://www.nrk.no/ytring/teknologien-som-kan-endre-alt-1.13105707

 

SAK 4

Uenighet om GM-mais er farlig for miljøet. Forskning.no 12.09.16
Resultater fra en ny norsk studie tyder på at proteiner fra genmodifisert mais kan true miljøet. Europas myndighet for mattrygghet, EFSA, mener studien ikke er god nok til å kunne si noe om dette. Studien det dreier seg om ble publisert i tidsskriftet Food and Chemichal Toxicology i mars i år, og den er utført av Thomas Bøhn og hans kolleger ved GenØk (Norsk senter for biosikkerhet).  Maisen de har forsket på er en såkalt Bt-mais, som selv produserer giftstoffer som skal holde skadeinsekter unna. I studien ønsket forskerne å undersøke om de samme giftstoffene som blir produsert av Bt-mais hadde skadelige effekter på vannlopper, som er sentrale organismer i økosystemene. De fant at vannloppene som hadde fått den største dosen med giftstoffet, vokste betydelig dårligere, fikk færre unger og døde tidligere enn vannloppene som ikke hadde fått giftstoffer. Litt overraskende ble de vannloppene som fikk den minste dosen av giften fortere kjønnsmodne enn vannloppene som ikke fikk gift, men evnen til reproduksjon ble kraftig redusert mot slutten av levetiden, i forhold til vannloppene som ikke fikk gift. Forsøkene pågikk ut hele levetiden til vannloppene. EFSAs kritikk av studien går på enkelte sider ved det metodiske opplegget, og på at forsøkene er kjørt over for lang tid!! Bøhn kan forstå noe av metodekritikken, men mener at dette er uten betydning for studiens resultater. Han er ikke blitt kontaktet av EFSA, for enkle oppklaringer, og oppfatter det som om EFSA leter etter grunner til ikke å være bekymret. I stedet burde EFSA, som en institusjon med ansvar for matsikkerheten i Europa, bruke studien som grunnlag for å oppfordre andre forskningsmiljøer til å forske videre omkring problemstillingene.
http://forskning.no/genmodifisert-mat/2016/09/uenige-om-gmo-mais-er-farlig-miljoet

 

SAK 5

EU har godkjent 3 nye GMOer. Gmofrimat.no 10.08.16
Tross stor motstand blant de folkevalgte i EU har kommisjonen godkjent 3 nye genmodifiserte soyabønner til import til bruk i mat og fôr. I tillegg til å være sprøytemiddelresistente mot glyfosat er de også resistente mot såkalte dicamba sprøytemidler, som tidligere er blitt faset ut på grunn av høy giftighet. Blant kritikerne i EU  betegnes dette som et håpløst våpenkappløp mot naturen der stadig mer giftige midler må tas i bruk.
https://www.gmonettverket.no/index.php/2016/08/10/eu-godkjenner-3-gm-soya/

 

DIVERSE

Bayer vil kjøpe Monsanto. E24 08.09.16
Denne uken har den tyske industrigiganten Bayer kommet med nye innspill for å få kjøpe amerikanske Monsanto. Bayer driver med alt fra kjemikalier og frø til legemidler, mens Monsanto er desidert størst i verden innenfor utvikling av genmodifiserte frø med tilhørende sprøytemidler, bl.a. Roundup. Professor Ole Gjøberg ved NMBU mener forsøket på sammenslåing kan bunne i en tro hos Bayer på at også europeiske bønder vil få lov til å bruke GMO fritt om noen år. Men det er fortsatt veldig langt frem til en eventuell fusjon mellom Bayer og Monsanto blir en realitet, i følge Gjølberg.
http://e24.no/boers-og-finans/landbruk/professor-om-planlagt-gigantfusjon-tror-bayer-ser-for-seg-at-europa-aapner-for-gmo/23787262

 

Genredigerte mygg mot Zika-viruset? Dagsavisen 01.09.16
Internasjonalt foregår det et våpenkappløp mellom menneske og mygg. Det nyeste våpenet er genmanipulering. Og her fins det flere metoder. En teknikk går ut på å utstyre hannmygg med et slags selvmordsgen som gjør at avkommet ikke lever opp. En annen går ut på å endre genene til myggen så den ikke lenger kan spre smitte. Et tredje alternativ er å bruke såkalte gendrivere. Dette kan på kort tid utrydde en myggpopulasjon, noe som har skjedd i laboratorier. Men det kan være risikabelt. Hva vil komme i stedet for på myggens «plass» i økosystemet? Og hva skjer om gendrivere sprer seg til andre arter i naturen? Fram til nå har sprøyting med insektmiddel vært den fremste måten å bekjempe myggen på.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=c628a3a30c094c56a7886c1a2ac08471&d=0550062016090184b6c22b6602794940877e19690d1b3c&s=55006

 

CRISPR-brokkoli i svensk hage. Norsk landbruk 08.09.16
I Sverige blir ikke planter som har fått sitt DNA forandret med den nye CRISPR-teknologien behandlet i lovverket som en GMO, og det er fritt fram både å lage og dyrke CRISPR-planter. Det gjorde at botanikkprofessor Jansson ved Universitetet i Umeå for en tid siden  kunne spise en litt sjelden brokkoli for åpen mikrofon på svensk radio. – Den smaker jo kjempebra! var hans vurdering.
http://www.norsklandbruk.no/nyhet/dyrket-crispr-brokkoli-i-hagen/

 

Familielandbruk under press i Polen. Nationen 26.08.16
Polen har Europas største bondestand. 14,5 prosent jobber i landbruket, mot 5,6 prosent i hele EU. Bare Romania har flere jordbrukseiendommer enn Polen. Jordprisene i Polen har blitt fem ganger høyere siden landet ble EU-medlem, og utlendinger kontrollerer stadig mer land. Statens jordbruksarealer blir forvaltet av et statlig byrå, som hevder at de i hovedsak selger til lokale familiebruk, men den polske riksrevisjonen fant at salg til utenlandske oppkjøpere går under radaren. En aktivist hevder at nederlandske, danske, tyske og engelske selskaper kjøper land for å etablere industrifarmer, dyrke genmodifiserte avlinger, eller for å spekulere i prisøkning. For mange bønder er småskalalandbruket verd å bevare. Her brukes tradisjonelle metoder og ingen sprøytemidler. 
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=cde9c61a3d2d001069cb1bb48e6231a7&d=05501720160826145703&s=55017