Nytt om GMO 19.05.2016
Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprettet av GMO-Nettverket og fôr. Nyheter vil bli samlet opp og sendt ut etter hvert. Tips om nyheter mottas med takk, helst i form av lenke. Send til [email protected]
Saker denne gangen:
1. GMO-Nettverket har fått egen hjemmeside
2. Omfattende debatt om godkjenning av maisen 1507 til import (7 utvalgte oppslag)
3. Kostnaden ved å åpne for import av GMOer (2 oppslag)
4. Genredigering (4 oppslag)
5. TTIP-lekkasjer skaper reaksjoner i mange leire (6 utvalgte oppslag)
Diverse
SAK 1
GMO-Nettverket har opprettet egen hjemmeside: www.gmofrimat.no. Her vil man etter hvert finne informasjon om nettverket og nettverkets arbeid. Viktig nytt fra forskningsfronten vil også bli lagt ut på hjemmesiden. Nyhetsbrevet og nyhetsbrevets arkiv skal også bli å finne på hjemmesiden. Abonnenter vil fremdeles få tilsendt nyhetsbrevet på e-post.
SAK 2
Direktøren i Miljødirektoratet (MD) svarer GenØk. Klassekampen 25.04.16
Kronikken til Gillund og Myhr, GenØk, er omtalt i forrige nummer av Nytt om GMO.
Direktør i MD, Ellen Hambro, mener det er feil at direktoratet er i ferd med å forlate Norges linje i forvaltningen av GMO. Hambro oppsummerer direktoratets praksis i perioden 1993-2011, og hevder blant annet at flere GMOer som er tolerante overfor sprøytemidler er godkjent for import i denne perioden. (Disse er til andre formål enn mat og fôr. Red.anm.) Senere (i 2015) har MD anbefalt å legge ned forbud mot import av tre GM-raps til mat og fôr. På bakgrunn av dette hevder Hambro at MDs samlede anbefalinger til departementet følger en balansert linje der alle genteknologilovens fem kriterier er sentrale i hver enkelt sak, og at Gillund og Myhr representerer et mer restriktivt syn enn det som har vært den norske linjen. Det er opp til regjeringen å fatte de endelig beslutningene.
https://web.retriever-info.
Gillund og Myhr, GenØk, svarer direktør Ellen Hambro. Klassekampen 09.05.16
Gillund og Myhr hevder at det er mange spørsmål omkring maisen 1507 som Miljødirektoratet (MD) ikke svarer på. De peker på at den aktuelle maisen 1507, i motsetning til tidligere godkjente GMOer, vil bli brukt i norsk matproduksjon. Maisen blir kun godkjent for import, og skal dyrkes i andre land med et sprøytemiddel som er forbudt i Norge pga giftighet. Forfatterne stiller seg uforstående til at MD ikke vektlegger hensyn til helse og miljø i maisens dyrkingsland, og hevder at dette ikke kan være i samsvar med genteknologiens krav om bærekraft og etikk. De kan heller ikke se at det er noen samfunnsnytte ved import av mais 1507 til Norge. Etter deres mening legger MD seg på en altfor svak tolkning av genteknologilovens krav om samfunnsnytte, bærekraft og etikk. Gillund og Myhr mener, i motsetning til Miljødirektoratet, at import av maisen vil føre til negativ samfunnsnytte for landet vårt.
https://web.retriever-info.
Får Norge sprøytemiddelmais i sommer? Vårt Land 05.05.16
Forsker Thomas Bøhn mener Miljødirektoratet blåser i hvor skadelig maisen 1507 er for mennesker og miljø i landene den dyrkes. Bjørn Myskja, nestleder i Bioteknologirådet, er forundret over at argumentene om etikk, samfunnsnytte og bærekraft ikke regnes som avgjørende for Miljødirektoratets vurdering. Myskjas synspunkt er utdypet i en artikkel lenger nede. Også på Stortinget stilles det spørsmål ved direktoratets anbefaling om ikke å legge ned forbud mot maisen. Oskar Grimstad (Frp), Ingunn Foss (H) og Rigmor Andersen Eide (Krf) uttrykker undring over anbefalingen om godkjenning av maisen. De viser til matsikkerhet, bruk av svært giftig sprøytemiddel og føre-var-prinsippet. Nettverkets leder, Aina Bartmann, er svært kritisk til hvordan Miljødirektoratet begrunner sitt råd.– Det er oppsiktsvekkende at Miljødirektoratet sier at vi ikke har kunnskap nok i dag til å anbefale et forbud. Dette er å snu føre-var-prinsippet på hodet, mener Bartmann. Leder i Miljødirektoratets artsseksjon, Bjarte Rambjør Heide, mener at import av mais 1507 ikke strider mot prinsippet om å være føre var. Det eneste klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) ønsker å si nå, er: – Jeg er opptatt av å behandle disse søknadene på en grundig og effektiv måte. Det er for tidlig å anslå om endelig avgjørelse kan foreligge før eller etter sommeren.
http://www.vl.no/nyhet/i-
Ingen vil ha genmodifisert mat. Vårt land 05.05.16
Journalist Berit Aalborg oppsummerer spørsmålet om å åpne for import av GMOer til Norge. I en oversiktlig gjennomgang viser hun de forskjellige sidene ved saken og holdningene til GMO i det norske samfunnet. Aalborg hevder at motstanden mot GMO generelt er stor her i landet. Hun omtaler også de nyeste genteknologiske metodene og at den vitenskapelige utviklingen på området går raskt. Avslutningsvis utfordrer hun norske politikere om å komme på banen og ta ansvar for politikken på området.
http://www.vl.no/meninger/
Vår genteknologilov må brukes nå. Vårt Land 04.05.16
Vi har verdens beste genteknologilov. Vi må bruke den nå og hindre genmodifiserte organismer som kan skade liv og helse, sier Aina Bartmann, leder i GMO-Nettverket og fôr. Regjeringen har varslet at den vil sluttbehandle søknader om godkjenning av ni genmodifiserte organismer før sommeren. En av disse er GM-maisen 1507, som er modifisert til å tåle et sprøytemiddel som er forbudt i Norge pga giftighet. Vi vil understreke alvoret dersom Regjeringen for første gang skulle tillate import av en sprøytemiddelresistent GMO til matproduksjon i Norge sier Bartmann. Dersom import av en GMO blir tillatt, vil dette utløse krav til et rigid merkesystem med påfølgende kontrollbehov fra jord til bord. Dersom forbrukere skal ha rett til å velge GMO-frie alternativer, må det føre til økt byråkrati og økte kostnader. Det er ingen som bestrider Norges juridiske rett til å legge ned forbud mot enkelte GMO-er så lenge dette er begrunnet med krav i den norske genteknologiloven, og vårt lovverk har høy status internasjonalt. Regjeringen bør si nei til GM-maisen 1507, sier Bartmann.
https://web.retriever-info.
Bioteknologirådet fraråder GM-mais. Nationen 04.05.16
Bioteknologirådet har frarådet myndighetene å tillate mais 1507, til tross for at Mattilsynet har konkludert med at den ikke er mer utrygg enn annen mais. Hovedgrunnen er at maisen er laget for å tolerere et sprøytemiddel som er forbudt i Norge, fordi vi regner det for giftig til bruk i norsk jordbruk, understreker Bjørn Myskja, nestleder i Bioteknologirådet, til avisen. Myskja reagerer på at Norge vil tillate en plante som utsetter mennesker og miljø i andre deler av verden for et sprøytemiddel vi ikke ønsker og mener er farlig. Jeg er forundret over at argumentene om etikk, samfunnsnytte og bærekraft ikke regnes som avgjørende for Miljø-direktoratets vurdering, sier Myskja i et intervju med Vårt Land. I artikkelen vises det ellers til oppslaget i Vårt Land (se ovenfor) som omtaler flere sider ved saken.
https://web.retriever-info.
Coop Norge sier nei til GM-mais. NTB info 04.05.16
Coop Norge opplyser i en pressemelding at de ikke vil selge en genmodifisert mais som er foreslått godkjent i Norge. – Coop ønsker ikke å bidra til økt bruk av sprøytemidler, uansett hvor dette skjer, sier miljøsjef Knut Lutnæs i Coop Norge. Coop Norge er medlem i GMO-Nettverket og støtter nettverkets holdning til at landbruksproduksjonen nasjonalt og globalt bør gjøres mindre, og ikke mer, avhengige av kjemiske sprøytemidler. Coop vil legge føre-var-prinsippet til grunn, og mener at dagens GMOer ikke er bærekraftige. Coop ber derfor Regjerningen om nedlegge forbud mot sprøytemiddelresistente GMO-er til mat og fôr.
https://www.ntbinfo.no/
Frykt for ny tolkning av genteknologiloven. Nationen 18.05.16
Leder i GMO-Nettverket og fôr, Aina Bartmann, reagerer på et leserinnlegg i Vårt Land i forrige uke (se ovenfor) der Miljødirektoratet gjorde rede for sin tolkning av genteknologiloven i forbindelse med godkjenning av GM-maisen 1507. Der skrev Bjarte Rambjør Heide, seksjonsleder i Miljødirektoratet, at direktoratets tolkning av genteknologiloven tilsier at det skal mer til for å nedlegge forbud basert på «føre var»-betraktninger knyttet til bærekraft enn for helse og miljø i Norge. – Det er svært overraskende at direktoratet uttaler at helse og miljø i Norge skal veie tyngre enn forhold i dyrkingslandet, sier Bartmann. I artikkelen vurderer også Krf-politiker Rigmor Andersen Eide situasjonen omkring godkjenning av maisen 1507.
https://web.retriever-info.
SAK 3
Forskere på veterinærinstituttet imøtegår Odd Gunnar Wikmark. Forskning.no, 03.05.16
Kronikken til Wikmark er omtalt i forrige nummer av Nytt om GMO. Holst-Jensen og Spilsberg, forskere ved Veterinærinstituttet, imøtegår Wikmarks påstand om at den genmodifisert maisen 1507 kan føre til en ekstrakostnad for norske skattebetalere pga utgifter til testing og merking. De viser til at maisen 1507 alt er grundig risikovurdert i EU av European Food Safety Authority (EFSA), og av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) i Norge. Begge har konkludert med at maisen er like trygg som annen mais. Det er produsenten som både utvikler og betaler for en pålitelig analysemetode. I Norge er det VKM, og ikke Veterinærinstituttet, som prioriterer og betaler for testing av GMOer. Analysekostnader blir fort store, og bør stå i forhold til nytteeffekten. Forskerne mener det er riktigst ressursbruk å følge EU i spørsmålet om godkjenning av GM-maisen 1507.
http://forskning.no/meninger/
Genmodifiserte produkter blir dyrt. Forskning.no 11.05.16
Odd-Gunnar Wikmark, forsker ved GenØk, svarer på kritikken fra forskerne ved Veterinærinstituttet. Han tilbakeviser deres påstander på flere områder, og gjør igjen rede for hvorfor det blir kostbart å åpne for GM-produkter til mat og fôr, noe samfunnet, og altså skattebetalerene må betale for.
http://forskning.no/meninger/
SAK 4
Er vi klare for genredigering? Bergens Tidende 25.04.16
Audrun Utskarpen, fungerende direktør i Bioteknologirådet og Sigrid Thoresen, seniorrådgiver samme sted, spør om vi er klare til å ta i bruk de nyeste metodene til å endre gener, såkalt genredigering. Den mest brukte metoden kalles CRISPR, og er omtalt i forrige nummer av nyhetsbrevet. Anvendelse innen matproduksjon er aktuelt, der GMOer kan lages på en mer presis måte. Gener eksisterer imidlertid i et komplisert samspill med hverandre og med miljøet rundt. Det er for eksempel krevende å lage planter med bestemte egenskaper som egner seg til å dyrkes i det komplekse økosystemet som en åker er. Det aller nyeste genetiske verktøyet kalles gendrivere. Gendrivere kan få en egenskap til å spre seg mye raskere i en populasjon enn det som er tilfellet ved vanlig kjønnet formering. Det diskuteres om genredigering skal reguleres som genmodifisering, eller fritas fra de omfattende prosedyrene en GMO må gjennomgå.
http://www.bt.no/meninger/
Kan genredigerte planter gi verden nok mat? Vårt Land 05.05.16
-Genredigering gir oss helt nye mulig
heter til å skaffe nok mat i en verden med sterk befolkningsøkning og varmere klima, sier forsker Tage Thorstensen ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Den nye forskningen utvikler seg rekordfort, men mange er skeptiske, og advarer blant annet om faren for uønskede mutasjoner. Et vanskelig spørsmål er om genredigerte organismer skal reguleres som GMO eller ikke. Thorstensen argumenterer for frislepp ved å hevde at genredigerte organismer ikke skiller seg fra naturlige mutasjoner eller fra organismer fremkommet i konvensjonell avl ved bruk av kjemikalier eller stråling. Sverige har bestemt seg for å frita genredigering fra det strenge GMO-regelverket. Bioteknologirådet skal ganske snart ta stilling til hvilket regelverk de mener bør gjelde for genredigering i Norge.
http://www.vl.no/nyhet/kan-gi-
Genredigering: En revolusjon innen genetisk forskning. Klasseskampen 12.05.16.
Artikkelen gir en innføring i det vitenskapelige grunnlaget for den viktigste metoden innen genredigering, CRISPR. Metoden, som ble oppdaget i 2012 av forskerne Charpentier og Doudna, kan anvendes på alle levende organismer, og kan få mange bruksområder, også innen matproduksjon. CRISPR-forskerne er for lengst omtalt som kandidater til Nobelprisen
https://web.retriever-info.
Forskere har et moralsk ansvar. Fiskeribladet Fiskaren 11.05.16
At forskere har et moralsk ansvar er en erkjennelse som er viktigere nå, enn noen sinne, mener Dorothy Dankel, forsker ved Havforskningsinstituttet. Hun har forsket på laksegener ved bruk av genredigeringsmetoden CRISPR. Prosjektet er et samarbeid mellom forskning og næring. -Selskapene har et ansvar for miljøet de opererer i, er Dankel sitt budskap. Hun viser til at CRISPR er en så superbillig teknologi at den kan tas i bruk av hvilket som helst selskap. Hun mener forskning bør inkludere en kontrakt om ansvarlighet i forhold til innovasjon. – Vi må spørre: Hva er virkningene av endringene vi gjør og ta ansvarlige valg, sier hun.
https://web.retriever-info.
SAK 5
Kraftige reaksjoner etter lekkasjer fra TTIP-forhandlingene. Klassekampen 03.05.16
Den 02.05.16 offentliggjorde Greenpeace Nederland 248 lekkede sider med notater fra forhandlingene mellom USA og EU om den svært omstridte frihandelsavtalen TTIP. Dokumentene skal utgjøre halvparten av det offisielle referatet fra forrige TTIP-forhandlingsrunde i New York i april. Lekkasjen viser tung innflytelse fra storselskaper i utformingen av avtaleteksten og aggressive forsøk på å tilbakestille miljøreguleringer som er hardt tilkjempet i EU. Det dreier seg om genmodifiserte produkter, skadelige kjemikalier, og klimatiltak. Leder for Greenpeace i Norge, Truls Gulowsen, er sjokkert over at disse temaene idet hele tatt diskuteres. Barack Obama ønsker å sluttføre forhandlingene før han går av, men det er økende motstand mot avtalen, også i USA.
https://web.retriever-info.
Kan USA påvirke norske regler gjennom TTIP? Nationen 04.05.16
Fagsjef Arne Ivar Sletnes i Norsk Landbrukssamvirke er bekymret over innholdet i lekkasjene fra TTIP-forhandlingene, spesielt for det som står om matsikkerhet og plante- og dyrehelse. Han ser imidlertid de amerikanske kravene som uttrykk for at partene står langt fra hverandre, og tror det er langt fram til en avtale er ferdig forhandlet. Den mest grunnleggende motsetningen går på forståelsen av føre-var-prinsippet. I Europa kreves det at noe skal være bevist uskadelig før det tillates. I USA må et produkt være bevist skadelig for å kunne forbys. Leder i Nei til EU, Kathrine Kleveland mener de lekkede dokumentene viser at hormonbehandling, GMO og klorvask av kyllinger er reelle krav, og ikke bare er noe TTIP-motstandere skremmer med.
https://web.retriever-info.
Hollande går ut mot TTIP. VG nett 03.05.16
-Vi vil aldri akseptere at det settes spørsmålstegn ved våre grunnleggende prinsipper, sa Hollande om TTIP-forhandlingene under en konferanse i Paris 03.05. Uttalelsen gjenspeiler en dyp mistenksomhet i Europa om at avtalen vil sette til side reguleringer som beskytter miljøet og forbrukernes helse til fordel for interessene til multinasjonale selskaper. EUs handelskommissær Cecilia Malmström forsikret mandag om at frykten for svekket regulering i EU, er ubegrunnet.
http://www.vg.no/nyheter/
USA presser EU på matsikkerhet. NTB 03.05.16
Artikkelen viser det politiske spillet som har oppstått etter lekkasjene av TTIP-dokumenter. Målet med avtalen er å etablere felles standarder for EU og USA for mat, produktsikkerhet og beskyttelse av data, men avtalen har fått kritikk fra mange hold. Ifølge dokumentene, som blant annet den tyske avisa Süddeutsche Zeitung har gjengitt, har USA forsøkt å presse EU til å fjerne regler som beskytter miljøet og forbrukernes helse i forhandlingene om den nye frihandelsavtalen TTIP. Både USAs president Barack Obama og Tysklands statsminister Angela Merkel har forsøkt å overbevise europeiske velgere om å støtte TTIP. Det hvite hus er ikke bekymret over lekkasjene.
http://www.msn.com/nb-no/
EUs landbrukskommisær vil ikke ha en hastig avgjørelse om TTIP. Nationen 03.05
Det har vært et mål for EU og USA å bli enige om en TTIP-avtale innen 2017 og før Barack Obama går av som USAs president. Landbrukskommisær Phil Hogan sa i forrige uke at EU-kommisjonen ikke har hastverk med å fullføre handelsforhandlingene med USA under president Obama sin periode, og sår med det tvil om realismen i tidsplanen. Bakgrunnen for Hogans uttalelse er at han ikke kommer til å godta en del av premissene som nå ligger på bordet.
https://web.retriever-info.
Vil TTIP gi full frihandel for fisk? Fiskeribladet Fiskaren 04.05.16
De lekkede TTIP-dokumentene viser at det går mot full frihandel mellom EU og USA på fiskeriområdet, hevder seniorforsker Arne Melchior ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi). Det kan bli vanskelig for norsk eksport om vi blir stående utenfor en slik avtale. Melchior tror at lekkasjen fra EUs posisjoner i forhandlingene kan være skadelig for EU, og paradoksalt føre til enda mer hemmelighold fra EUs side.
https://web.retriever-info.
Diverse
GMO-arealet redusert i 2015. Vårt Land 04.05.16
Siden midten av 1990-tallet har arealet som brukes til genmodifiserte avlinger stadig økt. I fjor ble vekstkurven brutt. Arealene minsket med én prosent i 2015, ifølge International Service for the Aquisition of Agri-Biotech Applications. Det er en pro- GMO-organisasjon, som mener lavere råvarepriser er hovedforklaring til nedgangen. Utbredelsen av GMO-produkter har de siste årene møtt stadig større motstand fra skeptiske forbrukere og miljøorganisasjoner som frykter helsefare og miljøskade. Den amerikanske delstaten Vermont stiller nå krav om merking av mat som inneholder genmodifiserte avlinger, og flere store matvareprodusenter har startet slik merking av alle sine produkter i USA. Giganten Del Monte vil fjerne alle genmodifiserte ingredienser fra sine produkter. GMO-avlinger dyrkes i 28 land av 18 millioner bønder, men utgjør bare en marginal del av det globale jordbruket.
https://web.retriever-info.
* * * * * *
Ikke påvist helseskade ved å spise GMO. Forskning.no 18.05.16
Oppslaget referer til en såkalt meta-analyse, der en komité etter selvvalgte søkeord har funnet fram til rapporter om temaet. Komiteen besto av over 50 vitenskapsfolk, som så på nærmere 900 publikasjoner der det ikke er funnet beviser for at det er helseskadelig å spise genmodifisert mat. Rapporten advarer mot risiko knyttet til resistens hos insekter og ugras.
http://forskning.no/
* * * * * *
FN «frikjenner» glyfosat. NTB, 18.05.16
International Agency for Research on Cancer (IARC), som er underlagt Verdens helseorganisasjon (WHO), hevdet tidligere i år at glyfosat trolig er kreftfremkallende. Nå har ekspertene i WHO og FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) gått enda grundigere til verks og analysert alt som fins av forskningsmateriale. Konklusjonen er at stoffet likevel neppe er kreftfremkallende. Kritikere, blant dem miljøorganisasjonen Greenpeace, har lenge krevd totalforbud av Roundup og andre ugressmidler som inneholder glyfosat.
http://www.msn.com/nb-no/