Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprettet av GMO-Nettverket og fôr. Nyheter vil bli samlet opp og sendt ut etter hvert. Tips om nyheter mottas med takk, helst i form av lenke. Send til [email protected]
Forfatter og ansvarlig redaktør: Sidsel Børresen.
Saker denne gangen:
1. Nettverket ber om offentlig utredning (NOU) om genredigering
2. Innlegg i den aktuelle GMO-debatten (3 oppslag)
3. Sprøytemidler som sprer seg i USA
4. GMO-offensiv i Afrika
5. Nytt fra EU (2 oppslag).
6. Bioteknologirådet med faktabok om CRISPR
7. Få funn av ulovlig GMO i Norge i 2016
8. Diverse
SAK 1
Nettverket ønsker NOU om genredigering
Den 13.09.17 sendte GMO-Nettverket brev til Klima-og miljødepartementet. I brevet ber nettverket om at regjeringen setter ned et offentlig utvalg som skal vurdere innføring og bruk av nye genteknologimetoder. Det er viktig at et offentlig utvalg ikke bare ser på anvendelse, men også på usikkerhetsaspekter ved selve teknologien. Selv om CRISPR er mer presis enn tidligere metoder, vil endring i arvestoffet kunne ha utilsiktede effekter både i den enkelte celle og organisme, og i økosystemene. Utvalget må være bredt sammensatt slik at flest mulig perspektiver blir belyst, eksisterende kunnskap drøftet og behov for ny kunnskap kartlagt. Se også omtale på nettverkets facebook-side.
SAK 2
Øystein Heggdal etterlyser rasjonell GMO-debatt. Nationen 24.08.17
Som et innspill til at Bondelaget skal debattere genredigering denne høsten, hevder Heggdal at genmodifisering bare er en teknikk for å oppnå en ønsket egenskap i en plante eller et dyr, og at det ikke er noe radikalt nytt med CRISPR, sammenliknet med etablerte avlsteknikker. Han mener genredigering er nødvendig for å lage planter og dyr som et moderne og miljøvennlig landbruk trenger og at det som skal til er at landbruket mentalt omstiller sin holdning og blir positive til denne teknologien.
Øystein Heggdal kritiserer landbrukets GMO-politikk. Nationen 06.09.17
Heggdal mener at landbruks-Norge de siste 20 årene har hindret norske bønder i å se fordelene ved GMO, som f.eks amerikanske bønder har kunnet dra nytte av. Han mener «det har vært bekvemt for landbruket å la konspirasjonsteorier og feilinformasjon flyte fritt som en slags mental tollmur mot det skumle landbruket i utlandet». Han kritiserer landbrukets organisasjoner for å være med i GMO-Nettverket og fôr, og anbefaler dem å trekke seg ut.
Muligheter og utfordringer med CRISPR. Nationen 13.09.17
Aina Bartmann peker på at motstanden mot det som nå kalles «de gamle GMO-ene» har vært stor fra mange hold verden over. Motstanden har ikke vært prinsipiell, men basert på at GMO-ene ikke har vært gode nok, og at de har hatt uheldige konsekvenser. GMO-er er regulert av egne regelverk, i Norge av genteknologiloven. Genredigering (CRISPR) er en ny metode som er enklere, billigere og mer presis enn de gamle metodene. Hvis en CRISPR-mutant ikke blir regulert som GMO kan den fritt bli anvendt i et svært mye større omfang enn dagens GMO-er. Men CRISPR-mutanter har like stort potensiale som en gammel GMO til å skape ubalanser i biologiske systemer fra celle- til økosystemnivå. Bartmann viser til føre-var-prinsippet, og hevder at to viktige skiller må gjelde all bruk av genredigering: Bruk i terapeutisk anvendelse (for enkeltindivider), i motsetning til endringer som går i arv til kommende generasjoner, som med dagens kunnskapsmangel er risikable prosjekter. Det andre skillet går mellom anvendelse i lukkede systemer og utsetting fri i natur. En GMO som er satt ut i det fri kan ikke bare tas tilbake hvis noe går galt. Bartmann opplyser at GMO-Nettverket nå ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal vurdere fordeler og ulemper ved å ta i bruk nye genteknologimetoder. (Sak 1)
SAK 3
Nye sprøytemidler ødelegger natur og landbruksområder. Washington post 29.08.18
I USA har dyrking av GM-soya ført til så store problemer med resistent ugras at et nytt sprøytemiddel-system, dicamba, i 2017 er tatt i bruk. Det har ført til at dicamba har spredd seg til naturen omkring og til ikke-modifiserte naboåkre med ødeleggende virkning. Dicamba er mellom 75 og 400 ganger mer giftig for ikke-modifiserte vekster enn det f.eks. glyfosat er. En forsker ved Universitetet i Missouri anslår at 3.1 mill acres jordbruksområder i 16 stater er ødelagt av dicamba. I tillegg kommer ødeleggelsene av naturen omkring, bier og andre pollinerende insekter inkludert.
SAK 4
GMO-industrien med offensiv i Afrika. Le Monde Diplomatique 07.09.17
I artikkelen hevdes det at de store frøselskapene forsøker å bruke sult og fattigdom som brekkstang i en massiv offensiv for å innføre genmodifiserte organismer i Afrika, men dårlige resultater i flere land har dempet afrikanernes iver. I første omgang gjaldt det BT-bomull, som ikke holdt hva den lovet. Men selskapene står nå i kø for å få innpass med GM-vekster også til mat. I følge Isaaa (en internasjonal genteknologi-organisasjon) er Afrika den siste utposten. Her finnes 60 prosent av planetens udyrkede dyrkbare mark, og bare 3 prosent av det dyrkede arealet brukes til GMO. Monsantos regiondirektør har påpekt at 95 prosent av jordene sør for Sahara ikke blir brukt til kommersielt landbruk og la til at målet hans var å jobbe med «småbøndene» for å endre på dette.
SAK 5
EU etterforsker Bayers oppkjøp av Monsanto. Agder avis, 23.08.17
EUs konkurransekommissær Margrethe Vestager er bekymret for at det sammenslåtte selskapet kan få en for dominerende posisjon. – Frø og sprøytemiddel-produkter er essensielle for bønder, og i siste instans for forbrukerne, sier hun. Oppkjøpet er, dersom det godkjennes, det dyreste i tysk næringslivshistorie. EU-kommisjonen varsler en avgjørelse i saken innen 8. januar 2018.
EU-domstol vil hindre land å forby GMO. Nationen 18.09.17
I EU-retten, til forskjell fra for eksempel USA, gjelder føre var-prinsippet, som tillater landene å la tvilen komme miljøet og naturen til gode ved manglende vitenskapelig sikkerhet. Men EU-domstolen mener at føre-var-prinsippet bare åpner for provisoriske tiltak ved manglende sikkerhetsvurdering av en GMO, og ikke gjelder i saker der produktet alt har gått gjennom tilstrekkelig vitenskapelig vurdering. I for vedtok 19 EU-land å forby dyrking av GMO. EU-domstolen har nylig slått fast at EU-land ikke kan gjøre slike vedtak uten å påvise at GMO-en medfører alvorlig risiko for helse eller miljø. De amerikanske soyabøndene har fått med seg kjennelsen. Ron Moore, lederen av de amerikanske soyabøndenes forening, og soyabonde selv, mener dommen er dødsstøtet for føre var-prinsippet når det gjelder GMO i Europa.
SAK 6
Bioteknologirådet med faktabok om CRISPR. Bioteknologirådet 22.08.17
I en ny faktabok om CRISPR forklares metoden, og det vises til omfattende anvendelsesmuligheter. Spørsmålet om regulering av genredigerte GMO-er blir drøftet. Faktaboken har også med et utvalg av artikler fra media-debatten om CRISPR, der ulike syn kommer til orde. Faktaboken ligger på Bioteknologirådets hjemmesider
SAK 7
Få funn av GMO i Norge i 2016. Matportalen.no, 07.09.17
I 2016 ble det funnet ulovlig innhold av genmodifisert materiale i to forskjellige produkter, henholdsvis mais i tortillachips fra Filippinene og soya i pitabrød fra USA. Produktene ble fjernet fra markedet. Påvisningene ble gjort gjennom Mattilsynets overvåknings- og kontrollprogram for genmodifisering. Det ble ikke påvist ulovlig GMO-innhold i de øvrige 57 matprøvene, og heller ikke i noen av de 61 prøvene av fôrvarer eller de ni prøvene av importerte såvarer.
DIVERSE
Kan oljeplanten Camelina gi omega-3 til fiskefôr? Norsk Landbruk 23.08.17
Camelina er en hardfør oljeplante. Britiske forskere ved planteforskningsinstituttet i Harpenden har tatt fem gener fra marine kiselalger og satt inn i Camelina, slik at planten kan produsere omega-3-fettsyrer, og erstatte bruken av fiskeolje i fôret til oppdrettsfisk. Den genmodifiserte camelinaen er framstilt ved hjelp av gammel genteknologi. Man kan ikke oppnå disse egenskapene i camelinaen med tradisjonelle avlsmetoder, fordi gener for omega-3-produksjon ikke finnes naturlig i planter.
Finnes uavhengig forskning? Nationen 30.08.17
Ragna Kronstad, spaltist i Nationen, stiller grunnleggende spørsmål ved begrepet uavhengig forskning. I disse dager ber regjeringen om innspill på sin forskningsstrategi. Her står det at hovedmålet er konkurransekraft og innovasjonsevne. Som prioritert område er klima, miljø og miljøvennlig energi oppført. I dagens politiske diskurs går næringspolitikken foran naturpolitikken. Er det i det hele tatt noen som for eksempel forsker på hvordan den presise teknologien for genredigering (CRISPR) vil påvirke det biologiske mangfoldet og økosystemene? Kronstad spør om noen raske arbeidsplasser i oppdrettsnæringa er viktigere enn å vite hva vi gjør med naturen vår, som vi skal leve av i resten av menneskets historie?
Tvil om genredigering av menneskelig embryo. Morgenbladet 01.09.17
For noen uker siden var det en verdensnyhet at amerikanske forskere har lyktes med å reparere genfeil i menneskelige embryoer ved å bruke den revolusjonerende CRISPR-teknologien til å klippe og lime i gensekvensene. En gruppe internasjonalt kjente forskere signaliserer nå at det kommer en artikkel som stiller spørsmål ved om eksperimentet kan ha sett mer vellykket ut enn det egentlig var.
Norsk hedgefond-topp satser på GMO. Dagens næringsliv 15.09.17
Investeringsdirektør og grunnlegger av verdens største hedgefond Viking Global Investors, norske Andreas Halvorsen, går nå sammen med kjemigiganten Bayer AG og investerer nær 790 millioner kroner i selvgjødslende korn. De mener å få dette til ved å modifisere gener hos mikrober. Målet er å finne en metode som kan unngå sløsing med nitrogenbasert kunstgjødsel.
