Vi er bekymret for at føre-var-prinsippet i genteknologiloven kan svekkes. Det uttaler GMO-Nettverket i en kommentar til forslaget fra Bioteknologirådet om oppmykning av dagens lov.
Flertallet i Bioteknologirådet foreslår å utrede muligheten for et nivådelt system for godkjenning av genmodifiserte organismer (GMO-er). Forslaget innebærer blant annet at det innføres en egen kategori der det kun skal være en form for meldeplikt uten offentlig høring. Begrunnelsen fra rådet er bedre samsvar mellom antatt risiko og krav som blir stilt til konsekvensutredning.
– Dagens lov er fleksibel og tilpasset teknologiutviklingen
Etter vår vurdering er hensynet til fleksibilitet allerede ivaretatt i dagens lovverk, sier daglig leder Aina Bartmann i GMO-Nettverket og fôr.
I genteknologiloven stilles samme krav til alle GMO-er på et overordnet nivå, men det er differensierte krav til konsekvensutredning og vitenskapelige testforsøk til for eksempel planter, dyr og mikroorganismer. Dersom det er lav risiko er kravene til utredning og testing mindre omfattende. I konsekvensutredningsforskriften står det også at når vi har tilstrekkelig erfaring med visse typer søknader, kan kravene endres.
GMO-Nettverket støtter derfor forslaget fra mindretallet i Bioteknologirådet om å videreføre dagens lov.
Mange positive avklaringer
Det er positivt at Bioteknologirådet inviterer til en bred debatt om genteknologi. Vi er også veldig glade for at forslaget viser stor enighet om at alle GMO-er skal reguleres gjennom loven og at kriterier om samfunnsnytte, bærekraft og etikk skal omfatte alle søknader. Sist, men ikke minst er vi glade for at et stort flertall støtter vårt krav om at alle GMO-er må være sporbare og merkes. Det er nødvendig for at norske forbrukere skal beholde valgfriheten og muligheten til å gjøre informerte valg. Sporbarhet er også avgjørende for at myndighetene kan sikre overvåking i økosystemene.
Føre-var-prinsippet må legges til grunn Dagens genteknologilov bygger på føre-var-prinsippet ved at den regulerer ny teknologi som vi ikke har erfaring med. Flertallet i Bioteknologirådet foreslår å innføre en egen kategori GMO-er utfra en argumentasjon om at gen-endringen «kunne ha skjedd naturlig.» Denne kategorien skal kun ha meldeplikt. Forslaget er problematisk fordi det bryter med føre-var-prinsippet, og fordi små endringer i DNA kan gi store forandringer i cellens og organismens funksjoner. Det er i dag vitenskapelig uenighet om omfanget av utilsiktede endringer i DNA ved bruk av genredigering. I tillegg kommer at nye genredigerte organismer kan ha negative konsekvenser ved utsetting i økosystemene, selv om selve gen-endringen er liten. Dersom de nye teknologiene er så effektive og lett tilgjengelige som antatt, vil resultatet kunne bli at et stort antall nye GMO-er settes ut i naturen. Risikoen for uønskede effekter i økosystemene vil øke i takt med tempo og omfang. Denne nye situasjonen gjør det ekstra viktig å ha en god regulering og overvåking.
Vi har i dag ikke tilstrekkelig kunnskap om de nye genredigeringsmetodene til å kunne forhåndsdefinere hele kategorier i forhold til behovet for konsekvensanalyser. Det er fortsatt nødvendig med en sak-til sak-vurdering.
Ny kunnskap vil også kunne føre til at GMO-er vil måtte skifte kategorier, noe som vil gjøre systemet mer uforutsigbart.
Ikke skyt på pianisten
GMO-Nettverket mener genteknologiloven fungerer etter hensikten. Det at så få GMO-er er godkjent i Norge, skyldes ikke at loven er for streng, men at GMO-ene det er søkt godkjenning for ikke har imøtekommet noe behov hverken hos forbrukere eller matprodusenter. I tillegg har det vært bred enighet i Norge om at eksisterende GMO-er ikke samsvarer med kravet til bærekraft og etikk.
At søknader har blitt liggende i årevis, skyldes heller ikke loven, men politisk uenighet innad i de ulike regjeringene. 2. juni 2017 vedtok regjeringen Solberg forbud mot 4 GMO-er og la i den forbindelse fram en omfattende gjennomgang av kriteriene i loven og lovens juridiske status der det slås fast at Norge kan videreføre en restriktiv politikk så sant den begrunnes i kravene i genteknologiloven.
EØS-avtalen kan gjøre det vanskelig med «angrefrist»
Det har vært bred enighet i Norge om at de insekt- og sprøytemiddelresistente GMO-ene ikke har bidratt til samfunnsnytte eller bærekraft. I tiden som kommer, kan vi forvente et langt større mangfold av søknader, og forhåpentligvis produkter med større nytteverdi. Det er derfor i årene som ligger foran oss, at den norske genteknologiloven kan vise seg å bli et enda viktigere verktøy for trygg bruk av genteknologi.
Norge har gjennom EØS-avtalen fått aksept for å legge genteknologilovens kriterier til grunn. Dersom man fra norsk side skulle velge en oppmyking av loven, vil dette kunne være en irreversibel prosess. Om myndighetene om 5 år skulle ønske å gjenopprette dagens lov, er det et åpent spørsmål om dette vil la seg gjøre på grunn av EØS-avtalens.
Regjeringen fastsatt mer forutsigbar saksbehandling
I juli i år fastsatte Klima- og miljødepartementet nye rutiner for saksbehandling av GMO-er. Med de nye rutinene blir saksbehandlingstiden vesentlig forkortet og med klare frister for innspill. Dette vil gi et mer effektivt system, og dermed ivareta ønsket fra Bioteknologirådet om å skape større forutsigbarhet for selskaper som søker om godkjenning.
Innskrenking av den åpne debatten I forslaget om å innføre en egen kategori kun med meldeplikt er det antatt at det ikke vil bli rom for offentlig høring. I dag har alle som ønsker det, rett til å si sin mening om en GMO-søknad gjennom offentlig høring. Dette er en viktig demokratisk verdi og også et prinsipp i EU-regelverket og Cartagenaprotokollen under FN-konvensjonen om biologisk mangfold. Vi kan ikke regne med at søkeren har oversikt over hva alle berørte parter mener, eller at myndighetene har det. Vi tror det er uklokt å innskrenke den offentlige debatten fordi dette vil kunne svekke tilliten både til myndighetene og til produkter som har fått godkjenning.
