Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprettet av GMO-Nettverket og fôr. Nyheter vil bli samlet opp og sendt ut etter hvert. Tips om nyheter mottas med takk, helst i form av lenke. Send til [email protected]
Forfatter og ansvarlig redaktør: Sidsel Børresen.

Saker denne gangen: 1.FN: Ny GMO-avtale om ansvar og erstatning
2.Veileder for vurdering av en GMOs samfunnsnytte (3 oppslag)
3.Fordeler og ulemper med GMO (2 oppslag)
4.Om forskning på genredigering i avl og foredling (2 oppslag)
5.Er genredigering framtida for norsk landbruk? (2 oppslag)
6.Brasil vil frislippe gendrivere
7.Global CRISPR-etikk
Diverse

SAK 1

FN slår fast at den som forurenser med GMO må betale. Regjeringen.no 06.03.18
Den nye FN-avtalen, som gjelder fra 05.03.18, slår fast at det er den som tar GMO i bruk som har ansvar for å forebygge/reparere eventuelle skader på det biologiske mangfoldet. Dersom noe går galt og pliktene ikke overholdes, gir avtalen de nasjonale myndighetene rett til å iverksette tiltak på vegne av den som har brukt GMO-en, og for denne brukerens regning. Avtalen er en tilleggsprotokoll til Cartagena-protokollen om GMO. Norge har spilt en viktig rolle under framforhandlingen av avtalen. Saken er også omtalt på nettverkets facebook-side.                                                                                          https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-gmo-avtale-om-ansvar-og-erstatning/id2592741/

SAK 2

Veileder for vurdering av samfunnsnytte. Nationen 27.02.18
Bioteknologirådet har utarbeidet en veileder for vurdering av samfunnssnytte når det gjelder GMO. Samfunnsnytte er ett av fem kriterier for å vurdere GMO-søknader etter genteknologiloven. Samfunnsnyttevurdering av GMO skal gjøres etter prinsipper for samfunnsøkonomisk kost-nytte analyse, men både Bioteknologirådet (BTR) og Miljødirektoratet (MD) har sett et behov for mer spesifikk veiledning på området. Dette er bakgrunnen for at man nå har funnet fram til et sett vurderingskriterier for samfunnsnytte. I behandlingen av en GMO-søknad vil BTR også gjøre tilsvarende vurderinger av lovens kriterier om etikk og bærekraft, og kommer deretter med en samlet anbefaling basert på disse tre kriteriene i loven. Veilederen for vurdering av samfunnsnytte ble lagt fram på et åpent møte i MD 28.02.18.

http://www.nationen.no/kronikk/gmo-til-gavn-eller-ulempe-for-samfunnet/

Øystein Heggdal er oppgitt over Bioteknologirådet. Klassekampen 16.03.18
Øystein Heggdal tar for seg rapporten fra BTR om vurdering av samfunnsnytte. Han hevder at GMO er forbudt i Norge, og at godkjenningsprosedyrene er svært urimelige sammenliknet med prosedyrer ved import av andre produkter, f.eks DVD-spillere og filmer. Heggdal framholder fordeler med genmodifisert mais, som Norge på grunn av GMO-prosedyrene ikke får benytte seg av. Han avslutter med å hevde at Bioteknologirådet «oppfører seg som et allvitende globalt moralpoliti som kan overprøve alle faginstanser, bønder og vitenskapelige institusjoner med en uendelighet av metadebatter om etikk, samfunnsnytte og bærekraft. Til ingen nytte.»
https://web.retriever-info.com/go/?p=1630706&s=55010&d=05501020180316445242&sa=2013418&x=4dd51b6205b249c73db77315c0bdfd2d&a=73069

Bioteknologirådet (BTR)) svarer Øystein Heggdal. Klassekampen 28.03.18
Ledelsen i BTR, Kristin Halvorsen og Ole Johan Borge viser til feil og misoppfatninger i Øystein Heggdals innlegg (se ovenfor). Norge har ikke totalforbud mot import og dyrking av GMO-er. Søknader om import av døde eller prosesserte GMO-er til mat og dyrefôr behandles ikke av BTR, men av Mattilsynet. Kriteriene om bærekraft, samfunnsnytte og etikk er ikke særnorske (også andre europeiske land kan legge vekt på sosioøkonomiske forhold). BTR er et rådgivende organ, og ikke beslutningstaker i spørsmål om hvorvidt en GMO skal forbys eller ikke. Til slutt viser Halvorsen og Borge til at det ikke, som Heggdal hevder, er vitenskapelig konsensus om virkningene av GMO. Eksempel på dette er hvordan GMO påvirker sprøytemiddelbruk. Her går enkeltstudier i ulike retninger.
https://web.retriever-info.com/go/?s=55010&a=73069&d=05501020180328448256&sa=2013418&x=dec359d74e7085013547716b8d7d5d7f&p=1630706

SAK 3

Fordeler og noen ulemper med GM-mais. Forskning.no 01.03.18
Den italienske forskeren Elisa Pellegrino og hennes medarbeidere har i en meta-analyse (analyse av publikasjoner) undersøkt konsekvensene av ulike GM-mais, som alle var insektreistente og derfor produserer sin egen insektgift (Bt-mais). I tidsskriftet Scientific Reports hevder forskerne at bruk av GM-mais kan gi økte inntekter og bedre kvalitet på avlingen, samtidig som man reduserer risikoen for at folk skal få i seg for mye soppgifter. Men de fant også tegn til at skadeinsektene kunne utvikle resistens mot plantenes forsvar, noe som kan føre til dårligere avlinger etter hvert. I artikkelen i Forskning.no vises det til at lite tyder på at GM-planter er skadelige for helse og miljø, uten at dette behøver å være en endelig konklusjon. I den sammenhengen pekes det på at mye av forskningen er utført av industrien selv, og det spørres om vi i dag bruker teknologien på riktig måte.
https://forskning.no/genmodifisert-mat-genteknologi/2018/02/flere-fordeler-og-fa-ulemper-med-genmodifisert-mais

Kritikk av Pellegrino-artikkelen (ovenfor) Testbiotech mars 2018
Artikkelen tar utgangspunkt i Pellegrinos påstand om at GM-mais gir bedre resultater enn konvensjonell mais med hensyn til høyere avlings-utbytte og lavere konsentrasjoner av mykotoksiner (soppgifter). Testbiotech hevder at meta-analysen til Pellegrino inneholder vesentlig feil på grunn av skjevheter i datautvalg og metodiske mangler. Relevante temaer er ikke med i meta-analysen, publikasjoner fra industrien er prioritert gjennom utvalget som er gjort, meta-analysen omfatter for få studier og det er ikke gjort rede for meta-analysens begrensninger.
https://www.testbiotech.org/scienceblog

SAK 4

Viktig å bygge kunnskap om genredigering. Bondebladet 08.03.18
Forskningssjef i Norsvin, Eli Grindflek, skal lede et forskningssamarbeid mellom organisasjonene for dyreavl, planteforedling og oppdrett. I en omfattende artikkel der flere representanter for landbruket intervjues om genredigering mener Grindflek at genredigering er en av de nye teknologiene som vil få stor betydning for internasjonal matproduksjon i framtida. «Vi er ikke klare for å bruke teknologien i dag, men vi ønsker å bygge kunnskap nasjonalt, kunne bruke teknologien i forskningsøyemed, og være klare til å ta verktøyene­ i bruk når dette eventuelt blir aktuelt», sier hun. Hun viser til at utviklingen på dette området skjer utrolig fort. Administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, Ola Hedstein, mener at forskningen på CRISPR er så banebrytende at det er viktig at norsk landbruk og fagmiljøer bygger tilstrekkelig kunnskap om hva det er, og hvordan det brukes. Daglig leder i GMO-Nettverket og fôr, Aina Bartmann er også positiv til at avlsorganisasjonene går i gang med forskning på genredigering. Bartmann peker på at det i tillegg er viktig å forske på mulige konsekvenser av genredigering for økosystemene. Birte Usland fra bondelaget ser også behov for mer forskning omkring genredigering.
https://web.retriever-info.com/go/?sa=2013418&p=1630706&d=05525320180308199288&s=55253&a=73069&x=2506a07199724ed2f0ab58827a4d7bc4

Norsvin utfordres av genredigering. Bondebladet 02.03.18
Svineavlsorganisasjonen Norsvin forbereder seg på konkurransemessige utfordringer som følge av at ny teknologi som genredigering etter hvert kan bli tatt i bruk i andre land. Ledelsen i Norsvin hevder at de risikerer utflagging om det ikke blir anledning til å ta i bruk de nyeste teknikkene her i landet. Men organisasjonens syn på genredigering er likevel todelt. Man ønsker å bygge kunnskap om teknologien samtidig som hensynet til dyreetikk og til forbrukerne er viktig. Norsvin har fått 28 millioner til teknologiutvikling, deriblant genredigering.
http://www.bondebladet.no/landbruk/risikerer-utflagging-om-vi-ikke-far-utvikle-ny-teknologi/

SAK 5

Er genredigering framtida for landbruket? Nationen16.03.18
Birte Usland, styremedlem i Norges Bondelag, tar utgangspunkt i Bioteknologirådets forslag til liberalisering av genteknologiloven. Hun peker på at små mutasjoner kan gi store endringer i organismer og økosystem og gi utilsiktede konsekvenser. Hun mener det er viktig at landbruksnæringen gjennom egen forskning bygger kompetanse om genredigering. Man må også stille spørsmål om hva det er teknologien skal løse og om hvem som vil tjene på at den tas i bruk. Gjennom å tenke forebygging framfor reparasjon har norsk landbruk i dag friske og robuste dyr, og tillit blant befolkningen. Det er viktig å gi seg nok tid til å vurdere alle sider ved nye teknikker, mener Usland.
https://web.retriever-info.com/go/?s=55017&d=05501720180316200258&a=73069&p=1630706&x=30477bb9ae69dd93038898d04c2cbd94&sa=2013418

Svar til Usland fra Sigmund Berg. Nationen 28.03.18
Med utgangspunkt i en rapport fra National Academies of Science hevder Berg at det ikke fins bevis for at genmodifisert mat er farlig. Han hevder videre at både norske og flere andre internasjonale instanser konkluderer med det samme. I følge Berg er fare for utilsiktede mutasjoner ikke noe nytt, og han hevder at biomangfoldet heller økes enn reduseres med bruk av GMO. Markedet vil styre utviklingen, men med dagens lovverk, som i praksis er forbud, vil det ikke være mulig å være offensiv nok, og norske bønder og norske forbrukere vil ikke få del i fordelene med GMO.
http://www.nationen.no/kronikk/hold-gmo-debatten-faktabasert/

SAK 6

Brasil vil åpne for bruk av gendrivere. Terradedireitos 23.02.18
Den største rurale organisasjonen i Brasil som representerer over en million bønder protesterer mot et nytt regelverk som åpner for bruk av gendrivere i landbruket og i naturen. Gendrivere er en svært kontroversiell teknologi, som kan utrydde arter. Også Brasilianske forskere er bekymret, og mener at de nye reglene underminerer biosikkerhets-prinsippene som er nedfelt i Brasils lovgivning. FN har nylig diskutert gendriver-teknologien i forhold til konvensjonen om biologisk mangfold, og en gruppe eksperter har advart mot risiko for miljøet. Terra de Direitos er en brasiliansk menneskerettsorganisasjon. http://terradedireitos.org.br/en/news/news/movements-of-millions-say-no-to-gene-drives-as-brazil-attempts-to-legalize-genetic-extinction-technology/22738

SAK 7

Global CRISPR-etikk. Forskningsetikk, 22.03.18
Forskningsetikk.no er hjemmesiden til Norges nasjonale forskningsetiske komitéer. Der finner vi dette oppslaget: «En internasjonal organisasjon for ansvarlig bruk av genredigering lanseres i Paris 23. mars. The Association for Responsible Research and Innovation in Genome Editing (ARRIGE) har som mål å skape globale retningslinjer og verktøy for etisk bruk av særlig CRISPR-Cas9-teknologi, og ønsker å involvere forskere, det private næringsliv, pasienter, folk flest og beslutningstakere. Initiativet bygger på spredt arbeid rundt samme tematikk, og et behov for å samle de ulike trådene til en felles plattform.»
https://web.retriever-info.com/go/?d=0553252018032266970b1e3412169997e02a0af03981f2&a=73069&s=55325&p=1630706&sa=2013418&x=db1022bb43c8d247ffc7f6f4c67b1b3d

DIVERSE

Monsanto til angrep på Avaaz. Naturpress 19.02.18
Naturpress er en uavhengig nettavis som skriver om klima-, miljø-, og ressurstemaer.
Avaaz ble dannet i 2007, og ble på få år en verdensledende utvikler av nettaktivisme. Den 19.02.18 informerte aksjonsnettstedet sine medlemmer om at de har mottatt en 168-siders rettsstevning fra Monsanto. Stevningen instruerer organisasjonen til å utlevere alt fra private e-poster, dokumenter, notater og opptak de har som omhandler Monsanto. Dette skal også inkludere navnene og e-postadressene til alle som har signert kampanjer rettet mot Monsanto.
http://naturpress.no/2018/02/19/monsanto-gar-til-angrep-pa-avaaz/

Reagerer menneskets immunforsvar mot CRISPR? Bioingeniøren 23.02.18
I en kort omtale hevdes det at en ny undersøkelse har funnet at menneskets immunsystem er rigget for å angripe Cas9-delen av genredigeringsverktøyet CRISPR-Cas9.
Dette har utløst frykt for at genterapi kan bli sabotert av kroppen selv. Den aktuelle forskningsartikkelen er ennå ikke fagfellevurdert, men publisert på nettet i foreløpig versjon.
https://web.retriever-info.com/go/?sa=2013418&x=d48333ee52266a07d212f43444e87483&a=73069&p=1630706&d=02015720180223d58dc5b2dc8744bffd2539aa94e08421&s=20157

GMO-søksmål ender i milliardforlik. Nationen 14.03.18
Saken dreier seg om at amerikanske bønder har eksportert GM-mais til Kina. Maisen er godkjent i USA, men ikke i Kina. Da kinesiske kontrollmyndigheter oppdaget at de hadde fått den ulovlige maisen, begynte de å sende tilbake båtlaster som inneholdt denne. Det førte til store tap for amerikanske GMO-bønder, som saksøkte såfrø-giganten Syngenta. Utbetalingen blir historiens største i en landbruksrettssak.
https://web.retriever-info.com/go/?sa=2013418&a=73069&s=9582&p=1630706&x=7b6a17501d0bb8c4ff051fbd6fd5f48f&d=00958220180314274888701

Snik-innføring av GMO i Kina. Le Monde diplomatique. 01.03.18
Det er et forskerpress for GMO i Kina. Selv om Kina har vært en pioner innen genmodifiserte organismer, er ytterst få avlinger tillatt og 70 prosent av kineserne er imot GMO. Det hindrer ikke at mange millioner kinesere spiser genmodifiserte matvarer uten å vite det.
https://web.retriever-info.com/go/?d=0551722018030168523fdf781e63dce5f25c5cd06ecb45&a=73069&x=e4778a2081df329d0bc7ba47d2c9dc3e&s=55172&p=1630706&sa=2013418

BASF overtar trolig deler av Bayer. NRK nyheter 08.03.18
Det tyske kjemi- og legemiddelselskapet BASF opplyser at de er i samtaler om å kjøpe frøavdelingen til Bayer. Tyske Bayer er samtidig i samtaler om fusjon med den amerikanske giganten Monsanto som er kjent for genmodifisering
https://www.nrk.no/nyheter/basf-overtar-del-av-bayer-1.13949381

Aquabounty selger mye GM-laks, men går med underskudd. Kyst.no 14.03.18
Det dreier seg om laks som er genmodifisert med et veksthormonregulerende gen for raskere vekst. Laksen er foreløpig bare tillatt å selge i Canada. Selskapet forklarer underskuddet med store vedlikeholdsutgifter og økte skatter.
https://www.kyst.no/article/aquabounty-har-solgt-mer-gmo-laks-men-gaar-i-dundrende-minus/

.