Nytt om GMO nummer 4 -2018
Nytt om GMO 4-2018
Saker
- To aktuelle debatter
- Vitenskap og framskritt. (3 oppslag)
- Om fakta-basert GMO-debatt (3 oppslag) Se også nyhetsbrev 3-2018, sak 5.
- Er en naturlig mutasjon og en CRISPR-mutasjon det samme? (3 oppslag)
- Venstres landsmøte om GMO (2 oppslag)
- Fra havbrukskonferansen
- Omstridt CRISPR-artikkel trekkes tilbake
Diverse
SAK 1
Vi som ser rundt svingen. Nationen 03.04.18
Hans Bårdsgård filosoferer vidt og trekker opp lange historiske perspektiver. «Det var ikke forsiktighet som ga oss kornet, landbruket og sivilisasjonen. Det var nysgjerrighet og undring», skriver han. GMO-Nettverket står i følge Bårdsgård for middelalderens vitenskapssyn. Der har man bestemt seg for sannheten forut for erfaringen. Han kritiserer også økologisk jordbruk. Mot slutten av artikkelen peker han på at man må være kritisk til vitenskapelige sannheter, men etablert kunnskap må rives ned av ny kunnskap, ikke av resirkulert overtro. Bårdsgård avslutter slik: «Vi mennesker må alltid rundt neste sving. Denne medfødte drivkraften gir oss en evolusjonær fordel». Her viser han til Carolyn Porco, en av forskerne i Voyager-prosjektet.»
http://www.nationen.no/kommentar/vi-som-ser-rundt-svingen/
Hvilken vitenskap og hvilken sving? Nationen 09.04.18
Jon Lund Hansen hevder at Bårdsgård i sin artikkel bedriver «retorisk tøv». Hansen kommer med en kritisk analyse av Bårdsgårds framstilling av god vitenskap. Når det gjelder GMO-motstanden peker Hansen på at det handler om langt mer enn ny teknologi. Det dreier seg også om makt, økonomi og politikk, og ny teknologi kan snarere gjøre problemet med sult og underernæring større. «Sultproblemet, som så mange andre av tidens problemer, skriker etter politiske, ikke teknologiske, løsninger», hevder Hansen.
http://www.nationen.no/debatt/vi-som-ser-rundt-svingen-2/
Alle kan se rundt den svinger de selv definerer. Klassekampen 13.04.|8
Kjell Magne Fagerbakke mener at Bårdsgård bedriver tvilsom argumentering om vitenskap. Han er enig med Bårdsgård i at det også i vitenskapens vesen ligger å rive ned egne sannheter, men mener at Bårdsgård i neste omgang bruker vitenskapen til å bygge opp om sine egne sannheter. Fagerbakke tar videre for seg problemene med reduksjon av artsmangfold og at dette har komplekse årsakssammenhenger som bare kan forstås ved økologisk tenkemåte. Han avslutter slik: «Glyfosfat, GMO, skogshogst og ikkje-økologisk jordbruk har gode vitskaplege svar, men framleis er det lov å undre seg på om me har stilt dei rette spørsmåla.»
https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle-kan-sjå-rundt-svingen-dei-sjølv-definerar-1.1128970
Fakta om GMO. Nationen 04.04.18
Dag Hauffen, økologisk seniorbonde, mener det er feil at Sigmund Berg (sak 5, nyhetsbrev 3-2018) har grunnlag for å hevde at GM-mat ikke er skadelig på bakgrunn av de rapportene han viser til. Hauffen peker på det han mener er en logisk brist hos Berg når denne hevder at fravær av bevis er det sammen som bevis for fravær. Hauffen viser til boka «Fakta om GMO» og til en fransk studie fra 2012 (Seralini et al.), der en av konklusjonene er at de undersøkelser som utføres av selskapene selv (her: Monsanto) ikke er gode nok fordi de ikke foregår over lang nok tid.
http://www.nationen.no/debatt/fakta-om-gmo/
Ikke fakta om GMO. Nationen 07.04.18
Karl Henrik Laache mener Dag Hauffen burde orientere seg bedre når han kritiserer Berg. Han viser til at Seralinis forskningsarbeid ble vurdert til ikke å holde mål, og sammenlikner GMO-skepsis med vaksine-motstand.
Om den aktuelle debatten. Nationen 17.04.18
Dag Hauffen peker på de store økonomiske interessene bak GM-idustrien som fører til at det blir nødvendig for denne industrien å nedkjempe negative forskningsresultater om GMO. Og klarer man ikke å motbevise konklusjonene tar man forskeren i stedet. Når det gjelder Séralinis troverdighet viser Hauffen til at han i sitt hjemland Frankrike gikk til rettssak for å få anklagene som var rettet mot han stemplet som løgn, og kjent døde og maktesløse. Og han vant i høyesteretten i Paris. Hans fremste motstander, som blant annet er tidligere formann i Biomolecular Engineering Commission (en organisasjon som jobber for å integrere biologi og ingeniørkunnskap) ble dømt for juks.
http://www.nationen.no/debatt/aktuell-gmo-debatt/
SAK 2
Forskjeller på naturlige mutasjoner og CRISPR-mutasjoner. Testbiotech.org
I denne omfattende artikkelen gjennomgås forskjellene mellom naturlige, spontane mutasjoner, kjemisk/radiologisk induserte mutasjoner og CRISPR-mutasjoner. Forskjellene mellom mutasjonstypene på ulike nivåer beskrives ganske detaljert. Med CRISPR dreier det seg om å sette cellenes forsvars-og reparasjonsmekanismer ut av spill. CRISPR har også potensiale til å endre cellens spesielt beskyttede gener. Artikkelen handler videre om økologiske og evolusjonære konsekvenser av å gå inn og endre direkte på genene til en organisme, slik man gjør med CRISPR. Når det gjelder dybden av inngrep i cellens funksjoner er de nye genredigeringsmetodene svært forskjellige fra avls-og foredlingsmetoder man til nå har brukt (naturlige og kjemisk/radiologiske metoder). Det er fordi man med CRISPR gjør inngrep direkte i cellekjernen, og slik går utenom reglene for genregulering og arv. De metodene man til nå har brukt kan speede opp de biologiske mekanismene som evolusjonen har utviklet, men de bryter ikke «spillereglene». Artikkelen peker også på at begrepet «mutagenese» ikke brukes entydig i debatten om genredigering, og at dette skaper forvirring. Interesserte bør lese hele denne artikkelen.
https://www.testbiotech.org/en/limits-to-biotech/what-is-genetic-engineering
Om Testbiotech
Testbiotech er et ikke-kommersielt og uavhengig institutt som årlig publiserer rapporter. Organisasjonen ble grunnlagt i München i 2008, og er registrert i EU’s Transparency Register. Testbiotech arbeider blant annet for å få fram uavhengig og vitenskapelig basert ekspertkunnskap omkring konsekvenser ved anvendelse av genredigering. Mer informasjon om Testbiotech finnes i lenken:
http://www.testbiotech.org/en/testbiotech
Naturlige mutasjoner og CRISPR-mutasjoner er ikke det samme. Nationen 11.04.18
Birte Usland, styremedlem i Bondelaget, peker på forskjellene mellom å drive avlsarbeid med hele organismer som naturen har frembrakt, og det å gå inn i DNA-et til en organisme og forandre på gen-nivå. Det er disse forskjellene som gjør at bruken av alle typer genredigerte GMO-er må lovreguleres, og vår genteknologilov er her et godt verktøy. Det grunn til å tro at nye genredigeringsteknikker vil føre til at det forskes fram mange flere genredigerte planter og dyr. «Vi trenger derfor en lov som er i stand til å skille gode GMO-er fra de dårlige. Den dagen det kommer en GMO som bygger opp under bærekraft og bidrar til gode løsninger og åpenhet i matproduksjonen, ja så blir den godkjent innenfor dagens regelverk», sier Usland.
http://www.nationen.no/debatt/genmodifisering-og-tradisjonell-avl-er-ikke-det-samme/
SAK 3
Venstre vil liberalisere GMO-regelverket. Nationen 19.04.18
På landsmøtet i april vedtok Venstre å gå inn for en gjennomgang av regelverket for GMO med sikte på liberalisering. Forslag om dette ble fremmet av leder for Unge Venstre, Sondre Hansmark. Han mener det er naturlig at vi i Norge harmoniserer vårt regelverk med EU sitt. Han peker på at genmodifisering er et verktøy som kan brukes på både gode og dårlige måter, og at misbruk kan gjøre skade på naturen. Regler trengs, men etter hans syn er dagens norske regelverk for strengt.
Bondelaget kommenterer Venstres GMO-vedtak. Nationen 19.04.18
Det er ikke en mer liberal GMO-lovgivning vi trenger, mener Birte Usland, styremedlem i Norges Bondelag med ansvar for GMO. Det vi trenger er mer uavhengig forskning. Hun mener det hadde vært mye bedre om Venstre hadde gått inn for dette i stedet for liberalisering av regelverket. For Bondelaget handler GMO-spørsmålet om hva slags landbruk vi skal ha i framtida, og hva slags mat forbrukerne skal få. De gamle GMO-ene var forbundet med sprøytemiddelbruk og resistensproblemer. Vi vet ennå ikke hva de nye vil føre med seg. Usland peker på at det er et problem at veldig mye av forskningen omkring GMO ikke er offentlig og derfor ikke kan kontrolleres.
SAK 4
Havbruk: Forbrukerne ønsker ikke genmodifisert fisk. Fiskeribladet Fiskaren 23.04.18
18.-20. april arrangerte Forskningsrådet en stor Havbrukskonferanse i Oslo. På konferansen ble spørsmålet om anvendelse av GMO i oppdrettsnæringen drøftet. Fagsjef Petter Arnesen viste til at næringen til nå har sagt nei til bruk av GMO på grunn av forbrukernes holdning. Han mente at genredigering kan by på store muligheter, og ønsket seg mer forskning og et regelverk som ikke er særnorsk. Leder i Næringskomitéen, Geir Pollestad (SP), mente at CRISPR har store muligheter, men at merking er viktig. Lovgivningen må revideres, men ikke nødvendigvis liberaliseres, sa Pollestad, og et særnorsk regelverk kan kanskje vise seg å være en fordel. Aina Bartmann, daglig leder i GMO-Nettverket og fôr, viste til at nettverket ikke er prinsipielt imot GMO, og mente at genredigering trolig kan bidra til bedre GMO-er. Men vi vet for lite om mulige konsekvenser, det trengs mer forskning, og det er viktig å sikre forbrukere og matprodusenter muligheten til å velge GMO-fritt, sa Bartmann. En spørreundersøkelse fra 2017 viser at dette er viktig for folk flest.
SAK 5
Omstridt CRISPR-artikkel trekkes tilbake. Forskning.no 07.04.18
I fjor vår publiserte forskere ved Stanford en artikkel som viste at det forekom mange uønskede mutasjoner, over 1700, i et museforsøk der de prøvde å kurere blindhet ved hjelp av CRISPR (omtalt i nyhetsbrev 6-2017). Artikkelen skapte stor uro i bioteknologiens verden, og ganske raskt kom det artikler som kritiserte musestudien på forskjellige måter. Nature Methodology, tidsskriftet som hadde publisert studien, engasjerte derfor flere nye eksperter, og valgte til slutt å trekke studien tilbake. Noen av forskerne bak studien arbeider nå videre for å forbedre forskningsopplegget.
https://forskning.no/dna-genteknologi/2018/04/kontroversiell-crispr-studie-trukket-tilbake
DIVERSE
Et matsystem i krise. Agenda magasin 24.04.18
Åslaug Haga beskriver dagens globale matsystem som et system i krise. For å avhjelpe situasjonen mener Haga at vi i mye større grad må utnytte det mangfoldet som i dag finnes blant de kulturplantene vi i dag har. Vi vet vi kan skape små revolusjoner med klok bruk av biomangfold, gjerne i kombinasjon med moderne konvensjonelle avlsteknikker. Å satse på biomangfold løser ikke alle problemer, men det er «den beste garantien for at verdens landbruk ikke ender i en hengemyr av genmodifisering», mener Haga.
https://agendamagasin.no/debatt/et-matsystem-i-krise/
13 studentprosjekter får 1 million hver. Norsk Forskningsråd 09.04.18
13 prosjekter ledet av masterstudenter får inntil én million kroner hver fra Forskningsrådet. Søknadene dekker et bredt spekter av fagområder, deriblant ny genredigeringsteknologi for landbruket.
https://www.forskningsradet.no/no/Nyheter/13_studentgrundere_far_1_million_hver/1254034424882
FN-erklæring om småbønders rettigheter. Nationen 21.04.18
En FN-oppnevnt gruppe har utarbeidet en erklæring om rettigheter for småbønder og andre som arbeider på landsbygda. Arbeidet ble sluttført den arbeidet 13. april, mot stemmene til to vestlige land. Selv om erklæringer ikke er rettslig bindene for statene kan de ha stor betydning, noe FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter (1948) og FNs Urfolkserklæring (2007) er eksempler på. For at erklæringer skal bli bindene må det forhandles fram en konvensjon. Men en erklæring er likevel et viktig redskap for å kunne holde statene ansvarlig for den politikken de driver.
http://www.nationen.no/kronikk/fn-og-smabonders-rettigheter/
Afrikanske bønders syn på GMO. Nationen 23.04.18
I en masteroppgave ved NMBU er det gjort undersøkelser omkring afrikanske bønders holdning til GMO. Det er gjennomført intervjuer med bønder i Uganda, Kenya og Tanzania. Bøndene opplever ofte at hele avlinger går tapt med store negative konsekvenser. Men når de hører om nye typer genmodifiserte såfrø som kan gi større avlinger og mange andre fordeler, mener majoriteten at GMO kan bidra til å øke livskvaliteten deres. De svarte at de ville dyrket slike GM-avlinger hvis de var tilgjengelige.
