Dette NOU-notatet redegjør for patenter og andre immaterielle rettigheter i forbindelse med at regjeringen har sendt Genteknologiutvalgets innstilling Genteknologi i en bærekraftig fremtid, NOU 2023:18, på høring. Høringsfrist er 22. februar

Du finner hele notatet her: NOU-notat 4-24_GMO-patenter-immaterielle rettigheter_240202

    Sammendrag

• Det norske patentregelverket er i vesentlig grad styrt av internasjonale regler. Hovedårsakene er at Norge sluttet seg til WTOs TRIPS-avtale i 1994, at EUs patentdirektivet ble tatt inn i EØS-avtalen i 2003, og at Norge sluttet seg til Den europeiske patentkonvensjonen (EPC) patentorganisasjonen (EPO) og dermed ble medlem i Det europeiske patentverket (EPO) i 2008.

• Den europeiske patentkonvensjonen (EPC) består av 39 europeiske medlemsland. Medlemslandene omfatter de 27 landene i EU og 12 andre land, inkludert Norge. Norge er forpliktet til å ha like regler om patentrett som i den europeiske patentkonvensjonen. Dermed står hverken Norge eller EU fritt til å endre sine patentregler, fordi endring av regelverket i EPC krever at alle medlemsland er enige.

• Det europeiske patentverket (EPO) gir europeiske patenter basert på regelverket i EPC. Europeiske patenter vil gjelde for Norge hvis den som søker om patent ber om det.

• I Norge er det patentloven som først og fremst regulerer immaterielle rettigheter. Bestemmelsen i patentloven er i tråd med regelverket i EØS og i EPC.

• I 2003 ble EUs patentdirektiv innlemmet i EØS-avtalen. Dette var svært omstridt, og statsminister Kjell Magne Bondevik tok dissens i regjeringen, sammen med statsrådene fra KrF og Venstre. Da Stortinget behandlet saken, stemte KrF, Venstre, SP og SV mot å innlemme direktivet.

• I Norge reguleres planteforedlerrettigheter av planteforedlerloven. Planteforedlerrettigheter er mindre omfattende enn patentrettigheter, blant annet ved at rettighetene ikke omfatter fremgangsmåter ved planteforedling. Plantesorten kan også brukes uten sortseiers samtykke ved foredling av en ny sort eller for etterfølgende utnyttelse av den nye sorten, så lenge den nye sorten kan produseres uten gjentatt bruk av den beskyttede sorten. Etter norsk planteforedlerrett kan også bonden ta frø av sorter som er beskyttet av planteforedlerrettigheter, og bruke det på sin egen gård. Regelverket gjør det også mulig for bønder å hjelpe hverandre med frø, men ikke å selge til hverandre.

• Planteforedlerrettigheter i Norge er basert på en internasjonal konvensjon, UPOV-konvensjonen av 1978. UPOV-konvensjonen er blitt revidert flere ganger, senest i 1991. Et lovforslag om at Norge skulle slutte seg til UPOV-konvensjonen av 1991, ble droppet, i hovedsak fordi det ville styrket rettighetene til selskaper som selger såvarer, og svekke bøndenes rettigheter til å benytte eget formeringsmateriale som såvare, settepoteter og annet vegetativt formert plantemateriale.

• FN har vedtatt flere avtaler som skal sikre lokalsamfunn og staters rettigheter til å ta vare på biologisk mangfold, genetiske ressurser og fellesskapets muligheter til å benytte dette. De viktigste er Konvensjonen om biologisk mangfold med Nagoyaprotokollen om rettferdig fordeling av genressurser og Cartagenaprotokollen om biosikkerhet, og Den internasjonale traktaten om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk (Plantetraktaten). Plantetraktaten har til formål å sikre bevaring og bærekraftig bruk av matplantemangfold og å sikre en rettferdig fordeling av godene ved bruken av disse ressursene. Plantetraktaten har også et eget kapittel om bønders rettigheter i denne sammenhengen.

Mindretallets anbefalinger

• Mindretallet i genteknologiutvalget understreker at det er viktig å vurdere hvordan ulike teknologier påvirker matsystemer, blant annet når det gjelder tilgang og eierskap til genetiske ressurser, inkludert hvordan patenter og andre immaterielle rettigheter påvirker fremtidige utviklingsmuligheter og markeder.

• Mindretallet mener at opplysninger om genetisk materiale som kreves etter naturmangfoldloven, også skal sendes inn sammen med søknad om godkjenning av en GMO etter genteknologiloven. Dette kan blant annet være informasjon om hvordan søkeren har fått tilgang til genmaterialet, eller hvilke immaterielle rettigheter som gjelder for GMO-en. I tråd med dette foreslår mindretallet en ny bestemmelse i genteknologiloven.

• Mindretallet mener at kostnader ved nye immaterielle rettigheter knyttet til bruk av genmodifiserte organismer kan ha konsekvenser for de som driver med avl eller foredling i Norge. Dette har i liten grad vært drøftet i Genteknologiutvalget. Det samme gjelder konsekvenser knyttet til bønders rettigheter.

Flertallets anbefalinger

• Flertallet i genteknologiutvalget foreslår at organismer der det er brukt genteknologi for å oppnå arvelige genetiske endringer innen artens genpool, skal defineres som presisjonsavlede organismer, forkortet PB. Når det gjelder vilkår for å få patent, ønsker flertallet at PB i stor grad skal likestilles med konvensjonelle produkter.

• Flertallet skriver videre at for å få innvilget patent må det utviklede produktet skille seg vesentlig fra andre produkter på markedet. Videre skriver de at det må være mulig å påvise slike forskjeller for å kunne håndheve patentrettighetene.

• Flertallet mener det ikke bør kunne kreves rettigheter for PB-produkter utover det som gjelder generelt for konvensjonelle produkter. Flertallet begrunner dette med at hvis man skal få fordelen av en enklere vei til markedet på bakgrunn av likebehandling, må man også oppgi de eventuelle fordelene som følger med særbehandling. Det skal derfor, etter flertallets forslag, ikke kunne gis patenter på PB.

• Flertallet i genteknologiutvalget foreslår at organismer der det er brukt genteknologi for å oppnå arvelige genetiske endringer utenfor artens genpool, skal defineres som genmodifiserte organismer, GMO. Når det gjelder vilkår for å få patent, foreslår flertallet at GMO skal kunne patenteres i tråd med dagens patentregelverk.

• Flertallets anbefaling avsluttes med følgende: «Forslag til endringer i regelverk/forvaltning: Flertallet ønsker at PB skal ha tilsvarende vilkår for rettighetsbeskyttelse som konvensjonelle avlsprodukter, mens GMO skal ha utvidet mulighet til rettighetsbeskyttelse.» Forslaget inneholder ikke henvisning til hvilket lovverk i Norge som eventuelt må endres, eller om det er behov for å endre internasjonale avtaler, for eksempel TRIPS, EØS eller EPC.