5 forskere bak CRISPRWELL skriver i sitt høringssvar at rapporten Genteknologi i en bærekraftig fremtid på mange måter bidrar til et godt kunnskapsgrunnlag. Forskerne peker samtidig på flere klare svakheter de mener må tas hensyn til i den videre politiske prosessen. De sammenfatter dette i følgende 5 punkter:

1) Mandat og begrepsbruk.

Vi mener utvalget ikke har lyktes i å svare ut mandatet og at særlig mandatpunktet om status for teknologisk utvikling, muligheter og begrensninger er mangelfullt behandlet. Videre er vi kritiske til bruken av begrepet presisjonsavl, fordi dette er et normativt ladet begrep som teknisk sett er lite dekkende. Det er behov for å innføre nye begreper i lovgivningen, men vi mener det være bedre å følge EUs betegnelse «nye genomiske teknikker».

2) Unntak fra patentbeskyttelse.

Flertallet foreslår å utelate noen genredigerte organismer/produkter som ikke har fått tilført gener fra andre arter (reguleringsnivå 1 og 2) fra patentbeskyttelse. Norges muligheter for slike avgjørelser styres av EPO, og slik regelverket står i dag er ikke dette juridisk mulig. Dette vil kunne endre seg dersom muligheter for unntak fra regelverket endrer seg i EU, men i så fall bør Norge avvente denne prosessen og så ta stilling til det. Det er begrenset rettslig anledning til egne norske patentregler. Unntak fra patentbeskyttelse for øvrig vil redusere næringslivets interesse for slike produkter da man uansett må betale avgifter for lisenser som gir tilgang til genredigeringsteknologien, noe som reduserer inntjeningspotensialet dersom produktene basert på teknologien ikke er patenterbare.

3) Etisk forsvarlighet.

Vi er kritiske til utvalgets fortolkning av etisk forsvarlighet, og mener de fire prinsippene nytte, bærekraft, rettferdig fordeling og åpenhet er dårlig fundert og utilstrekkelige overfor de komplekse utfordringene som reises ved bruk av genteknologi. Vi foreslår at det må utredes hvordan etisk forsvarlighet skal operasjonaliseres og at prinsippene om ikke-skade, ansvarlig forvaltning, samt egenverdi og integritet legges til som førende prinsipp for kriteriet.

4) Utvalgets manglende håndtering av dyreetikk.

Vi mener utredningen i større grad burde ha diskutert etiske problemstillinger knyttet til genredigering av dyr. Behandlingen av dyr i denne utredningen er avgrenset til teknologiske resultater og muligheter, mens spørsmål som hvorvidt genredigering er konsistent med begreper som egenverdi og et godt liv ikke drøftes.  Utvalgets diskusjon er avgrenset til risiko for miljø og helse, og de tar til orde for en snever forståelse av begrepet dyrevelferd. Dette er særlig problematisk ettersom utredningen skal legge grunnlag for politikkutvikling innen et teknologifelt som kun vil akselerere fremover.

5) Utvalgets sammensetning.

Vi mener utvalgets sammensetning er mangelfull fordi viktige kompetanseområder som økologi, etikk, og samfunnsvitenskap er svakt eller ikke representert. Det ville også styrket utvalgets sammensetning å ha medlemmer med mer tverrfaglig erfaring, særlig på grenseovergangene mellom teknologi, etikk, og jus. Vi mener videre at utvalgets leder står i mulige interessekonflikter som burde vært redegjort for.

Om CRISPRWELL

CRISPRWELL – Non-safety assessment of genome-edited animals: ethical and regulatory challenges and solutions. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og er ledet fra NTNU ved Bjørn Myskja i samarbeid med NORCE ved Anne I. Myhr. Andre prosjektdeltakere som skriver under dette høringssvaret er post.doc-stipendiatene Hannah Winther (NTNU) og Torill Blix (NORCE), samt Morten Walløe Tvedt ved HINN. Prosjektet undersøker betingelsene for bærekraftig, etisk og sosialt akseptabel bruk av genredigering på dyr for å bidra til en samfunnsmessig forsvarlig reguleringspraksis. Du kan lese alle 263 høringssvar her, inkludert hele høringssvaret fra CRISPRWELL her

Du kan også lese denne kronikken av de 5 forskerne i Nationen.