Matkjedene Rema, Coop Norge og Norgesgruppen anbefaler miljøminister å si nei til å importere genmodifisert mais.
Kronikk på trykk i VG 22. september 2016 av Geir Inge Stokke, konsernsjef Coop Norge Ole Robert Reitan, adm. direktør Rema 1000 Inge Erlend Næsset, kvalitetsdirektør NorgesGruppen Aina Bartmann, daglig leder GMO-Nettverket
Vi ber med dette Klima- og miljøminister Vidar Helgesen si nei til import avgenmodifisert mais som tåler sprøytemiddel som er forbudt i Norge. Maten vår skal være trygg for mennesker og miljø.
Per i dag er det ikke gitt godkjenning til noen GMO-er hverken til dyrking på norske jorder, eller til import som mat til mennesker eller husdyr. I høst kan vi stå overfor et veiskille. Regjeringen skal om kort tid ta stilling til om den vil forby import av den omstridte maisen 1507 som er modifisert til å tåle sprøytemiddelet glufosinat-ammonium.
Kan føre til hjerneskade
Dette sprøytemiddelet har vært forbudt i Norge i mange år og skal fases ut i EU. Årsaken er at det kan føre til hjerneskader på mennesker og dyr og påvirke foster og forplantningsevne.
Det kan også skade det biologiske mangfoldet i dyrkingsområdene og bidra til resistensutvikling og økt bruk av sprøytemidler. Vi som står bak denne kronikken ber Regjeringen spesifikt om å si nei til mais 1507 fordi den etter vår vurdering ikke er i tråd med kravene til bærekraft, kan medføre skade på mennesker og miljø og er et produkt vi ikke trenger.
Importert mat må dyrkes et sted Den norske genteknologiloven skiller seg fra andre lands lovgivning ved at samfunnsnytte, bærekraft og etikk er selvstendige vurderingskriterier i tillegg til vurderinger av helse- og miljøeffekter. I spørsmål om Norge skal si ja eller nei til import av en bestemt GMO, må derfor forholdene i dyrkingslandet vurderes. Maisen 1507 er ikke godkjent for dyrking i Norge eller EU. Skal vi importere den, må den derfor dyrkes andre steder i verden. Glufosinat-ammonium er like skadelig for mennesker og miljø i land utenfor Europa.
Norge kan og bør si nei. Det er regjeringen som skal gjøre endelige vedtak i spørsmålet om godkjenning av GMO.
Norge har gjennom EØS-avtalen forhandlet seg fram til nasjonal tilpasning slik at den norske genteknologiloven kan og skal legges til grunn. Det er ingen som bestrider Norges juridiske rett til å legge ned forbud mot enkelte GMO-er så lenge dette er begrunnet med krav i den norske genteknologiloven. Et forbud mot import av mais 1507 vil stå på trygg juridisk grunn.
Rett til å velge
Som næringsutøvere, og organisasjoner som arbeider med spørsmål om mat, er vi opptatt av at forbrukere skal ha rett til å treffe informerte valg, og til å velge GMO-frie matvarer. I Norge og EU er det krav om at all mat som inneholder GMO skal merkes. Det er derimot ikke lovpålagt å merke produkter som kommer fra dyr som har spist GMO.
Dersom regjeringen mot formodning skulle si ja til mais 1507, og denne kommer til Norge, har Forbrukerrådet og flere andre organisasjoner varslet at de vil kreve merking av all mat; egg, kjøtt-, fisk- og meieriprodukter fra dyr som er fôret med GMO.
Hvem skal betale for økte kostnader og mer byråkrati? Miljødirektoratet bekrefter at det vil komme ekstrakostnader for samfunnet ved en godkjenning av maisen 1507, fordi det må settes i gang tiltak for å ivareta forbrukerhensyn. Erfaringen fra land der GMO er tillatt, er at det blir svært kostbart for samfunnet å ha to adskilte systemer, ett for GMO og ett for GMO-frie alternativer. Det skyldes behovet for økt merking av mat, men også krav til buffersoner ved dyrking og adskilt transport og rensing av møller ved prosessering. Kontrollbehovet vil øke fra jord til bord.
For å sikre forbrukere rett til å velge GMO-frie alternativer, finnes ingen vei utenom økt byråkrati og økte kostnader. Vi frykter at prinsippet om at forurenser betaler blir snudd på hodet, og at de økte kostnadene legges på oss som forbrukere.
Genteknologi kan bidra positivt
Selv om vi er kritiske til dagens sprøytemiddel- og insektresistente GMO-er, og i særdeleshet mais 1507, betyr ikke det at vi er prinsipielt mot genteknologi og bruk av GMO.
Tvert imot ønsker vi mer uavhengig, langsiktig forskning på GMO. Forhåpentligvis vil økt kunnskap gi resultater som kan bidra positivt til framtidens matproduksjon.
Etter vårt syn er det helt nødvendig å satse på forskning og utvikling som gjør vår matproduksjon mindre, ikke mer, avhengig av kjemiske sprøytemidler.
