Dette er det tredje høringssvaret vi legger ut som er relatert til genredigering av dyr. Denne gangen er det Dyrevernalliansens svar på NOU 2023:18 vi løfter frem. Dyrevernalliansen skriver at «[p]å et overordnet nivå er vi bekymret for at nyere metoder for genteknologi vil benyttes for å lage dyr som er tilpasset unaturlige eller uegnede forhold, og at den nye teknologien dermed vil legge enda mer press på dyrenes interesser og egenverdi.»

Dyrevernalliansen viser til at EU-kommisjonen bare har foreslått endring av regelverket for planter fordi deres vurdering er «at kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok og at det fortsatt er for mye usikkerhet til at det tilrådes å liberalisere regelverket for bruk av genteknologi på dyr» Dyrevernalliansen «støtter denne vurderingen, og mener at det vil være mest hensiktsmessig at norsk lovverk på dette området i størst mulig grad harmonerer med lovverket som er gjeldende i EU.» 

Dyrevernalliansen mener videre «at historikken innenfor moderne husdyravl forteller oss at dyrevelferden ofte settes under press når avlsmålene preges av et ønske om økt produksjon og økt profitt. Basert på dette, finner vi det nærliggende å anta at dyrevelferden vil kunne påvirkes negativt dersom det åpnes for å ta i bruk genomredigering i husdyravl i stort omfang.»

Dyrevernalliansen mener at genteknologiutvalget «ikke har foretatt en tilstrekkelig vurdering av hvordan utstrakt bruk av genteknologiske metoder potensielt kan utfordre dyrs rettsvern.» og viser til dyrevelferdsloven § 25. 

Dyrevernalliansen viser også til dyrevelferdsloven § 3 og mener «at dersom det skal benyttes genteknologiske metoder i husdyravl, hvor målet er å raskt foreta betydelige endringer i dyrs genmateriale, må det i forkant må foretas en grundig konsekvensutredning av risiko knyttet til dyrevelferden.»  De viser til forslaget fra flertallet om at for dyr kategorisert som PB på nivå 1 ikke skal foretas en slik vurdering og «stiller spørsmål ved om dette er i tråd med dyrevelferdslovens bestemmelser om helseskadelig avl.» 

Dyrevernalliansen advarer også «mot å la utviklingen av norsk husdyrhold i for stor grad hvile på fremtidig bruk av genomredigering. Det finnes grenser for hva teknologi kan løse. Dersom dyrene lider fordi det er underliggende problemer knyttet til driftsformen som benyttes i husdyrholdet, vil det være både uansvarlig og lite hensiktsmessig å peke på genteknologi som den foretrukne løsningen.». I den forbindelse viser Dyrevernalliansen blant annet til utfordringene med lakselus.

Etiske vurderinger

Når det gjelder etiske vurderinger, mener Dyrevernalliansen at kriteriene må være strenge  «og at all genomredigering må være gjenstand for en dyreetisk vurdering som særlig hensyntar tre forhold.» Det må:

• «foreligge høy grad av sikkerhet for at bruken av genomredigering ikke vil ha negative konsekvenser for dyrenes velferd eller helse.»
• «være godt dokumentert at målet som ønskes oppnådd ved bruk av redigering ikke kan oppnås med bruk av andre metoder, som konvensjonell avl.»
• «fremstå klart at bruken av genomredigering har som intensjon å komme dyrene til fordel, og ikke å tilpasse dyrene til en mer intensiv driftsform.»

Føre-var-prinsippet

Når det gjelder føre-var-prinsippet mener Dyrevernalliansen det «bør anvendes i menneskets omgang med dyr. Er det tvil om dyret utsettes for negative opplevelser eller fratas positive opplevelser, bør tvilen komme dyret til gode. Føre-var-prinsippet er i dag lovfestet i naturmangfoldsloven, og bør også lovfestes i en ny genteknologilov.» Om prinsippet står det også at «[f]or å sikre at føre-var-prinsippet håndheves strengt, mener Dyrevernalliansen (derfor) at forvaltningsansvaret for genteknologi må legges til Klima- og miljødepartementet, som er et næringsnøytralt departement.»

Les hele høringssvaret her