Dette er høringsbrev nummer 2 som omhandler havbruk og fiskeri. Denne gangen fra Fiskeridirektoratet.
Fiskeridirektoratet drøfter miljøkonsekvenser av genmodifiserte vannlevende organismer, ikke minst knyttet til faren for spredning. De viser til at det er lite eller ingen erfaring i Norge, verken med feltforsøk eller kommersiell utsetting. Norge forvalter store og produktive maritime økosystemer og har, etter direktoratets oppfatning, «et spesielt ansvar for å være nøye med å ikke øke risiko for disse naturområdene med sine økosystemer.» Direktoratet mener også at det ikke er i norsk egeninteresse som sjømateksportør å øke samlet risiko.
Fiskeridirektoratet skriver «at vesentlige deler av mindretallets forslag, på en bedre måte enn flertallsforslaget, ivaretar hensynene som må ligge til grunn for en forsvarlig forvaltning av det som i dag er å regne som genmodifiserte akvatiske organismer.» Grunnen er at «mindretallsforslaget legger særlig vekt på at hensynet til naturmangfold og økologiske funksjoner må ivaretas ved utsetting av genmodifiserte organismer.»
Forvaltningsansvar
Fiskeridirektoratet støtter «at miljømyndighetene fortsatt må ha regulerings- og forvaltningsansvar for levende GMO, men mener at akvakultur med akvatiske levende GMO også må vurderes etter akvakulturloven av Fiskeridirektoratet for å sikre at akvakultur tilknyttet risiko (f.eks. rømming) blir miljømessig forsvarlig håndtert.»
Når det gjelder flertallets forslag ser ikke Fiskeridirektoratet «at det vil være i tråd med forsvarlig forvaltning å gjøre regelverk, forvaltningsansvar og saksbehandling for varianter som kan bli definert som PB (etter flertallsforslaget) og GMO-organismer for øvrig, mer lempelig i framtiden.»
Forbrukerinteresser
Fiskeridirektoratet «er tilhenger av at kunnskapen og reguleringen av all sjømatproduksjon skal være mest mulig kunnskapsbasert og transparent. Hvorvidt sjømaten er genmodifisert bør være opplyst, slik at forbrukerne får sann innsikt om dette på samme måte som om den er økologisk produsert, hvor den er fanget eller produsert, eventuelt hvilke stoffer som er tilsatt i matvaren etc.»
Fiskeridirektoratet skriver også på slutten av brevet at de «vil avslutningsvis gjenta at å vurdere genteknologiske initiativ og ta utvalgte genteknologiske organismer og også produkter i bruk, må gjøres på tilstrekkelig betryggende måte. Å redefinere grunnleggende begreper og grenser i denne sammenhengen vil kunne bidra til å tilsløre snarere enn å opplyse fordeler og risiko med GMO, det være seg hos forbrukerne så vel som hos forvaltningen.»
Definisjoner
Når det gjelder definisjon, vil Fiskeridirektoratet fraråde «at forslaget om at de to mest radikale formene for presisjonsavl (PB) hvor gener fra en art kan overføres til en mottakende art (cisgenese), og eventuelt ytterligere omskyfles (intragenese) ikke lenger skal være definert som GMO.» De peker på at forslaget «innebærer at dette kan gjøres mellom to ulike arter, så lenge de defineres som samme kryssbare art». Direktoratets «vurdering er at konsekvensene av at slike organismer slipper ut i akvatiske miljøer kan være alvorlige, og følgelig må være gjenstand for en mer forsvarlig forvaltning enn hva flertallsforslaget legger opp til.»
Fiskeridirektoratet mener at en kryssbare individer kan tilhøre ulike arter som kan gi levende avkom og «[r]esultatet av en slik krysning kan skje under manipulerte laboratoriebetingelser» Videre kan en slik krysning bare føre til et fåtall levende individer og det er trolig ikke nødvendig at de lever opp til å være voksne individer. Direktoratet mener at «[e]n sannsynlig fortolkning vil innebære at det er nok med noen få individer i tidlige livsstadier for at de to artene skal kunne betegnes som samme kryssbare art»
Dette innebærer ifølge Fiskeridirektoratet at «[u]like såkalte gode arter, men som da defineres som én og samme kryssbare art vil ikke nødvendigvis krysse seg naturlig, og selv om dette skulle skje, ikke gi forplantningsdyktig avkom så lenge foreldrene er ulike (såkalte gode) arter» Videre innebærer det at så lenge individer fra ulike arter kan defineres som kryssbare «vil flertallets forslag innebære at genmateriale kan hentes fra den ene gode arten og overføres til den andre gode arten, uten å foreta en tradisjonell krysning.»
Fiskeridirektoratet «har ikke tilsvarende motforestillinger mot presisjonsavl innenfor samme gode art (mutagenese), da dette bare vil innebære en aksellerert avlsmessig framgang som kan oppnås innenfor tradisjonell (men mer tidskrevende) avl.» Det innebærer at «[f]or denne minst radikale formen for presisjonsavl støtter direktoratet flertallsforslaget om å unnta dette fra GMO-definisjonen.»
Vaksiner og legemidler
Fiskeridirektoratet uttaler seg også om genmodifiserte legemidler til bruk i akvakultur generelt, og fiskevaksinen Clynav spesielt. Når det gjelder legemidler som Clynav, er direktoratet «positiv til at det tilrettelegges for mer uttesting, forskning og bruk av legemidler som baserer seg på midlertidige genetiske endringer (nukleinsyrebaserte vaksiner). Vi er også positive til en forenklet søknadsprosess for legemidler hvor teknologi, agens og fiskeart alt er vurdert av relevante miljø.»
Du kan lese hele høringssvaret fra Fiskeridirektoratet her
