Miljøkomiteen i EU-parlamentet (ENVI) vedtok onsdag 24.januar et forslag om å deregulere planter fremkommet ved new genomic techniques, (NGT-er)
Det var forventet at saksordfører Jessica Polfjärd fra de konservative ville få gjennom sitt forslag. Det ble vedtatt med 47 stemmer for, 31 mot og 4 avholdende.
Den konservative gruppen (EPP) i parlamentet stemte sammen med de 2 høyrepopulistiske gruppene (ECR og ID) for forslaget. I den liberale gruppen (Renew) var det et stort flertall som stemte for. De politiske grupperingene som stemte mot forslaget var De Grønne, venstrepartiene og et stort flertall av sosialdemokratene.
Ignorerer spørsmålet om valgfrihet
Vedtaket er i hovedtrekk det samme som EU-kommisjonen la frem 5 juli 2023. ENVI landet til slutt på at det fortsatt skal være forbud mot bruk av all GMO i økologisk landbruk. Og at såfrø må merkes. Spørsmål om valgfrihet for forbrukere og produsenter har ENVI rett og slett ignorert ved å vedta en uforpliktende oppfordring til Kommisjonen om å evaluere utviklingen av forbrukere og produsenters oppfatning av de nye teknikkene syv år etter ikrafttredelsen av ny lov.
Uryddig om patenter
Et stort konfliktspørsmål er hvorvidt NGT planter skal være mulig å patentere eller ikke. Dette spørsmålet har ENVI «løst» ved å skrive i sitt forslag at NGT-planter ikke skal kunne patenteres. Dette har de vedtatt vel vitende om at spørsmål om patenter ikke bestemmes i EU, men Den europeiske patentkonvensjonen (EPC). EPC består av 39 europeiske medlemsland. Medlemslandene omfatter de 27 landene i EU og 12 andre land, inkludert Norge. Tilslutningen til EPC betyr at hverken Norge eller EU står fritt til å endre sine patentregler, fordi endring av regelverket i EPC krever at alle medlemsland er enige.
Les mer om debatten om patenter her
Møtt med sterk kritikk
Reaksjonene på vedtaket i ENVI er svært krasse fra forbruker- og miljøorganisasjonene. Spesielt over at ENVI ikke har tatt seg tid til å gå grundig inn i de faglige innvendigene mot forslaget. Miljømyndigheter i en rekke land har advart lenge, og rett før jul kom også French Agency for Food, Environmental and Occupational Health & Safety, ANSES med en rapport som reiser en rekke innvendinger mot NGT-kategorien. ANSES tilsvarer VKM i Norge. Les rapporten her
Fortsatt usikkerhet om utfallet
EU-parlamentet skal behandle ENVIs forslag i plenum, etter planen en gang mellom 5 og 8 februar. Det er fortsatt knyttet stor usikkerhet til om det belgiske formannskapet klarer å lande en politisk enighet før valget til nytt EU-parlament i juni. Les hva Euractiv skriver om saken etter at resultatet fra ENVI var klart her
Hva nå?
For at forslaget om ny GMO-regulering knyttet til NGT skal vedtas i EU, må både medlemslandene (Rådet) og parlamentet vedta det.
- I Rådet må minst 15 av 27 medlemsland stemme for NGT-forslaget for at det skal bli vedtatt. I tillegg må medlemslandene som stemmer for ha en befolkning som til sammen utgjør minst 65 % av den totale befolkningen i EU.
- Hvis minst 4 fire land som til sammen har mer enn 35 % av befolkningen stemmer mot eller stemmer avholdende, blir ikke NGT-forslaget vedtatt
- EU-parlamentet kan vedta NGT-forslaget med simpelt flertall.
Forventet prosess:
- Kommisjonen fremmet NGT-forslaget i juli 2023
- Rådet behandler kommisjonens NGT-forslag der målet er å komme fram til en felles posisjon. Rådet har per dags dato ikke klart det.
- Miljøkomiteen i EU behandler kommisjonens NGT-forslag der målet også er å komme fram til en felles posisjon. Denne posisjonen ble vedtatt i ENVI 24.januar med 47 stemmer for, 31 stemmer mot og 4 avholdende. Denne posisjonen ( dokumentet) skal til plenumsbehandling i 7 februar.
- Når både rådet og parlamentet har kommet fram til hver sin posisjon, så innledes forhandlinger mellom råd, parlament og kommisjon (kalt trilogue-forhandlingene)
- Når kommisjon, råd og parlament har blitt enige om et felles forslag legges det fram for rådet og parlamentet.
- Råd og parlament fatter vedtak.
- NGT-forslaget trer i kraft i EU.
