Episoden om genmodifisert mat i NRKs program Folkeopplysningen ga etter vår vurdering et ensidig bilde av GMO, ikke minst på det vitenskapelige området.
Programmet ga inntrykk av at ingen forskere er bekymret for mulige helse- eller miljøeffekter. Dette er langt fra sannheten. Blant annet skrev 313 individuelle forskere (dr. grad eller høyere) i 2015 under på at det ikke er vitenskapelig konsensus om sikkerheten ved GMO.
Det meste av forskningen på GMO er utført av industrien selv, og ofte på svært snevre problemstillinger. Dette er forskning der rådata sjelden offentliggjøres, og resultater ofte ikke publiseres i vitenskapelige artikler. Vi mener nasjonale myndigheter må kreve at uavhengige forskere skal få tilgang til all relevant informasjon, og ikke minst testmateriale, for å kunne etterprøve og eventuelt følge opp industriens forskning. Dette har til nå vært et stort problem å få tilgang til.
Det er også viktig å være klar over at den norske vitenskapskomiteen (VKM) ikke vurderer de konkrete endringene i sprøytemiddelbruk ved bruk av sprøytemiddelresistente planter. At plantene kan sprøytes helt fram til høstetidspunkt øker risikoen for at sprøytemiddelrester følger med inn i mat og fôr. (Bioteknologirådet – rapport om sprøytemiddelresistente GMO-er desember 2013)
Vi i GMO-Nettverket vil forsette arbeidet for mer uavhengig forskning. Og heldigvis har vi tid til å skaffe mer kunnskap. For fortsatt er det slik at det er den tradisjonelle planteforedlingen som leverer de beste resultatene både i forhold til næringsinnhold i maten og i forhold til avlinger. Dette er dokumentert både når det gjelder tørkersistent mais i Afrika (Nature september 2014) og når det gjelder den A-vitaminberikede risen ‘Golden Rice’ (Internasjonale risinstituttet pressemelding mars 2014)
