Det er nå klart for forhandlinger om ny regulering av NGT-planter i EU. Dette er forhandlinger mellom de tre partene EU-parlamentet, EU-rådet og EU-kommisjonen, og blir kalt trilogforhandlinger.

Det er fortsatt stor faglig og politisk uenighet mellom medlemslandene når det gjelder risikovurderinger, valgfrihet og spørsmål om patenter. Det er også betydelige forskjeller i posisjonene til de tre partene.

EU-kommisjonen

EU-kommisjonen la i juli 2023 fram forslag til en ny GMO-regulering av såkalte NGT-planter, det vil si planter utviklet ved nye genomteknikker, deriblant genredigering. NGT-plantene er avgrenset til planter der det enten ikke er tilført genetisk materiale fra andre organismer (målrettet mutagenese), eller der genetisk materiale kommer fra artens genpool (cisgene eller intragene planter).

NGT-planter er definert som genmodifiserte organismer og deles i to kategorier. Kategori-1 NGT er planter som oppfyller kriteriene for å kunne anses som ekvivalente med konvensjonelle planter. Kategori-1 NGT-planter unntas fra EUs GMO-regulering, bortsett fra at forbudet mot bruk av GMO i økologisk matproduksjon også skal gjelde for disse plantene. Det samme gjelder krav til merking av frø (seed). NGT-planter som ikke er i kategori 1, defineres som kategori-2 NGT og de skal i det alt vesentlige reguleres som som GMO-er, deriblant risikovurdering, sporing og merking.

EU-parlamentet

Det forrige Parlamentet har vedtatt  hovedlinjene i kommisjonens forslag, men med to vesentlige endringer: For det første må alle genmodifiserte planter (også NGT 1 planter) kunne spores og merkes, for det andre vil parlamentet ha et forbud mot å patentere slike organismer. Vedtaket er parlamentets posisjon i den videre forhandlingsprosessen. Det nye parlamentet (etter valget i juni 2024) har per mars 2025 ikke behandlet saken.

EU-rådet

14.mars vedtok medlemslandene sin forhandlingsposisjon etter over et og et halvt år med dyp splittelse. Forhandlingsposisjonen oppnådde det nødvendige kvalifiserte flertallet, blant annet ved at Belgia endret sin stemmegivning fra avholdende til å støtte forslaget fra Polen som har presidentskapet. Belgia har stilt betingelser for støtten, se deres stemmeforklaringer lenger ned i saken.

● Rådet har foreslått flere endringer til forslaget fra EU-kommisjonen.
1. Medlemsland kan bestemme om de skal tillate dyrking av kategori 2 NGT-planter, såkalt opt-out. Dette er en delvis videreføring av dagens GMO-regulering, der opt-out-regelen gjelder alle genmodifiserte planter.
2. Medlemsland kan bestemme tiltak for sameksistens for å forhindre innblanding av at kategori 2-NGT-planter eller -produkter i konvensjonelle produksjonslinjer
3. Medlemsland kan også gjennomføre tiltak for å forhindre innblanding av kategori 1-NGT-planter eller -produkter i økologiske produksjonslinjer, spesielt i områder med særlige geografiske forutsetninger som øystater i Middelhavet og øysamfunn.
4. Produsenter som ønsker å registrere en kategori 1-NGT plante må informere om alle patenter eller om søknader om patenter knyttet til planten. Denne informasjonen skal være offentlig i et eget register
5. NGT-planter der genomet er endret for at planten skal være motstandsdyktig mot ugressmidler (herbicidtolerant) kan ikke klassifiseres som kategori 1-NGT-plante. Rådet “proposes this change in order to ensure that such plants remain subject to the authorisation, traceability and monitoring requirements for category 2 NGT plants”.

● I tillegg ønsker rådet at det settes ned en egen ekspertgruppe som skal vurdere virkningen av patenter på NGT-planter. Gruppen skal bestå av representanter fra medlemslandene og fra Det europeiske patentkontor (European Patent Office, EPO)

● Rådets ønsker også at kommisjonen skal utgi en rapport “on the impact of patenting on innovation, on the availability of seeds to farmers, and on the competitiveness of the EU plant breeding sector.” Rapporten skal også “have a special focus on how breeders can have access to patented NGT plants”. Rådets ønsker også at kommisjonen redegjør for om det er behov for tiltak som en følge av rapporten eller legge fram forslag til en rettsakt.

● Hvis denne rapporten ikke fører til oppfølgingstiltak, skal kommisjonen utgi enda en rapport fire til seks år etter at den første er utgitt.

Belgias stemmeforklaring

Belgia skal ha avgitt en stemmeforklaring der de redegjør for hva landet ønsker å oppnå i de kommende forhandlingene. I dokumentet står det en stemmeforklaring på engelsk. Teksten er oversatt fra en fransk tekst i samme dokument. Statusen på dokumentet er uklar og det samme gjelder oversettelsen
I dokumentets innledning står det at Belgias posisjon vil avhenge av resultatet av de kommende forhandlingene og at Belgia bare vil støtte et forslag som imøtekommer følgende punkter:
1. Belgia ønsker forbud mot patenter på NGT-planter
2. Belgia ønsker krav til sporing og merking i hele verdikjeden
3. Belgia ønsker forbud mot NGT-planter i økologisk landbruk, samt en eksplisitt sameksistenstekst i fortalen til forordningen, avsnitt 24
4. Belgia “wishes to see a rigorous, case-by-case analysis of environmental and health risks before any NGT is placed on the market. Postmarket monitoring of environmental and health impacts must also be ensured”. Videre står det at “The above aspects must be taken into account in terms of the categorization of NTG products, which must also take insect resistance into account”.

Her har vi laget et notat der du kan lese om de viktigste milepælene i EU-prosessen, fra EU-domstolens avgjørelse i 2018 og frem til 14.mars. GMO-nettverket_NOTAT GMO-prosessen i EU_250324