Forsker Annechen Bahr Bugge. Foto:SIFO
– Resultatene i vår studie viser at det fortsatt er stor forbrukerskepsis til GMO i matproduksjon sier Annechen Bahr Bugge
Bugge er forsker ved Forbruksforskningsinstituttet ved OsloMet og har hatt ansvar for en ny befolkningsundersøkelse om norske forbrukeres holdning til bruk av GMO i matproduksjonen.
Svarene er blitt sammenlignet med resultatene fra en lignende forbrukerundersøkelse som ble gjennomført av SIFO i 2017.
Studiene er utført på oppdrag fra GMO-Nettverket.
Hovedkonklusjonen
Studien avdekket at det har skjedd svært små endringer i synet på GMO i løpet av disse årene. Helt overordnet kom det frem at de fleste uttrykte at de hadde nokså dårlig kjennskap til GMO-teknologien. Mange uttrykte bekymring for mulige negative effekter ved bruk av GMO. Det gjaldt særlig for natur og økosystemer, men også for helse og velferd både for dyr, mennesker og fisk. Sammenlignet med 2017 var det noen flere som var positive til salg av GMO-produkter i norske dagligvarebutikker. Det var imidlertid også en økning i andelen som mente slike produkter måtte merkes. Det er fortsatt stor forbrukerskepsis til GMO i matproduksjon. Videre er det altså et klart ønske om at slike produkter blir merket hvis GMO blir tillatt.
I undersøkelsen for 2020 har respondentene også blitt stilt spørsmål om gendriver-teknologi. Om lag halvparten var kritiske til forskning i laboratorier og over halvparten (55 prosent) var positive til et internasjonalt forbud mot utsetting av gendrivere i naturen.
Størst bekymring for natur og økosystemer
Om lag halvparten mente det var sannsynlig at GMO ville ha negative effekter på natur og økosystemer. Hele 80 % av de som svarte at de ikke ville ha spist GMO svarte at hovedbekymringen var negative effekter for økosystemene.
Nesten halvparten svarer at GMO kolliderer med deres syn på hva som er etisk forsvarlig matproduksjon. Over halvparten av de spurte mente GMO ville bidra til økt industrilandbruk. Bare 1 av 10 mente at GMO ikke ville føre til økt industrilandbruk.
Vil du spise GMO-mat i fremtiden?
I undersøkelsen ble det stilt spørsmål til deltakerne om de ville spist, eller ikke spist følgende 5 produkter som er godkjent på det amerikanske markedet: kjøtt (fra dyr som har spist genmodifisert fôr), laks (hurtigvoksende), epler (ikke brunes/lenger holdbarhet), mais (motstandsdyktig mot enkelte sprøytemidler) og poteter (motstandsdyktig mot sykdommen tørråte). Bare to av ti ville ha spist genmodifisert laks eller mais. Tre av ti sa det samme om kjøtt og epler. Verdt å merke seg er at fire av ti svarer at de ville spist tørråteresistent potet. Dette er det eneste produktet der flere svarer at de ville ha spist produktet enn de som svarer at de ikke ville ha spist det. Også her er det mange som svarer vet ikke.
Spørsmål om mulige genredigerte produkter
I undersøkelsen ble det i tillegg til spørsmål om produkter som faktisk eksisterer i dag, stilt to spørsmål til genredigerte produkter som foreløpig bare er på forskningsstadiet, men som kan være særlig relevante i en norsk sammenheng. Her viser svarene at tre av ti ville ha spist kjøtt fra genredigerte svin (motstandsdyktig mot sykdom) og laks (steril) dersom produktene ble tilgjengelige i norske butikker i fremtiden. Fire av ti ville ikke ha spist slike produkter. Langt færre kvinner enn menn var villige til å spise kjøtt fra genredigert laks og
Andre konklusjoner enn GENEinnovate og Bioteknologirådet
Nylig lanserte GENEinnovate og Bioteknologirådet en forbrukerundersøkelse om GMO, med konklusjonen at forbrukerne er positive til bærekraftig og samfunnsnyttig bruk av genredigering i norsk landbruk og akvakultur. SIFOs konklusjoner er noe annerledes, noe Bugge redegjør for i rapporten.
GENEinnovate-studien konkluderte med at mer kunnskap om GMO i befolkningen trolig vil gjøre folk mer positive til teknologien. Også i studien fra Bioteknologirådet og GENEinnovate svarer over 50 % av de spurte at de ikke ville ha spist genredigert mat dersom de hadde alternativer.
GMO også et verdispørsmål
SIFOs studie tyder imidlertid på at forbrukernes syn på GMO er vel så mye et verdispørsmål som et kunnskapsspørsmål.
– Til tross for at de fleste uttrykte at de hadde dårlig kjennskap til selve teknologien, mente likevel halvparten at bruk av denne teknologien kolliderte med deres syn på hva som var en etisk forsvarlig matproduksjon, sier Bugge.
Dette er i tråd med tidligere SIFO-studier, som viser at norske forbrukere blir stadig mer opptatt av hvordan maten blir produsert.
Aksept og tillit
– Hvilken aksept og tillit forbrukerne vil ha til matvarer som er produsert med bruk av genmodifisering, vil således påvirkes av hvorvidt dette ses på som naturlig, ekte og autentisk mat, sier Bugge, som legger til at verken resultatene fra SIFO eller BGs studier tyder på at dette er tilfellet. Hele rapporten kan leses her:
http://hdl.handle.net/20.500.12199/3001
