Det er stor faglig uenighet om genredigering av husdyr. Det kommer tydelig frem i den offentlige høringen om Genteknologi i en bærekraftig fremtid. (NOU 2023:18) Sist uke publiserte vi høringssvaret fra Geno og Norsvin. Denne gangen gjengir vi høringsinnspillet fra Hans Magnus Gjøen, professor i fiskeavl og genetikk og Gunnar Klemetsdal, professor i husdyravl. Begge arbeider ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU.
Hovedpunkter
- «De fleste produksjonsegenskaper av vesentlig økonomisk betydning, er polygene, dvs. det er svært mange gener som styrer og påvirker egenskapen, og endringer i kun ett eller noen få gener vil da ikke kunne lede til vesentlig endring i den uttrykte egenskapen (fenotypen). Dette betyr at de nye gen-editeringsmetodene (GE) (et annet ord for genredigering, vår anmerkning) ikke vil kunne bidra vesentlig til forbedringer av disse egenskapene. Rapporten etterlater et inntrykk av at GE er en nødvendighet for effektiv matproduksjon og at GE nærmest vil erstatte mer konvensjonelle husdyravlmetoder. Dette stemmer ikke. Den viktigste ressursen både produksjons- og ville populasjoner er genetisk variasjon. Kvantitativ genetikk handler i hovedsak om hvordan denne kan bevares samtidig som en endrer egenskaper i en gunstig retning, enten for å forbedre ytelse, kvalitet eller overlevelse. Da vil den nye GE-teknologien, som har som mål å gjøre endringer i kun ett eller noen få gener, bare unntaksvis kunne få noen stor betydning i avlsarbeidet.»
- «Fra husdyravlen har vi sett at samspillseffekter mellom gener utgjør en betydelig del av den totale genetisk variasjonen, og en stor andel av de positive samspillene fanges opp og utnyttes gjennom konvensjonelt avlsarbeid (vha. beregna avlsverdier). Videre vil en ved bruk av konvensjonell avl få en god kontroll og oversikt over negative samspillefekter, gjennom det omfattende testsystemet som et avlsprogram er. Dette vil i langt mindre grad bli tilfelle ved testingen av en GE-variant, der kun et fåtall genotyper normalt vil testes. Vi mener derfor at en stor svakhet med denne NOU-en er at genetiske samspillseffekter stort sett neglisjeres i drøftingen av GE.»
- «Utvalget (dvs. flertallet, vår anmerkning) introduserer en ny definisjon av presisjonsavl (PB, precision breeding) som ikke samstemmer med det som fram til nå har vært vanlig i husdyravlmiljøet verden over. Denne re-definisjonen synes å være motivert ut ifra et ønske om å få bruk av GE til å falle inn i samme kategori som konvensjonell avl. På denne måten ønsker man å få GE til å framstå med samme potensiale som klassisk avlsarbeid, og potensielt bedre enn. Dette er i seg selv en umulighet, da GE som sagt kun er egnet til å endre egenskaper styrt av få arveanlegg. Det ville være mer ærlig å fremstille GE som et komplementært bidrag i avlen.»
- «Utvalget (dvs. flertallet, vår anmerkning) har også satt opp et annet kriterium for at GE-varianter skal kunne godkjennes uten sak-til-sak vurdering: «kjennskap til egenskapen som endringen gir. Har egenskapen en lang historie med trygg bruk eller det finnes eksisterende kunnskap som gir forutsigbar lav risiko, reduseres kravene til risikovurdering». For det første er det veldig upresist å snakke om at en «egenskap er kjent» når det egentlig menes at en geneffekt er kjent. Men viktigere er det at det pga. samspillseffekter mellom gener, som beskrevet over, vil være umulig å kjenne til effekten av et gen i hele populasjonen uten at en faktisk tester. Noe de altså foreslår å ikke gjøre. Det er i litteraturen mange eksempler på at gen blir satt inn på utilsiktede steder ved GE, og manglende presisjon ved teknologien er i liten grad problematisert: Det vil f.eks. kunne spille en rolle ved såkalte «endringer innenfor en artes genpool – som også kunne vært oppnådd med konvensjonell» avl, noe utvalgets flertall mener ikke skal kreve omfattende risikovurdering. Men GE vil alltid ha en viss grad av usikkerhet til innsettingssted og andre utilsiktede følger, slik at grundig utprøving og risikovurdering alltid bør gjennomføres av en uhildet part (les, VKM).»
- «Et siste viktig forhold som ikke drøftes i vesentlig grad i NOU-en er mulige konsekvenser for dyrevelferden. Det vil ofte kreve mange forsøk for å få til et vellykket genredigert individ, og det trengs mange individer for å etablere f.eks. en stamfiskpopulasjon. Hvor mange lakseegg som må injiseres for å få frem et individ som fungere etter planen vil variere, men et betydelig antall vil ikke fungere i det hele tatt, kun delvis (mosaikk individer) eller ha andre negative effekter av selve injeksjonen av CRISPER-Cas9 (f.eks. redusert mobilitet og morfologiske defekter). Mange vil kunne mene at dette i seg selv vil være nok til å forby bruk av genredigering.»
Konklusjon
Gjøen og Klemetsdal «støtter derfor NOU-utvalgets mindretallsinnstilling, som bedre tar hensyn til usikkerheten som tross alt finnes ved genredigering av planter og dyr.» De støtter også «mindretallets innstilling som ikke vil stoppe bruken av nyere gen-editeringsverktøy, men som vil sikre tilpasset godkjenning fra sak til sak, istedenfor en generell godkjenning basert på om det redigerte genet finnes i arten naturlig eller ikke»
Videre skriver de at «[m]indretallets forslag vil (derfor) ikke hindre at GE blir tatt i bruk, det er kun snakk om at føre-var-prinsippet blir fulgt, og sikre at gevinsten ved bruk godt overstiger eventuelle risikoer.» Dette er etter deres mening «også hensikten med RRI (Responsible Research and Innovation), som all offentlig finansiert forskning nå er pålagt å følge»
Du kan lese hele høringssvaret her
