Den norske kirke har et sterkt engasjement i spørsmål knyttet til bio- og genteknologi. Hans-Jürgen Schorre, seniorrådgiver for miljø og sosialetikk holdt  foredrag for årsmøtet i GMO-nettverket. Schorre satte genteknologi inn i et overordnet, etisk perspektiv.

Schorre har arbeidet 25 år innen kirken med spørsmål knyttet til bærekraftig utvikling og rettferdig fordeling. Han viste hvordan Den norske kirke har vært engasjert i vern om skaperverket helt siden 1970-tallet.  Dette omfatter bl.a. arbeid med miljø-, klima- og rettferdighetsspørsmål, samt menneskers selvforståelse og natursyn. Spørsmål om bruk av genteknologiske metoder berører flere av disse aspekter.

Kirkerådet erkjenner at nye genteknologiske metoder har et potensiale til å utvikle planter og dyr som kan bidra til et mer bærekraftig land- og havbruk. Dette ville være positivt. Likevel ser Kirkerådet heller ikke i dag at man kan hevde at GMO er et nødvendig verktøy for å brødfø en voksende verdensbefolkning. Bærekraftig matproduksjon er et sammensatt spørsmål med mange ulike faktorer. Matmangel i deler av verden er fortsatt i stor grad et rettferds- og fordelingsspørsmål, og det er svært viktig å hindre matsvinn i alle ledd. Derfor er Kirkerådet glad for at FN ser dette spørsmålet som en del av sitt arbeid med bærekraftsmålene, og at Norges nye regjering i sin regjeringsplattform tar sikte på å utarbeide en matkastelov.

I Kirkerådets innspill til genteknologiutvalgets arbeid ble følgende trukket fram:

• Genteknologi innebærer både muligheter, farer og interessekonflikter
  krever kontinuerlig både forskning, kompetansebygging og offentlig dialog.
• I en tid med store trusler mot biologisk mangfold må føre-var-holdning være et   overordnet prinsipp. Dette fordi mulig etablering av nye egenskaper i verste fall kan   gi farlige konsekvenser for hele økosystemer.
• Gjeldende genteknologilov har gitt, og gir fortsatt, et godt rammeverk for å håndtere forskning og utvikling på saksfeltet.
• Alle fem aspekter som er nevnt i genteknologilovens formålsparagraf, etikk, samfunnshensyn, bærekraft, helse og miljø, er viktig og må beholdes.
• Skepsis mot nivådifferensiering av ulike GMO-metoder og -teknikker. Det trengs enkeltanalyser i hvert tilfelle, slik det blir praktisert under gjeldende lov.

Schorre avsluttet sitt foredrag med spørsmålet:

Hvordan kan vi forsterke samtalen og samarbeidet om vårt felles ansvar for naturen og grunnleggende etiske spørsmål, inklusive GMO, mellom oss og i hele samfunnet.

For GMO-nettverket er dette et helt sentralt spørsmål som årsmøtet var takknemlige for å bli utfordret på.

Du kan lese hele innspillet fra Den norske kirke/Kirkerådet her