GMO-nettverket består nå av 20 organisasjoner og bedrifter. På årsmøtet 11. mars ble Norges Vel og Norges Skogeierforbund tatt opp som nye medlemmer. I tillegg har Coop Norge gått fra å være støttemedlem til å bli medlem.
– Vi representerer nå en svært stor bredde av kunnskap og interesser i det norske samfunnet. Med Norges Vel, Norges Skogeierforbund og Coop på laget styrker vi oss som en viktig aktør i diskusjonen om forsvarlig regulering og bruk av genmodifiserte organismer (GMO).
Det sier nyvalgt styreleder i GMO-nettverket Anne Irene Myhr i en kommentar.
Myhr har lang erfaring både fra politikken og fra organisasjonslivet. Hun er også styreleder i Norges Bygdekvinnelag, en av medlemsorganisasjonene i nettverket. Den nye styrelederen legger stor vekt på behovet for en opplyst samfunnsdebatt. Derfor er det viktig med mer uavhengig forskning og økt kunnskap, mener hun.
GMO-nettverkets styrke er nettopp bredden i all den kunnskapen medlemmene representerer. Norges Vels sterke engasjement for jordhelse, plantegenetisk mangfold og mer bærekraftige matsystemer globalt vil være viktige bidrag i nettverkets arbeid. Det forskes stadig mer på genmodifisering av trær, blant annet med mål om at skogen skal være bedre tilpasset klimaendringene. Dette er et nytt arbeidsområde for GMO-nettverket, og Skogeierforbundets kompetanse og vurderinger vil derfor være av stor betydning i tiden som kommer.
Det er forventet at et forslag om revidering av genteknologiloven legges frem for Stortinget i løpet av våren, noe GMO-nettverket mener er på høy tid. Norge trenger en lov som er oppdatert i forhold til den teknologiske utviklingen og de store globale utfordringene vi står overfor.
Forvaltningsansvar hos miljømyndighetene
GMO-nettverket mener at forvaltningsansvaret for levende GMO fortsatt må ligge under miljømyndighetene fordi den største usikkerheten knyttet til bruk av GMO er spredning og utilsiktede effekter i økosystemene. Miljømyndighetene har et klart overordnet ansvar når det gjelder naturmiljøet. De har også kompetanse og lang erfaring med risikovurdering ved utsetting i naturen. Miljømyndighetene har en uavhengig rolle i forhold til næringsinteresser. Miljømyndighetene har også praktisert stor åpenhet ved behandling av søknader. Dette har bidratt til større tillit til GMO-forvaltningen i Norge enn i mange andre land.
Tempo og omfang gjør det mer krevende
Det er forventet at vi noen år fram i tid vil se en større bredde i søknader om GMO-godkjenninger. Dersom forskningen lykkes, vil vi kunne oppleve langt større variasjon i genmodifiseringsmetoder, type organismer som er blitt modifisert, og hvilke egenskaper som er tilført. Dette stiller både myndighetene og oss som nettverk overfor en mer krevende situasjon både når det gjelder kunnskap, og det å ta stilling til ulike bruksområder. GMO-nettverkets medlemmer kan komme til å ha ulikt syn på om det er riktig å si ja eller nei til godkjenning av den enkelte GMO-en. GMO-nettverkets oppgave er å fremskaffe mest mulig informasjon slik at hver organisasjon har et så godt og balansert beslutningsgrunnlag som mulig.
Medlemsorganisasjonene har ulike roller og ulike ståsted når det gjelder GMO. Det som samler oss, er ønsket om en føre-var basert GMO-regulering som sikrer uavhengig risikovurdering og sporing og merking av all GMO. Vi arbeider også for å sikre forbrukere og produsenter rett til å velge produkter uten genmodifisering, og for bønders rettigheter til såfrø.
