Indias langvarige arbeid med å få godkjent genmodifiserte (GM) avlinger har blitt forsinket på grunn av et søksmål. En miljøforkjemper har lansert et søksmål som anklager forskere for å mislede folket om fordelene ved transgen sennep.
«Påstandene stemmer ikke», sier Deepak Pental, en forsker på plantegenetikk ved Universitetet i Delhi som har ledet forskningen på avlingen. «Disse angrepene er myntet på å gi indisk forskning et dårlig rykte», sier han. Andre forskere er skeptiske til å uttale seg om saken, som har neste høring i februar. Søksmålet har midlertidig stanset godkjenningen av Indias første GMO-avling. Ingen vet når saken blir avgjort. Mangel på gjennomsiktighet fra myndighetene som overvåker GMO-avlingers godkjenninger bidrar også til ytterligere komplikasjoner.
«Godkjenning av den første transgene matavlingen vil være et viktig øyeblikk for oss. Denne godkjenningen kan potensielt bane vei for flere GMO-planter», sier Trilochan Mohapatra, generaldirektør i det indiske rådet for jordbruksforskning i New Delhi. Foreløpig tillater India kun én GMO-avling, en type bomull som kan motstå visse insekter.
I India – som i en rekke andre land – er genmodifisering en kontroversiell teknologi. Forskere mener GMO-avlinger vil bidra til å brødfø landets voksende befolkning. Men aksjonister er bekymret for sikkerheten og for at multinasjonale selskaper vil kunne få kontroll over landets matressurser.
GMO-sennep (Brassica juncea) var klar for godkjenning i september 2016, da Indias miljøverndepartement kunngjorde at det ikke forelå noen sikkerhetsrisiko ved avlingen. Pental sier at GM-sennep vil øke avlingen av sennepsfrø med 25-30 prosent, noe som øker produksjonen av sennepsolje, som i sin tur kan redusere Indias avhengighet av andre importerte matoljer.
Men 7. oktober godkjente Indias høyesterett en sak fra Aruna Rodrigues, en GMO-motstander som ønsker et moratorium på avlingens godkjenning, fram til den har gjennomgått en uavhengig evaluering. Rodrigues deler de generelle bekymringene for GMO-avlinger, og sier at både Pental og indiske myndigheter har overdrevet fordelene ved transgen sennep, og at GMO-fri sennep kan skape like store avlinger. Hun mener at forsøkene miljøverndepartementets Genetic Engineering Appraisal Committee (GEAC) benyttet seg av ikke sammenliknet GMO-sennepen med de beste konkurrensene. Hun anklager Pental og myndighetene for bevisst bedrag.
Pental avviser denne kritikken. «Forsøkene var designet for å teste helsesikkerhet», sier han «ikke for å strengt sammenlikne størrelsen på avlingen mot alle konkurrenter». Han sier det er mulig at GMO-frie sennepstyper kan produsere større avlinger enn denne første GMO-generasjonen – men at dette ikke har blitt testet ut. «Til syvende og sist vil bønder velge avling på grunnlag av hvordan avlingen presterer», sier han. «Verdien av transgen sennep er at de introduserte genene gjør det mulig å kryss-avle frøene med en rekke ulike avlingstyper, slik at man kan introdusere andre nyttige egenskaper i avlingen, som motstand mot ulike sykdommer og råte». Pental avviser Rodrigues anklager om bevisst bedrag.
Rodrigues er også bekymret for den fremkalte egenskapen i GMO-sennepen som tåler ugressmiddel. Dette skal hjelpe produksjonen av hybride frø, men Rodrigues sier den kan føre til økt bruk plantevernmidler. Pental sier det indiske jordbruksdepartementet må godkjenne bruken av ugressmidler, selv om andre forskere påpeker at i praksis er det vanskelig for myndighetene å stanse ulovlig sprøyting.
Rodrigues legger til at DNAet fra transgen sennep kan forurense nærliggende planter. Pental sier at genetisk forurensning ikke er et problem: «Selv om transgener overføres til en annen plante, vil det være en katastrofe?». Men andre forskere er mer forsiktige: «Man kan ikke overse spørsmålet om genetisk forurensning. Det spørsmålet må vurderes nøye», sier Imran Siddiqi, en biolog ved Senteret for cellulær og molekylærbiologi i Hyderabad.
Søksmålet har også gitt nye krefter til misnøyen over Indias GMO-politikk. I 2004 fremmet Suman Sahai, et tidligere GEAC-medlem, en sak til Høyesterett med mål om å skape et system med mer gjennomsiktighet og et høyere nivå for teknisk kompetanse enn hva GEAC har i dag. Sahai leder Gene Campaign, en organisasjon i New Delhi som fokuserer på å bevare Indias agrobiologiske mangfold. Hun sier at India trenger et nytt, uavhengig organ dedikert til å teste biosikkerhet. Høyesterett vurderer fremdeles søksmålet hennes, sammen med et ti år gammelt søksmål, levert av Rodrigues, om å få et nasjonalt moratorium på GMO-avlinger.
Sennepsaken er et godt eksempel på GEACs mangel på gjennomsiktighet, mener kritikere av GMO-sennepen. De påpeker at etaten ikke har delt deres fulle vurdering av biosikkerheten ved GMO-sennepen – i motsetning til ordrene de har fått fra myndighetene. Istedenfor har GEAC kun tillat begrenset inspeksjon av sine vurderinger på deres kontor i Delhi. Amita Prasad fra GEAC sier de må beskytte konfidensiell informasjon. Pental sier han ikke har noen innvendinger til offentliggjøringen av detaljene, men at det er opp til GEAC å avgjøre.
Ingen vet når Høyesteretts avgjørelse kommer, sier Kabir Dixit, advokat i Delhi – men Indias myndigheter har allerede gått med på at sennepen behøver domstolens tillatelse før den kan gjøres tilgjengelig på markedet. Selv om avlingen godkjennes av Høyesterett, kan GMO-sennepen fremdeles møte ytterligere hindringer fra statlige myndigheter. I noen delstater har GMO-motstandere allerede fremmet sitt ultimatum. Rakesh Tikait, en talsperson for Bhartiya Kisan Union, en ledende bondeorganisasjon i Nord-India, sier at organisasjonen ikke vil tillate plantingen av GMO-sennep. «Hvis det blir oppdaget at noen butikker selger GMO-sennep, vil alle frøene i butikken bli tatt ut og brent, og butikken vil bli stengt», sier han.
Gjengitt fra: Sanjay Kumar, Nature International weekly journal of science, http://www.nature.com/news/india-s-first-gm-food-crop-held-up-by-lawsuit-1.21303
