Kronikkforfatterne med kake til miljøvernminister Helgesen i 2017
Forbrukeres skepsis til GMO-mat er knyttet til bekymring for miljø og helse, men er også et spørsmål om hva slags matproduksjon folk vil ha.
Det skriver Cesilie Aurbakken, styreleder i GMO-Nettverket
og Aina Bartmann, daglig leder i GMO-Nettverket i en kronikk.
Fersk SIFO-rapport
I en fersk forbrukerundersøkelse som Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet har gjennomført kommer det fram at nesten halvparten av de spurte er negative til salg av GMO i norske butikker, like mange sier at bruk av GMO kolliderer med deres syn på hva som er en etisk forsvarlig matproduksjon. Av de som svarer at de ikke ville spist GMO-mat svarer 80 prosent at de er mest bekymret for konsekvenser for natur og økosystemer.
Svarene er blitt sammenlignet med resultatene fra en tilsvarende forbrukerundersøkelse som ble gjennomført av SIFO i 2017. Begge studiene ble gjennomført på oppdrag fra GMO-Nettverket.
Fortsatt stor skepsis
Resultatene viser at det fortsatt er stor skepsis blant norske forbrukere til at landbruket og oppdrettsnæringen skal ta i bruk GMO.
I undersøkelsen fikk de spurte innledningsvis følgende forklaring av begrepet GMO:
«I denne undersøkelsen vil du bli spurt om ditt syn på bruk av genmodifiserte organismer i matproduksjon. En GMO er en organisme, for eksempel plante, dyr, sopp eller bakterie som har fått endret sitt arvemateriale ved hjelp av genteknologi. De siste årene er det utviklet nye metoder for genmodifisering som gjør det mulig å gjøre mer målrettede endringer i arvestoffet enn tidligere. De nye metodene kalles genredigering, for eksempel CRISPR. Spørsmålene vi stiller deg, gjelder ditt syn på noen utvalgte GMO-produkter, ditt syn på GMO-merking av mat og dine holdninger til bruk av GMO i matproduksjon.»
Hva vil folk spise
I undersøkelsen ble det stilt spørsmål til deltakerne om de ville spist, eller ikke spist følgende 5 produkter som er godkjent på det amerikanske markedet: kjøtt (fra dyr som har spist genmodifisert fôr), laks (hurtigvoksende), epler (ikke brunes/lenger holdbarhet), mais (motstandsdyktig mot enkelte sprøytemidler) og poteter (motstandsdyktig mot sykdommen tørråte).
Bare to av ti ville ha spist genmodifisert laks eller mais. Tre av ti sa det samme om kjøtt og epler. Verdt å merke seg er at fire av ti svarer at de ville spist tørråteresistent potet. Dette er det eneste produktet der flere svarer at de ville ha spist produktet enn de som svarer at de ikke ville ha spist det. Også her er det mange som svarer vet ikke.
Deltakerne ble også spurt om mulige framtidige genredigerte produkter
I undersøkelsen ble det i tillegg til spørsmål om produkter som faktisk eksisterer i dag, stilt to spørsmål til genredigerte produkter som foreløpig bare er på forskningsstadiet, men som kan være særlig relevante i en norsk sammenheng.
Deltakerne ble spurt om de ville spist kjøtt fra svin som er genredigert for å være mer motstandsdyktige mot bestemte svinesykdommer, og laks som er genredigert for å bli steril for derved å unngå at den formerer seg med villaks dersom den rømmer.
Her viser svarene at tre av ti ville ha spist kjøtt fra genredigerte svin og laks dersom produktene ble tilgjengelige i norske butikker i fremtiden. Fire av ti ville ikke ha spist slike produkter. Langt færre kvinner enn menn var villige til å spise kjøtt fra genredigert laks og svin.
Merking av GMO-produkter er viktig, også der GMO er brukt i fôret
Det var en liten økning i de som stilte seg positive til salg av GMO i norske butikker, men fortsatt er det dobbelt så mange som er negative. Det er imidlertid stor enighet om at dersom GMO -produkter skulle bli godkjent må de merkes. 80 prosent svarer at det er svært eller ganske viktig. På spørsmål om dette også bør gjelde der GMO er brukt i fôret svarer 73 prosent bekreftende.
I studien blir deltakerne bedt om å ta stilling til flere utsagn om mulige fordeler, ulemper og risikoer ved GMO. Sammenliknet med 2017 er det en økning i de som svarer GMO ikke fører til økt bruk av sprøytemidler, mens over halvparten av de spurte mener GMO bidrar til økt industrilandbruk. Nesten halvparten av deltakerne svarer at bruk av GMO kolliderte med deres syn på hva som er en etisk forsvarlig matproduksjon. Dette viser at skepsisen til GMO ikke bare er et knyttet til spørsmål om grad av risiko, men også er et uttrykk for hva slags matproduksjon folk ønsker.
Behov for mer kunnskap og åpen samfunnsdebatt
Selv om SIFO-undersøkelsen viser at det fortsatt er stor skepsis til bruk av GMO i matproduksjon er det viktig å merke seg at mange svarer vet ikke på flere av spørsmålene. For oss i GMO-Nettverket bekrefter dette at vi trenger en åpen samfunnsdebatt om bruk av GMO, ikke minst gjelder dette genredigering.
GMO-Nettverket har bedt Regjeringen sette ned et offentlig utvalg for å se på alle sider ved de nye metodene for genmodifisering. Det er viktig at et slikt utvalg er bredt sammensatt slik at flest mulig perspektiver kan bli belyst, eksisterende kunnskap drøftet og en systematisk gjennomgang av hvilke områder vi har behov for ny kunnskap. GMO-Nettverket er i likhet med deltakerne i SIFO-studien spesielt bekymret for mulige negative konsekvenser for økosystemene.
Spørsmålet om GMO i maten vår er for viktig til å overlates til genteknologer alene. Vi håper SIFO-studien kan være et bidrag til den nødvendige debatten blant matprodusenter, forbrukere og andre beslutningstakere i tiden som kommer.
