Aalborg Universitet København, Nordisk miljømerking, NOAH og GMO-nettverket inviterte til Nordisk GMO-konferanse 19 -20 mai i København.

Nærmere 40 deltakere og foredragsholdere fra 6 nasjoner deltok på konferansen som ble ble arrangert for tredje gang.

Åpningsforedrag om økosystemeffekter

Åpningsforedraget ble holdt av Katja Tielbörger, professor ved Universitetet i Tübingen i Tyskland. Hennes foredrag handlet om nye GMO-er, og risiko og muligheter i et økologisk perspektiv. Tielbörger viste hvordan nye teknikker gjør endringer mulig i alle typer organismer og at genredigering muliggjør nye egenskaper som ikke kan oppnås gjennom konvensjonell foredling eller «gammeldags» genmodifisering. Tielbörger understreket videre at både tempo og omfang av nye GMO-er utgjør en forsterket risiko i forhold til økosystemene.

Sameksistens?

Neste tema var GMO og regler for sameksistens. Det økologiske landbruket sier nei til bruk av GMO, også de nye genredigerte. Dette begrunnes med føre-var hensyn og ut i fra at økologisk landbruk har bedre svar på utfordringene vi står i.

Men også det konvensjonelle landbruket er avhengig av regler for sameksistens. Martin Sommer fra IFOAM Europe innledet. Deretter kommenterte Erika Olsson, leder i Ekologiska Lantbrukarna i Sverige, og Ola Johansen på vegne av Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i Norge.

Det var full enighet om at reglene for sameksistens må på dagsorden så fort som mulig. Og at prinsippet om «forurenser betaler» må ligge til grunn for regelverket.

Regulering

Etter dette fulgte fagforedrag av Odd Gunnar Wickmark fra NORSE om likheter og forskjeller mellom gamle og nye GMO-er. Kristin Hagen fra BfN (Miljødirektoratet i Tyskland) snakket om nye GMO-er i et økologisk og regulatorisk perspektiv. Hun trakk fram at genredigering, selv uten bruk av fremmed DNA, kan føre til betydelige endringer i en organisme. Dette kan igjen ha konsekvenser for risiko både for genomet, organismen og økosystemet. Hagen konkluderte med at alle genredigerte organismer må reguleres som GMO under utsettingsdirektivet.

Professor Michael Sørgaard Jørgensen ved Aalborg Universitet København avsluttet dagen med en work-shop der han utfordret deltakerne til å drøfte om genredigering er en relevant løsning på relevante utfordringer.

Under middagen ga Haflidi Haldorssón, kokk og leder av Islenskt Lambakjøt, et kåseri om lokal matkultur og bærekraftig kosthold. Han var tydelig i at enhver kokk med respekt for seg selv er opptatt av lokale råvarer og av produsenten og historien bak maten.

Perspektiver fra Sør

Dag 2 holdt programsjef for SEARICE,Cid Ryan Manalo, et foredrag om GMO i et Sør-perspektiv. Han gikk grundig gjennom utviklingen av  den A-vitaminberikede risen «Golden Rice». Manalo forklarte den store motstanden mot GR med at dette oppfattes som forsøk på en quick fix løsning på et svært komplekst problem. Underernæring og sult kan bare løses gjennom en mer rettferdig fordeling og ved å gi de fattigste tilgang på et mer allsidig kosthold. Han understreket også at det er rikelig med A-vitaminrik mat nettopp i de områdene der sykdommer knyttet til A-vitaminmangel er størst. I tillegg er lokalbefolkningen bekymret for tap av det plantegeetiske mangfoldet av lokale rissorter.

Forbrukerperspektiver

Konferansen ble avsluttet med en bolk om forbrukerinteresser knyttet til GMO. Først ut var forsker Annechen Bahr Bugge fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Hun la fram resultatene fra forbrukerundersøkelsene som SIFO utførte på oppdrag fra GMO-nettverket i 2017 og 2020. Hun viste også til ferske tall fra Spisefakta. Funnene viser at forbrukere fortsatt er kritiske til GMO, og at de er mest bekymret for mulige konsekvenser for natur og økosystemer.

Nummer to ut var Thomas Roland, CSR sjef i COOP Danmark. Han var helt tydelig på at presset for å få de nye GMO-ene deregulert og ut i markedet absolutt ikke kommer fra forbrukerne. Tvert imot oppfatter COOP at deres eiere ( som også er kundene) er svært opptatt av åpenhet, tydelig merking og en føre-var basert regulering.

 

 

Audrun Utskarpen, senior miljørådgiver i Miljømerking Norge (Svanemerket) innledet etter Roland. Hun snakket på vegne av Nordisk miljømerking, og gikk gjennom deres arbeid på GMO-området. Svanemerkede spisesteder kan ikke servere GMO. På områder utenom mat, f.eks. biodrivstoff og trematerialer, skal det heller ikke brukes GMO. Svanemerket har også nylig lansert nye krav til tekstiler, der det kreves 100 prosent økologisk bomull i klær til forbrukere. Det er ikke lov å bruke GMO i noen svanemerkede tekstiler. Om nye genredigerte organismer sier Miljømerking at de kan komme til å gi nyttige produkter, men at grundige risikovurderinger og sak-til-sak-behandling er strengt nødvendig. Miljømerking understreker også betydningen av at prinsippene om føre-var og åpenhet må ligge til grunn for framtidig regulering og godkjenning.

Helt til slutt styrte June Rebekka Bresson forsamlingen gjennom gruppearbeid med ideutveksling om det videre arbeid både nasjonalt og på nordisk plan.

Programmet kan leses her

Programme Nordic GMO-Conference_19-20 May 2022. (final)