GMO-nettverket utarbeider notater om de ulike temaene i NOU 2023:18 Genteknologi i en bærekraftig utvikling.
Notat 2 – 24 beskriver og drøfter risikovurderinger og risikohåndtering knyttet til GMO. Det kan leses her: NOU-notat 2-24_GMO og risiko_240115
Her er sammendraget i notat 2 – 24
- Hovedformålet med dagens risikovurdering er at fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer skal være uten skadevirkninger for helse og miljø.
- Risiko er formulert som sannsynligheten for at en hendelse skal inntreffe multiplisert med den negative effekten av hendelsen (Risiko = sannsynlighet x konsekvens).
- I Norge foretas risikovurderingene av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) og i EU av European Food Safety Authority (EFSA). Dagens risikovurderinger er basert på sak-til-sak behandling.
- Risikohåndtering foretas av myndighetene etter at risikovurderingen foreligger. Trinnvis utsetting er et sentralt prinsipp som innebærer at innesluttingen reduseres gradvis (eksempelvis laboratorium, drivhus, feltforsøk, kommersiell bruk).
Mindretallets anbefalinger
- Mindretallet i genteknologiutvalget anbefaler å opprettholde dagens regelverk med en faglig risikovurdering fra sak-til-sak. Dette er i tråd med VKM og EFSAs praksis og anbefalinger.
- Mindretallet mener risikovurderingene bør forenkles ved å utvikle et felles kunnskapsgrunnlag, og peker på at det krever større åpenhet om forskningsresultater, inkludert økt bruk av databanker med åpen tilgang, publisering, og bruk av uavhengige fagfellevurderinger.
- Mindretallet mener regelverket må være fleksibelt og ta høyde for den teknologiske utviklingen. Det kan bli aktuelt med redusert behov for risikovurdering av noen organismer utviklet ved målrettet mutagenese og cisgene organismer. Det kan også innebære at det gjøres helt eller delvis unntak for kravene til konsekvensutredning. Det gjelder tilfeller der kravene ikke er relevante eller overflødige, at lempninger i kravene er i overensstemmelse med anbefalinger fra VKM og EFSA, eller at kunnskapsgrunnlaget er så godt at generelle konsensusdokumenter kan erstatte en konkret risikovurdering.
- Mindretallet understreker viktigheten av at GMO-er kan spores. Sporbarhet er avgjørende for å kunne overvåke virkningene av en GMO, både for helse hos mennesker og dyr, og for effekter i økosystemene.
Flertallets anbefalinger
- Flertallet i genteknologiutvalget anbefaler at organismer med midlertidige, ikke arvbare genetiske endringer unntas fra regulering etter GMO-regelverket. Flertallet foreslår også at epigenetiske endringer unntas selv om slike endringer i noen tilfeller kan gå i arv.
- Flertallet anbefaler å innføre et grunnleggende skille mellom produkter med genetiske endringer innenfor og utenfor artens genpool, omtalt som henholdsvis produkter framstilt med presisjonsavl (precision breeding, PB) og genmodifisering (GMO). Hver av hovedkategoriene deles inn i to nivåer, PB i nivå 1 og 2 og GMO i nivå 3 og 4, der PB på nivå 1 ifølge flertallet har lavest risiko og GMO på nivå 4 har høyest.
- Flertallet anbefaler å forenkle (nivå 2) eller fjerne helt (nivå 1) kravet til risikovurderinger av PB-organismer. For alle PB-organismer bortfaller krav til sporing, overvåking og merking.
- Flertallet anbefaler å videreføre dagens regulering for det de definerer som GMO-er, men med forenklinger på nivå 3. Her anbefaler flertallet forenklede krav til type dokumentasjon søker skal levere. Hvis den forenklede risikovurderingen fører til at det identifiseres en risiko, skal produktet behandles på saksbehandlingsnivå 4. På dette nivået skal det også dokumenteres resultater fra små feltforsøk hvis det er relevant.
