NOU-notat 3 -24 redegjør for tiltak knyttet til åpenhet og tillit i dagens GMO-regelverk, samt forslag til endringer i Genteknologi i en bærekraftig fremtid, NOU 2023:18. De tiltakene som omtales, er merking, offentlig innsyn og høring.
Hele notatet kan lastes ned her NOU-notat 3-24_GMO åpenhet og tillit_240119
Sammendrag:
Krav til åpenhet i dagens lovverk
- Åpenhetsforordningen ble innlemmet i EØS-avtalen og i norsk rett i 2022. Hovedbegrunnelsen for forordningen er å sikre større åpenhet i risikoanalysen, bedre kvaliteten og styrke påliteligheten til EFSAs risikovurderinger. Alle partier utenom Frp uttalte i forbindelse med Stortingets behandling at de legger til grunn at handlingsrommet brukes aktivt for å sikre at lovendringen fører til økt åpenhet.
- Fordi mat- og fôrforordningen ikke er implementert i Norge, er det ikke samme krav til høring ved søknader under matloven som under genteknologiloven, men nasjonalt regelverk for GM-mat og -fôr er utarbeidet på basis av EUs reguleringer på området.
Krav til merking og sporbarhet i dagens lovverk
- I henhold til genteknologiloven, matloven og EUs utsettingsdirektiv skal alle GMO-er til bruk i mat eller fôr merkes. Dette gjelder for godkjente genmodifiserte mat- og fôrvarer, og både levende GMO godkjent etter genteknologiloven og bearbeidede/prosesserte produkter godkjent etter matloven omfattes av kravene. Det er ikke krav til merking av dyr som har spist genmodifisert fôr.Hensikten med egne regler for sporing av GMO er å tilrettelegge for korrekt merking, helse- og miljøovervåkning og eventuell tilbakekalling av produkter.
Mindretallets anbefalinger
- Mindretallet i genteknologiutvalget anbefaler å opprettholde kravet til åpen høring knyttet til alle søknader om utsetting av GMO. Begrunnelsen er at dette innebærer kvalitetssikring og bidrar til åpenhet og tillit mellom myndighetene og befolkningen.
- Mindretallet foreslår videre at de samme kravene som stilles til EFSA i åpenhetsforordningen, også bør gjelde for VKMs risikovurdering og for Bioteknologirådets vurdering av etisk forsvarlighet. Mindretallet foreslår også tiltak for økt åpenhet med sikte på å bygge et bedre kunnskapsgrunnlag, blant annet knyttet til mer effektiv risikovurdering.
- Mindretallet foreslår å opprettholde dagens krav om at alle GMO-er skal kunne spores og merkes. Mindretallet vil også opprettholde dagens krav til deteksjon, men peker på at ikke alle produkter laget av genredigerte organismer kan detekteres i dag, og at det derfor er viktig å utvikle pålitelige metoder som blir praktisk tilgjengelige og økonomisk akseptable. I fravær av deteksjonsmetoder må dokumentbaserte systemer legges til grunn, slik praksis er i dag.
Flertallets anbefalinger
- Flertallet i genteknologiutvalget foreslår at organismer med midlertidige, ikke arvbare genetiske endringer unntas fra regulering etter GMO-lovverket. Unntaket omfatter planter, dyr og mikroorganismer, og gjelder uansett om den genetiske endringen i organismen er forbigående eller varer livet ut.
- Flertallet foreslår å innføre en ny kategori definert som presisjonsavlede organismer, forkortet PB. For nærmere om definisjoner se GMO-nettverket 2024a.Det skal ikke stilles krav til merking for organismer definert som PB. Det skal heller ikke være krav til sporbarhet, deteksjon (deteksjon som påviser genmodifiseringen) eller separate produksjonslinjer. Det skal ikke gjennomføres høringer for PB.
