Forskere har utviklet en ny teknologi som ikke både øker avlingene av hvete og gjør kornet bedre rustet til å overleve tørke. Det som gjør denne teknologien så interessant er at hvis den lykkes kan den utgjøre et alternativ til genmodifisering.
Teknologien består av et syntetisk molekyl som øker plantens signal om sukkernivå som igjen er viktig for plantens vekst. Forskerne konkluderte at «potensialet for å bidra til verdens matsikkerhet er betydelig og nært forestående».
Forskerne bak denne teknologien utviklet fire eksperimentelle forbindelser som alle er kjemiske forløpere til plantens signal om sukkernivå, T6P. T6P regulerer hvordan plantene tar i bruk sukrose, som fungerer som drivstoff for vekst. Jo mer av det en plante har, desto mer vokser den.
Forskerne satt forbindelsen i et medium, påførte det på plantene, og høstet skuddene tre dager senere. Flere analysemetoder viste at de behandlede plantene fikk så mye som en 100-gangers økning av T6P enn øvrige planter. Følgelig fant de også økte nivåer av glukose og sukrose i de behandlede plantene.
For å finne ut om dette var bevis på økt vekst, påførte forskerne to av forbindelsene til «spring» hvete, ved å bruke vann-sprayet hvete som kontrollvariabel. De fant ut at de behandlede plantene produserte større korn, med 13-20 prosent mer stivelse enn kontrollene.
Videre testet forskerne ut plantenes motstandsdyktighet til tørke, som er den største begrensningen for avlinger. De begrenset vanntilgangen i ni dager. Deretter påførte de forbindelsen på noen av plantene, og gav resten av plantene kun vann. Etterpå ble plantene vannet regelmessig i mer enn 20 dager. Forskerne oppdaget av de behandlede plantene hadde signifikant høyere biomasse enn plantene som kun var vannet.
Det gjenstår ennå å se om forskere kan oppnå tilsvarende suksess i feltforsøk. Hvis de gjør det, kan denne teknologien også anvendes på andre planter enn hvete, siden de samme mekanismene finnes i mange forskjellige planter. Og det kan kanskje være en teknologi til og med kritikere til GMO kan finne spiselig.
Oversatt fra Catherine Eltons artikkel i Anthropocene Magazine
