Nytt om GMO 1/2020, 27.01.20
Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprettet av Nettverk for GMO-fri mat og fôr. Nyheter vil bli samlet opp og sendt ut etter hvert. Tips om nyheter mottas med takk, helst i form av lenke. Send til [email protected]
Forfatter og ansvarlig redaktør: Sidsel Børresen
Saker denne gangen:
- EU-parlamentet ber om moratorium (midlertidig forbud) mot gendrivere
- Mulige årsaker til at CRISPR ofte gir uventede resultater (2 oppslag)
- Oppdrettsnæringen: Planer om finjustert genredigering
- Mer diskusjon om GM-mygg mot malaria
- USA har godkjent tre sorter GM-poteter
- Kina: Forskeren med designer-tvillingene dømt til tre års fengsel
SAK 1
EU-parlamentet ønsker moratorium mot gendrivere. gmofrimat.no, 24.01.20 og Youtube.com 16.01.20
Gendriver-teknologien kan brukes til å lage GMO-er som, i motsetning til andre GMO-er, er designet for at de skal spre seg i naturen ved å overstyre naturlige systemer for nedarving. Den 16. januar vedtok EU-parlamentet å be om moratorium mot all utsetting av gendrivere, også i feltforsøk. Vedtaket kommer i forkant av møtet i Konvensjonen om biologisk mangfold som holdes i Kunming i Kina høsten 2020. En Youtube-video gir grundige forklaringer på hva gendrivere er, og påpeker hvor lite vi vet om konsekvensene av å bruke denne teknologien for å lage organismer som skal settes ut i økosystemer.
https://gmofrimat.no/index.
(med lenke til EU-dokumentet)
https://www.youtube.com/watch?
SAK 2
Cellene motarbeider selv effekten av å slå ut et gen med CRISPR. Nature Methods 28.10.19
CRISPR er ansett som en effektiv metode for å slå ut (skru av) et gen i cellens genom (DNA). At den ønskede endringen i DNA har skjedd kan i etterkant verifiseres ved sekvensering (kontroll) av DNA-et. Man har antatt at det å slå ut et gen vil føre til at proteinet genet koder for ikke blir produsert i cellen. Men denne antakelsen har til nå ikke vært undersøkt. Artikkelen i Nature Methods viser at proteinet til en viss grad fremdeles produseres etter at det aktuelle genet er slått ut. Forskerne anbefaler to nye metoder for å få oversikt over hva som skjer i cellen etter at et gen er slått ut med CRISPR. Ved å anvende disse metodene fant forskerne bak studien at det fremdeles forekom proteinproduksjon fra omtrent en tredel av genene som skulle vært skrudd av. De fant også at de proteinene som ble produsert fra disse genene var noe endret fra sin opprinnelige form.
https://www.nature.com/
Epitranskriptomikk, et nytt «lag» i livets genetiske kode. Forskning.no 24.01.20
Et gen inneholder en oppskrift på et protein. Vi vet at aktiviteten i DNA (genene) kan skrus av og på ved hjelp av midlertidige kjemiske merkelapper. Dette kalles epigenetikk. I denne artikkelen handler det ikke om DNA, men om RNA, som utfører proteinproduksjonen i cellene etter oppskriften i DNA. Professor Arne Klungland ved Universitetet i Oslo er intervjuet i denne artikkelen. Han leder en av de få forskningsgruppene i verden som til nå har jobbet med RNA-ets regulerende rolle i proteinproduksjonen. Det ser ut til at RNA-et driver med sine egne modifiseringer av DNA-ets oppskrift Det skjer ved at også RNA-molekylene får en slags kjemiske merkelapper festet på seg. Som for epigenetikken kan de skrus av og på. Man er her på sporet av et helt ukjent reguleringsnivå i cellene, i tillegg til epigenetikken. Denne reguleringsmekanismen kalles epitranskriptomikk. Etter hvert har stadig flere forskere begynt å tro at modifisering også skjer på RNA-nivå i proteinproduksjonen, noe som igjen påvirker utformingen av proteinet som lages etter oppskriften fra DNA. (Vi mangler kunnskap om hvordan en endring i DNA, f.eks ved genredigering, vil påvirke de ulike nivåene i cellereguleringen, Red.anm.)
https://forskning.no/dna/
SAK 3
Oppdrettsnæringen får 12 millioner til ambisiøst forskningsprosjekt. Fiskeribladet fiskaren, 21.12.19.
Prosjektet Tunesal i regi av Havforskningsinstituttet har fått 12 millioner kroner for å forske på såkalt finjustert genredigering. Tidligere har forskerne brukt genredigering til å slå ut og sette inn gener i oppdrettslaks. I det nye prosjektet skal man forsøke å endre på hvordan gener blir uttrykt (hvilke egenskaper et gen gir i praksis). På denne måten håper man å kunne forsterke en egenskap, som for eksempel sykdomsresistens. Prosjektlederen sier at de vil fortsette å utvikle genredigering som middel for å øke bærekraft og velferd innen akvakultur. Støtten kommer fra Norges forskningsråd.
https://www.retriever-info.
SAK 4
Mer diskusjon om utsetting av GM-mygg. Forskning.no, 17.01.20
Saken har flere ganger tidligere vært omtalt i dette nyhetsbrevet. Seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Hilde Mellegård, oppsummerer debatten til nå. Det dreier seg om å sette ut genmodifisert mygg med et dødelig gen for å redusere myggbestanden som overfører flere tropiske sykdommer, blant annet malaria. Genteknologifirmaet Oxitec står bak prosjektet. Laboratorieforsøk viser at 3-5% av de modifiserte myggene overlever til tross for det dødelige genet. Utsetting av GM-mygg førte i følge Oxitec til ca 70% reduksjon av lokal mygg i det aktuelle område. Et uavhengig forskerteam fra Brasil og USA fant at mellom 10 og 60 prosent av de undersøkte lokale myggene i utsettingsområdet hadde fått noe DNA fra Oxitec-myggen, og at GM-myggen derfor ikke bare overlever, men også kan formere seg og gi blandingsmygg. De uavhengige forskerene konkluderer videre med at blandingsmyggen kan være mer robust enn den opprinnelige lokale myggen og derfor lettere overføre sykdom. Oxitec mener det ikke er forskning som støtter en slik hypotese. I hovedsak er det dette diskusjonen nå handler om.
https://blogg.forskning.no/
SAK 5
USA godkjenner dyrking og salg av tre sorter GM-poteter. Bondebladet 02.01.20
Potetsortene er genmodifiserte til å motstå sykdommen tørråte. Genene som gir motstand mot tørråte kommer fra ville potet-slektninger, og potetene inneholder derfor bare potetgener. Selskapet Simplot, som har utviklet potetene, hevder at disse potetene klarer seg med halvparten så mye sprøyting som andre poteter.
https://www.retriever-info.
SAK 6
Forskeren He Jiankui og medarbeidere dømt for genmodifisering. HelthTalk 31.12.19
Den kinesiske forskeren He Jiankui rekrutterte par hvor mannen var hiv-smittet og kvinnen hiv negativ. Parene ble tilbudt hjelp til å bli gravide mot at forskeren fikk utføre forsøket på embryoene. Genredigeringen ble utført ved hjelp av CRISPR, og endringene er arvelige. Etter forsøket fikk parene tilbud om å bære fram barnet. Tre barn skal være født, deriblant de omdiskuterte tvillingjentene Nana og Lulu. Prosjektet ble gjort uten etiske godkjenninger og var, ifølge svært mange forskere, gjennomført uten nok kunnskap om det kompliserte samspillet mellom gener. I flere studier hevdes det at genredigeringen også kan ha gitt barna økt risiko for tidlig død. Dette er grunnen til at He Jiankui nå er dømt til tre års fengsel, og til en bot på 4 mill. kroner. To andre forskere fikk mildere dommer.
https://www.healthtalk.no/
