Nytt om GMO 3/2020, 26.03.20
Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprettet av GMO-Nettverket. Nyheter vil bli samlet opp og sendt ut etter hvert. Tips om nyheter mottas med takk, helst i form av lenke. Send til [email protected]
Forfatter og ansvarlig redaktør: Sidsel Børresen
Saker denne gangen:
- Navne-endring for Nettverk for GMO-fri mat og fôr
(2 oppslag) - GMO-Nettverkets årsmelding for 2019
- Ny direktør i Bioteknologirådet
- Informasjon om Graminor
- Diskusjon om «biologisk demens» (2 oppslag)
- Genmodifisering kan ha uventet effekt på neste generasjon
- Historien om genmodifisert Bt-bomull i India
SAK 1
Nytt navn for Nettverk for GMO-fri mat og fôr. gmonettverket.no mars 2020
På nettverkets årsmøte den 10.03.20 ble det enstemmig vedtatt å skifte navn til «GMO-Nettverket». Det understrekes i pressemeldingen at GMO-Nettverkets formålsparagraf er uendret.
https://www.gmonettverket.no/
Navne-endring for GMO-organisasjon. nationen.no 14.03.20
Leder for GMO-Nettverket, Aina Bartmann, gjør rede for bakgrunnen for navne-endringen. Hun viser til at organisasjonens navn av mange har blitt oppfattet som at nettverket er kategorisk mot GMO, og det er feil. «Vi er verken mer for eller mot GMO enn vi var før navnebytte. Vi jobber for kunnskap, valgfrihet og en forsvarlig forvaltning og lovregulering. Det har vi gjort i alle år og det vil vi fortsette med», sier Bartmann. Dette gjelder også for regulering av de nye GMO-ene. Hun understreker videre at selv om nettverket har fått nytt navn står formålsparagrafen fast.
https://www.retriever-info.
SAK 2
Årsmelding for GMO-Nettverket 2019. gmo-nettverket.no mars 2020
Årsmeldingen for 2019 ble vedtatt på årsmøte i GMO-Nettverket 10.03.20. Som tidligere har de viktigste arbeidsoppgavene for Nettverket vært kunnskapsbygging og formidling. 2019 har vært et aktivt år, der det internasjonale, og spesielt det nordiske samarbeidet, har vært et av satsingsområdene.
https://www.gmonettverket.no/
SAK 3
Ny direktør i Bioteknologirådet (BTR) er tilsatt. bioteknologiradet.no03.03.20
Petter Frost er tilsatt som ny direktør i BTR. Han er molekylærbiolog og kommer fra stillingen som administrerende direktør i MSD Animal Health Innovation AS, et forsknings- og utviklingsselskap i det amerikanske legemiddelkonsernet MSD. Han satt som medlem av BTR i perioden 2014-19. Frost tiltrer i stillingen 14.09.20.
https://www.bioteknologiradet.
SAK 4
Om Graminor. graminor.no 20.03.20
Graminor AS er en kompetansebedrift med 30 ansatte som har som samfunnsoppdrag å utvikle nye plantesorter for norsk og nordisk klima, samt utprøve og representere utenlandske sorter i det norske markedet. Graminor drives fra Bjørke forsøksgård ved Hamar. I en artikkel på bedriftens hjemmeside gjøres det rede for bedriftens arbeid for bærekraftig utvikling av plantesorter, der nye teknologier spiller en sentral rolle. Graminor deltar i prosjekter med bruk av droner, roboter og kamerateknologi. I avlsarbeidet brukes nye teknologiske metoder som MAS (markørassistert seleksjon) og GS (genomisk seleksjon). Disse metodene endrer ikke organismenes DNA, men er effektive verktøy for å velge de beste individene til videre avl. Graminor arbeider også med genredigering i forskningsprosjektet GENEinnovate, der deres oppgave er å forske på muligheten for å gjøre norske poteter motstandsdyktige mot tørråte ved hjelp av genredigering.
http://graminor.no/nyheter/
SAK 5
Biologisk demens med GMO? Nationen.no 07.03.20
Kari Gåsvatn, journalist og kommentator i Nationen, skriver om evolusjonære konsekvenser av våre inngrep i naturen. Hun viser til en tysk studie der en kritisk gen-ekspert hevder at vitenskapen har forstått lite av det komplekse samspillet i naturen. Planter, dyr og mikro-organismer har utviklet strategier for å hanskes med forskjellige utfordringer. Disse strategiene «huskes» ved at de er nedfelt i arvematerialet, og de føres videre gjennom tradisjonell avl. Men når arvematerialet brytes opp og forandres, som ved genmodifisering, kan strategiene forstyrres. Forskere snakker om «biologisk demens». Når arter dør ut, går noe av det felles minnet tapt. På denne bakgrunnen peker Gåsvatn på at EU-domstolen har fattet et klokt føre-var-basert vedtak om å regulere genredigerte organismer som GMO-er. Men store agrar-konsern og deres forskere og lobbyister vil ikke godta EU-domstolens avgjørelse og vil ha omkamp. Hun avslutter med å vise til matvaresituasjonen i verden og hevder at vi mer enn noen gang trenger et landbruk som spiller på lag med naturen.
https://www.retriever-info.
Leder i Graminor svarer om «biologisk demens» Nationen.no 21.03.20
Leder i Graminor, Kristin Børresen, ønsker å nyansere bildet Kari Gåsvatn tegner. Hun mener det er viktig av hensyn til debatten. Børresen mener at studien Gåsvatn viser til er en sammenstilling av mer eller mindre vitenskapelig litteratur uten gode vitenskapelige analyser og bevis. Men hun er enig med Gåsvatn i at det er mye vi enda ikke forstår om hvordan genetikk påvirker både enkeltorganismer og større økosystemer, og samspillet mellom gener og miljø. Dette jobber man med i Graminor på daglig basis. Vi mener også at det er viktig og riktig med en føre var-tilnærming når nye teknologier tas i bruk. Samtidig hevder Børresen at kunnskap om genetikk og genteknologi har en viktig plass i utviklingen av maten vår. Når det gjelder genredigering deltar Graminor i et større nasjonalt forskningsprosjekt der flere aktører innen norsk landbruk og forskning deltar. Disse aktørene passer ikke inn under merkelappen «store agrar-konsern», som Gåsvatn mener øver press på myndighetene i EU.
https://www.retriever-info.
SAK 6
Genmodifisering kan ha uventede effekter på neste generasjon.springeropen.com 27.02.20
Det er kjent at genmodifiserte planter kan overleve og formere seg i omgivelsene samt produsere levedyktige avkom. Da kan uventede effekter oppstå i krysninger med ville slektninger. Uventede effekter kan også utløses i samspill med miljøet rundt. Det anses derfor ikke tilstrekkelig å bare foreta risikovurderinger av de biologiske egenskapene til de opprinnelige GMO-ene. EFSA (det europeiske mattilsynet) skal gjøre risikovurderinger ved søknader om utsetting av GMO-er i miljøet. De ser for seg mulig forverring av ugrasproblemer, fortrengning og til og med utryddelse av opprinnelige plantearter. Men EFSA tar bare hensyn til de biologiske egenskapene til de opprinnelige GMO-ene, og vurderer ikke utilsiktede eller uventede neste-generasjons effekter som oppstår ved spontan formering og genflyt i miljøet. Her er det mange kunnskapshull. Artikkelforfatterne foreslår at det opprettes et eget trinn i risikovurderingen med et sett kriterier som anerkjenner at det går en grense mellom det vi vet og det vi ikke vet. De foreslår også hvordan det kan gjennomføres. Etter deres mening vil dette gjøre risikovurderingen mer solid som grunnlag for myndighetenes behandling av søknader, og vil derfor skape tillit til de avgjørelsene som fattes.
https://enveurope.
SAK 7
Langsiktige virkninger av Bt-bomull i India. Nature plants 13.03.20
Det har vært skrevet mye om bruken av Bt-bomull i India. Men mange av rapportene har fokusert ensidig på innførselen av denne genmodifiserte bomullen og oversett andre store endringer i Indias bomullslandbruk. Det er nå gjort en helhetlig analyse av dyrkingen av Bt-bomull over 20 år. Innførsel av Bt-bomull viste seg å ha lite å si for avkastningen. Viktig for den var økt bruk av gjødsel og andre agronomiskle innsatsfaktorer. Men i starten hadde innførsel av Bt-bomull stor betydning for reduksjon i bruken av plantevernmidler. Bt-bomull er fortsatt viktig i kampen mot et av skadedyrene, mens et annet skadedyr er blitt resistent mot Bt-giften. I dag bruker bøndene mer plantevernmidler enn de gjorde før innføringen av Bt-bomull, og situasjonen er ventet å forverre seg.
https://www.nature.com/
