Nytt om GMO 10-2017, 20.10.2017
Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprettet av GMO-Nettverket og fôr. Nyheter vil bli samlet opp og sendt ut etter hvert. Tips om nyheter mottas med takk, helst i form av lenke. Send til [email protected]
Forfatter og ansvarlig redaktør: Sidsel Børresen.
Saker denne gangen:
- Statsbudsjettet
- Vellykket nettverkssamling gjennomført
- Fra GMO-debatten
3.1: Regulering av genredigering (2 innlegg)
3.2: Er nettverket antivitenskapelig? (2 innlegg)
3.3: Om glyfosat og GMO i framtidas landbruk (2 innlegg) - Skjuler Monsanto sannheten om glyfosat?
- CRISPR-nytt (3 oppslag)
- Steril CRISPR-laks kan være klar om tre år
- BASF kjøper deler av Bayer
- Femdobling av resistens i GM-landbruk
DIVERSE
SAK 1
Statsbudsjettet
Den 13.10.17 ble regjeringens forslag til statsbudsjett 2018 lagt fram. I budsjettet for LMD (Landbruks- og matdepartementet) var organisasjonsstøtten til 32 frivillige organisasjoner som arbeider innenfor matproduksjon, miljø og dyrevelferd strøket, til sammen ca 30 mill. Stønadskuttet rammer også GMO-Nettverket og fôr. Uten organisasjonsstøtte blir det vanskelig å opprettholde kontinuitet i det frivillige arbeidet, og organisasjonene sendes ut i en usikker prosjektbasert tilværelse. Det har vært sterke reaksjoner på de foreslåtte budsjett-kuttene, og organisasjonene arbeider nå overfor Stortinget for å få beholde organisasjonsstøtten på budsjettet. Saken har fått mye oppmerksomhet i media, blant annet i Dagsnytt 18.
SAK 2
Samling på Kringler gjestegård
Den 26.-27.10.17 arrangerte GMO-Nettverket en skolerings- og inspirasjonssamling på Kringler gjestegård like ved Gardermoen. Ca 40 deltakere fikk høre representanter fra Forbruksforskningsinstituttet (SIFO) fortelle om resultatene fra forbrukerundersøkelsen om GMO, og representanter fra dagligvarehandelen la fram sitt syn på de utfordringer dette stiller bransjen overfor. Deretter presenterte Odd-Gunnar Wikmark, forsker ved GenØk, siste nytt fra forskningsfronten, og fra landbrukets side ble det gjort rede for debatten som pågår omkring spørsmålet om å ta i bruk genredigering i husdyravl. Direktøren i Bioteknologirådet, Kristin Halvorsen, holdt innlegg om mulig regulering av genredigering gjennom lov og regelverk. Samlingen ble avsluttet med gruppearbeid og medietrening.
SAK 3
3.1
Uvitenskapelig motstand mot genredigering av matplanter. Nationen 20.09.17
Fire forskere hevder at motstand mot GMO er uvitenskapelig, og argumenterer sterkt for at genredigering må kunne tas i bruk i planteforedling uten å måtte bli vurdert opp mot genteknologilovens strenge kriterier. De hevder å bygge sitt syn på 3000 vitenskapelige studier, og mener det er foruroligende at Stortinget våren 2017 vedtok at genredigerte planter skal reguleres gjennom den samme strenge genteknologiloven som de gamle GMO-ene. Dette kan komme til å gå ut over forskning og innovasjon i Norge, hevder forskerne. De viser til at myndighetene i Sverige og Finland allerede har bestemt at genredigerte planter skal vurderes fra sak til sak, og at de ikke skal reguleres som GMO når det ikke introduseres fremmed DNA. De ønsker en tilsvarende lovgivning i Norge.
http://www.nationen.no/article
GenØk om biosikkerhet og bærekraft. Nationen 17.10.2017
Direktør ved GenØk – senter for biosikkerhet, Anne I. Myhr, viser til at genredigering i dag faller inn under genteknologiloven. Hun mener mulighetene med genredigering (CRISPR) er mange, men stiller spørsmål ved om teknologien er så spesifikk at man kan se bort fra utilsiktede effekter. Det er mye som må klargjøres gjennom forskning før eventuelle planter, fisk eller husdyr med redigert genmateriale blir anvendt som mat eller fôr til dyr, eller settes ut i naturen. Slike GMO-er må også kunne spores. Utviklingen har gått så fort at lover, anbefalinger og retningslinjer ikke henger med, sier Myhr. Dette er grunnen til at flere EU-land nå lager egne retningslinjer i påvente av at EU-kommisjonen kommer med felles bestemmelser. Hun viser til at tillatelsene som er gitt i Sverige og Finland er begrensede. Man kan bare gjøre feltforsøk ved å søke spesiell tillatelse på genredigerte planter der man kun har tatt bort gener. Genredigerte dyr er ikke behandlet av noen land i Europa ennå.
https://web.retriever-info.com
3.2
Babbel om GMO. Nationen 18.09.17
Masterstudent Sigmund Berg viser til en kronikk av Aina Bartmann i Nationen 13.09.17 (se Nytt om GMO 9-2017), og beskylder lederen for GMO-Nettverket for å spre «antivitenskapelige myter og løgner». Han kritiserer også nettverket for å være inkonsekvent, og hevder at det ikke går an være for «oppbygging og spredning av kunnskapsbasert informasjon» og samtidig bidra til «en restriktiv praksis for bruk av GMO nasjonalt og internasjonalt». Berg hevder at det er vitenskapelig konsensus om at GMO er trygt. Spesielt er CRISPR en presis og trygg metode, og det er nå på tide at Stortinget endrer loven og også gir oss i Norge tilgang til «den ekte supermaten».
http://www.nationen.no/kronikk
Aina Bartmann svarer Sigmund Berg. Nationen 22.09.17
Bartmann gjør rede for nettverkets holdning til forskning og anvendelse av GMO. Denne er kunnskapsbasert og åpen, men ikke nøytral. Nettverket har en klar verdiforankring knyttet til bærekraftig matproduksjon og føre-var tilnærming til bruk av GMO. Den samme holdningen ligger til grunn for den norske genteknologiloven, som nettverket er tilhenger av, men som Berg ønsker endret. Bartmann viser til at forskning omkring GMO omfatter svært mange fagområder, noe Berg ikke synes å ta hensyn til. Hun understreker at nettverket ikke er prinsipielt mot genteknologi eller bruk av GMO, men at det er for tidlig å konkludere omkring GMO-er som er laget med CRISPR. Det gjelder både positive muligheter og eventuelle negative konsekvenser. Nettopp derfor har GMO-Nettverket bedt regjeringen oppnevne et offentlig utvalg på dette saksfeltet.
http://www.nationen.no/article
3.3
Hva skjer om glyfosat blir forbudt? Nationen 12.10.17
Hans Bårdsgård skriver at EU snart kan forby glyfosat, og at det mye anvendte sprøytemiddelet Roundup da blir forbudt. På kort sikt vil det bli mindre rester av glyfosat i natur og mat, på lang sikt blir det mer pløying, noe som vil gjøre jordene mer utsatt for mekanisk belastning, avrenning og flomskader. Og matproduksjonen vil gå ned. Dette bekymrer Bårdsgård, og han peker på GMO som en mulig løsning. Han kritiserer landbrukets deltakelse i GMO-Nettverket (som han uriktig kaller Nettverk mot GMO. Red.anm.), og han mener at norsk landbruk møter seg selv i døra i EU med sine holdninger til glyfosat og til GMO.
https://web.retriever-info.com
Er GMO en løsning dersom glyfosat forbys? Nationen 23.10.17
Birte Usland, styremedlem i Bondelaget, imøtegår Bårdsgårds påstand om at Bondelagets syn på glyfosat og GMO er selvmotsigende. Hun viser til at glyfosat er et sprøytemiddel, mens GMO-debatten først og fremst handler om varig endring av arvestoffet til planter og dyr. Men Usland ser også problemer for dagens landbrukspraksis om glyfosat blir forbudt. I den sammenheng viser hun til forskningsprosjekter som nå utreder alternativer til glyfosatbruk. EU vil ta en avgjørelse om videre bruk av glyfosat den 25. oktober, og både myndighetene og næringen venter spent på resultatet. Usland understreker sterkt det ansvaret bøndene har som produsenter av sunn og giftfri mat. Hun mener at bruk av GMO-er, som ofte krever mer bruk av sprøytemidler, er feil vei å gå.
http://www.nationen.no/article
SAK 4
Har Monsanto tuklet med forskningsartikler om glyfosat? Forskning.no 12.10.17
Monsanto er produsent av glyfosat (Roundup). Sprøytemiddelet har tradisjonelt blitt beskrevet som lite skadelig, også av det norske Mattilsynet. Men i 2015 kom en ny vurdering fra FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft. De plasserte glyfosat i en gruppe stoffer som sannsynligvis er kreftfremkallende. Monsanto og uavhengige røster, som biologen Henry I. Miller, argumenterte sterkt mot dette. Journalister fra den franske avisen Le Monde har nå fått tilgang til mange interne Monsanto-dokumenter, og det har kommet for en dag at Henry Millers innlegg om glyfosat i virkeligheten var skrevet av Monsanto, og at selskapet har påvirket eller redigert flere såkalte uavhengige innlegg. Enda mer alvorlig er det at ansatte hos Monsanto har vært dypt involvert i utformingen av vitenskapelige artikler som konkluderer med at glyfosat ikke er skadelig. Men når artiklene blir publisert, blir bare uavhengige forskere stående på lista over forfattere. Hva som er den hele og fulle sannheten om saken, og om glyfosat, er det foreløpig ingen som vet.
https://forskning.no/landbruk-
SAK 5
Alvorlig kritikk mot CRISPR-forskning. Forskning.no 07.10.17
I juli i år hevdet amerikanske forskere at de ved hjelp av genredigeringsteknikk (CRISPR) hadde fjernet en arvelig hjertesykdom fra menneskelige embryo. De fikk forskningen sin publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature, og resultatene skapte overskrifter over hele verden. Men nå har tidsskriftet satt en advarsel på artikkelen deres. De ber leserne være klar over at resultatene i forskningsartikkelen er omdiskutert. Kritikerne mener det er mulig at forskerne ikke har fjernet hjertefeilen, slik de påstår, men at det er mer sannsynlig at de har trodd at de har klart det fordi genanalysen deres var for dårlig. Så langt har forskerne avfeid kritikken.
https://forskning.no/stamcelle
Mislykket britisk CRISPR-forskning. Morgenbadet 22.09.17
Britiske forskere har prøvd å skru av et viktig gen i et befruktet menneskelig egg (embryo) for å se på virkningen av inngrepet. Forsøket var mislykket. Embryoet kollapset.
https://web.retriever-info.com
CRISPR-forsker skeptisk til CRISPR. Morgenbladet 20.10.17
Artikkelen er et omfattende intervju med forskeren George Church. Han regnes blant de fire mest sentrale skikkelsene i den tidlige utviklingen av CRISPR-teknologien, og omtales som en av dem som kan komme til å dele en nobelpris for oppdagelsen av CRISPR. Hans bidrag handlet om hvordan teknologien kunne brukes på pattedyr, og hvordan man kunne unngå utilsiktede mutasjoner i DNA-et man forandrer på.
Vel halvveis ut i den lange artikkelen, som omhandler flere temaer, kommer Church med en vurdering av CRISPR. Han forteller at han nå kaller seg en «CRISPR-kritiker» og sier han er «kritisk til hele feltet». I år har han skrevet under på akademiske artikler som sår tvil om noen av de største overskriftene om CRISPR-nyheter. – Selv om jeg var en med-oppfinner og har tjent masse penger på CRISPR, tror jeg nå at TALEN (en annen genredigeringsmetode) er bedre, sier Church. – CRISPR er ikke egentlig en redaktør, det er en ødelegger, sier han.
– Så du mener CRISPR på en måte er oversolgt? – Mer enn på en måte. Det er den mest overhypede teknologien jeg noensinne har vært involvert i, og jeg har vært med på noen riktig hyperbolske teknologier, sier Church.
https://web.retriever-info.com
SAK 6
Siste nytt om steril CRISPR-laks. Forskning.no 18.10.2017
Ved Havforskningsinstituttet i Bergen bruker forskerne CRISPR-teknologien for å lage laks uten kjønnsceller. Slik laks vil ikke kunne pare seg med villaks, og derfor ikke forurense villaksstammen genetisk. I det første forsøket har dette vært vellykket, men forskerne kan foreløpig ikke si noe om hvordan denne fisken vil klare seg i en vanlig oppdrettsmerd. Nå arbeider de videre og målet på lengre sikt er en fisk som ikke blir kjønnsmoden, men som vokser og trives like godt som vanlig oppdrettslaks. Om de lykkes med dette vil først være klart om tre år – når fisken har nådd typisk slaktestørrelse.
https://forskning.no/2017/10/h
SAK 7
BASF kjøper deler av Bayer. Nationen 17.10.17
Den ene kjemigiganten kjøper deler av den andre, slik at den andre kan kjøpe en tredje.
Den tyske agrokjemiske giganten Bayer har lenge ønsket å kjøpe Monsanto. Men oppkjøpet har til nå ikke fått godkjenning fra europeiske myndigheter som mener Bayer gjennom dette ville bli så stort at det strider mot konkurransereglene i EU. Bayer ønsker nå å selge en stor del av virksomheten sin til BASF, et annet agrokjemisk selskap, og håper at det vil føre til at konkurransemyndighetene godkjenner at Bayer kjøper Monsanto.
https://web.retriever-info.com
SAK 8
Femdoblet resistens-problem i GM-landbruk. Sustainable pulse 10.10.17/ Nature Biotechnology
I GM-landbruket er det et stort problem at skadeorganismene blir resistente mot giften som skulle drepe dem. Genmodfiserte Bt-planter produserer selv denne giften. Universitetet i Arizona, USA vil nå prøve å finne ut hva som er årsaken til at noen skadeorganismer hurtig utvikler resistens, mens det ikke skjer i andre tilfeller. I dette arbeidet bruker de globale overvåkningsdata fra 2 milliarder hektar med Bt-dyrket mais, soya og bomull. De har foreløpig funnet at resistensforekomsten er blitt femdoblet mellom 2005 og 2016. Hensikten med undersøkelsene er å finne fram til strategier for å unngå eller forsinke utviklingen av resistens i GMO-landbruk som anvender Bt-vekster.
https://sustainablepulse.com/2
DIVERSE
Agrobiodiversietet er nøkkelen til matsikkerhet i framtiden. Foodtank sept. 2017
Artikkelen er et intervju med Ann Tutwiler. Hun er direktør ved Bioversity International, en internasjonal organisasjon for forskningsbasert utvikling innen matsikkerhet, bærekraft og klimatilpasninger. Organisasjonen arbeider i fattige land med disse målsettingene, og har nå levert en 200 siders rapport som viser hvordan biodiversitet (artsrikdom) i landbruket kan bidra til å gjøre matproduksjonen både næringsrik og bærekraftig.
https://foodtank.com/news/2017
Om utsetting av GM-mygg på Caymanøyene. Biosafety-info 02.10.17
GeneWatch UK er en ikke-kommersiell gruppe som overvåker utviklingen innen genteknologi i lys av menneskeretter og miljø. GeneWatch har nå kunngjort en oppdatert rapport om utsetting av GM-mygg på Caymanøyene. GM-myggen skulle utrydde naturlig mygg som blant annet sprer denguefeber og zika. Etter at prosjektet har vært igang en tid er det ingen tegn til at utslipp av GM-mygg reduserer faren for diss sykdommene. Siden prosjektet er risikabelt, anbefales det at utsettingen av GM-mygg nå stoppes
https://www.biosafety-info.net
Copyright © 2017 Nettverk for gmo-fri mat og fôr, All rights reserved.
Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprette av GMO-Nettverket og fôr. Tips om nyheter mottas med takk. Send til [email protected]
