Nytt om GMO 12-2017, 13.12.2017
Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprettet av GMO-Nettverket og fôr. Nyheter vil bli samlet opp og sendt ut etter hvert. Tips om nyheter mottas med takk, helst i form av lenke. Send til [email protected]
Forfatter og ansvarlig redaktør: Sidsel Børresen.
Saker denne gangen
- Bioteknologirådet foreslår oppmyking av genteknologiloven (4 oppslag)
- EU har godkjent Glyfosat til 2022 (2 oppslag)
- Diskusjon om gendrivere
- Nytt om GMO-laks (2 oppslag)
- Økologisk landbruk kan brødfø verden
Diverse
SAK 1
Bør genteknologiloven mykes opp? bioteknologiradet.no 05.12.17
Den 05.12.17 arrangerte Bioteknologirådet (BTR) en konferanse på Litteraturhuset i Oslo, der et forslag til oppmyking av genteknologiloven ble presentert. Et enstemmig råd ønsker at alle GMO-er, også de som er framstilt med nye metoder (genredigering), skal reguleres av loven. Men et flertall på 17 av rådets 20 medlemmer går i forslaget inn for en nivådeling når det gjelder prosedyrer for godkjenning av ulike GMO-er. Disse 17 mener at genredigerte GMO-er som ikke har fått tilført fremmed DNA bare skal ha meldeplikt med tilbakemelding, uten høringsprosesser. For andre GMO-er må det søkes godkjenning som før. Mindretallet ønsker å videreføre dagens lov. Forslaget kan leses på Bioteknologirådets hjemmeside. På hjemmesiden er det også lenket til video-opptak fra konferansen 05.12, der blant annet nettverkets Aina Bartmann var en av innlederne. Lenken til videoen ligger under overskriften «Flere nyheter», og er datert 08.12. Møtet på Litteraturhuset var det første av flere liknende arrangementer rundt om i landet. Hensikten er at BTR gjennom dette skal få innspill som kan være med og legge grunnlag for rådets endelige utforming av et forslag til endring av genteknologiloven. Frist for å komme med innspill er 15.05.18.
http://www.bioteknologiradet.
GMO-Nettverket har kommentert forslaget fra BTR. Gmofrimat.no 05.12.17
Nettverket er bekymret for at føre-var-prinsippet i genteknologiloven vil bli svekket med flertallsforslaget fra BTR. I kommentaren pekes det på at den eksisterende loven er fleksibel når det gjelder godkjenningsprosedyrer, og at dette kan utnyttes i større grad, uten at loven må endres. Nettverket støtter derfor mindretallet i rådet, som vil ha loven uendret. Flertallsforslaget fra 17 medlemmer har som premiss at små mutasjoner gir små konsekvenser. Forskere er i dag enige om at en slik sammenheng ikke er allmenngyldig. Det har vist seg at små mutasjoner kan gi store endringer i geners funksjon, i celler, organismer og ikke minst økosystem. Som positivt peker nettverket på at forslaget viser at det er stor enighet om at alle GMO-er skal reguleres gjennom loven og at kriterier om samfunnsnytte, bærekraft og etikk skal omfatte alle søknader. Det er også viktig at forbrukernes rett til å velge GMO-fritt blir opprettholdt, noe flertallet i rådet går inn for. Det samme gjelder krav om GMO-ers sporbarhet.
https://www.gmonettverket.no/index.php/
Bondelaget vil ikke endre Genteknologiloven. Bondebladet 12.12.17
Leder i Bondelaget, Lars Petter Bartnes mener at forlaget til endring av genteknologiloven må avvises. Han peker på at genredigering foreløpig er på forskningsstadiet, og vi må gjøre en sak til sak-vurdering ut fra kriteriene i loven. Bondelaget er kritiske til en oppmyking av loven, og mener det kan gi utilsikta konsekvenser. I den sammenhengen viser Bartnes til at en liten genteknologisk endring i arvestoffet kan få store konsekvenser.
http://www.bondebladet.no/
Debatt om oppmyking av genteknologiloven i Ekko. Nrk P2 radio 05.12.17
Programmet finnes på nettradio og som podkast. Debattdeltakere: Kristin Halvorsen, leder i BTR, Tage Torstensen, NMBU og Aina Bartmann, nettverk for GMO-fri mat og fôr.
https://radio.nrk.no/serie/
Det har i tillegg kommet mange kommentarer i norske media etter konferansen 05.12.17.
Når det gjelder det vitenskapelig grunnlaget for debatten om regulering av GMO, viser vi blant annet til uttalelsen fra ENSSR (nettverk av uavhengige europeiske forskere), som finnes som oppslag i Nytt om GMO 11/2017, fra 23.11.17
SAK 2
Bør maten vår dyrkes med bruk av glyfosat? NRK 2, Urix spesial 27.11.17
Spørsmålet om forlenget godkjenning av glyfosat som sprøytemiddel har skapt stor debatt i EU. Godkjenningen utløp i 2015, og det ble vedtatt en forlengelse på to år, med utløpsdato 15.12.17. Saken og den høylytte debatten er grundig referert i tidligere nyhetsbrev, og utfallet syntes åpent inntil EU-kommisjonen den 27.11.17 fattet vedtak om forlenget godkjenning i fem år, til 2022. Da hadde det nærmest over natten blitt flertall i kommisjonen for forlengelse. Samme dag som vedtaket i EU ble fattet, sendte NRK en dokumentar om saken, med fokus på helseskader ved bruk av glyfosat.
https://tv.nrk.no/serie/urix/
EUs glyfosat-vedtak har fått politisk etterspill i Tyskland. Nationen 03.12.17
Vedtaket om forlenget godkjenning av glyfosat ble fattet fordi Tyskland, som ved tidligere avstemninger hadde avholdt seg fra å stemme, nå stemte for godkjenning. Landbruksministeren i Angela Merkels overgangsregjering stemte ja på tross av klare signaler fra miljøministeren og vanlig praksis i slike situasjoner. Vedtaket har fått stor oppmerksomhet, og har blitt oppfattet som et tillitsbrudd i tysk politikk. Men glyfosat-saken har også satt fokus på landbrukspolitikken generelt, og er blitt et symbol på et landbruk på feilspor. I artikkelen i Nationen hevdes det at mange i Norge tror at motstand mot glyfosat er noe ytterliggående aksjonister har funnet på. I tysk debatt blir risikoen for kreft knapt nevnt. Det er meldingene om insektdød og konsekvensene for økosystemene som har vekket folk. Men en godkjenning er ikke et påbud om bruk. Frankrike stemte nei til glyfosat, og vil uansett fase ut bruken. Flere EU-land har alt vedtatt regler som innskrenker eller forbyr bruk av glyfosat i hager, parker og på lekeplasser.
https://web.retriever-info.
SAK 3
Gendriver-teknologien skal debatteres i FN. Nature 05.12.2017
En artikkel i Nature omtaler et planlagt møte i Canada i forrige uke der forskere og miljøforkjempere skulle møtes. Forskergruppen er den samme som i fjor avviste et krav om moratorium for denne teknologien. Hensikten med møtet er å komme fram til anbefalinger til FN omkring håndtering av gendriver-teknologien. Bruk av gendrivere kan gi store fordeler, men også stor skade, spesielt for miljøet. Det har nå oppstått en situasjon der motstandere av gendrivere hevder at det har foregått utilbørlig påvirkning inn i FN-systemet fra forskere som er positive til å ta teknologien i bruk. I artikkelen hevdes det at gendriver-teknologien krever grundig gransking, men at det trolig ikke er grunnlag for påstanden om utilbørlig påvirkning. Partene oppfordres i artikkelen til å unngå polarisert debatt. Det vises til at selv om det ikke alltid virker slik, er tilhengere og motstandere enige om at teknologien, dersom den tas i bruk, må anvendes med stor forsiktighet og etter grundige risikoanalyser.
https://www.nature.com/
SAK 4
Genmodifisert laks solgt i butikker i Canada. Grannar 23.11.17
For første gang er genmodifisert laks solgt over disk. Laksen ble godkjent i Canada i 2015. Vedtaket ble satt på vent for at man skulle komme fram til hvordan kundene kunne informeres om at laksen var genmodifisert. Men det canadiske regelverket tillater å selge slik laks uten merking, og i 2016 startet salget. Produsenten opplyser om at det til nå er solgt 4 tonn av denne laksen, som ikke er merket som genmodifisert.
https://web.retriever-info.
Vil bruke CRISPR mot sykdom hos laks, Kyst.no 07.12.17
En studie der både britiske og norske institusjoner og selskap deltar, skal nå undersøke potensialet for genredigerings-teknologi for å øke motstanden mot infeksiøs laksanemi (ILA).
Det er fiskehelse- og genteknikkselskapet Benchmark som gjennom sitt datterselskap Salmobreed, vil engasjere seg i dette arbeidet. I den sammenhengen ser selskapet positivt på forslaget fra Bioteknologirådet om oppmykning av genteknologiloven.
https://kyst.no/nyheter/vil-
SAK 5
Økologisk landbruk kan brødfø verden. Forskning.no 28.11.17
Økologisk landbruk kan både brødfø oss og holde kloden sunn, viser en stor tysk studie, som har studert den globale matproduksjonen. Hvis vi derimot fortsetter med «business as usual» får vi problemer med å skaffe nok mat fordi klimaendringene kan få store konsekvenser for produksjonen, sier en av forskerne bak studien som er utført ved Department of Socio-Economic Sciences ved Forschungsinstitut für biologien Landbau (FiBL). Økologisk landbruk har vært studert tidligere. Men i følge forskerne bak det nye prosjektet er dette den første studien som ser på så mange parametere samtidig. Studien viser at det ikke mulig å skifte til økologisk drift uten parallelle strategier. Den viktigste forutsetningen er at vi spiser mindre kjøtt og slutter å sløse med mat. I tillegg må vi bruke kunnskapen vi har om å skaffe nok næringsstoffer til jorda i et landbruk med redusert dyrehold. En dansk professor som er kritisk til studiens konklusjoner mener framtidens matvareforsyning må være basert på en kombinasjon av økologisk landbruk og teknologi. Dette sier en annen dansk professor, som er langt mer positiv til studien, seg enig i.
https://forskning.no/landbruk-
DIVERSE
Med CRISPR-sett kan du hacke dine egne gener. Teknisk Ukeblad 22.11.17
I forrige måned fikk biokjemikeren Josiah Zayner følgerne sine på Facebook til å sperre opp øynene. Under en live-sending brukte han et hetteglass med klar væske og en kanyle, og sprøytet væske inn i seg selv. Væsken inneholdt CRISPR-komponenter som skal øke muskelstyrken hans ved å «fjerne» et gen som regulerer muskelvev. Andre biohackere sier de har liknende planer. En av dem vil prøve det samme, å få økt muskelstyrke og størrelse, mens en annen vil kurere seg selv for fargeblindhet, og i samme omgang også få synet sitt supplert med en genetisk mutasjon så han kan se mange flere farger enn med et normalt syn. Zayners eksperiment bygger på et vellykket forsøk med hunder, der stamceller forbedret muskelstyrken til hundene. CRISPR-settet til hjemmebruk selges med en advarsel om at det ikke er til bruk på mennesker, og Robin Lovell-Badge, som er forskningsleder for CRISPR-teknologien på Francis Crick Institute i London, sier at Zayners eksperiment var dumt, og at det kan få utilsiktede konsekvenser, blant annet vevsskader og celledød.
https://www.tu.no/artikler/
