Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprettet av GMO-Nettverket og fôr. Tips om nyheter mottas med takk, helst i form av lenke. Send til [email protected]
Forfatter og ansvarlig redaktør: Sidsel Børresen.
Saker denne gangen:
- 4 GMO-er forbudt i Norge ved Kongelig resolusjon
- Mange utilsiktede mutasjoner ved bruk av CRISPR
- Ulovlig GMO til salgs i Norge
- Diverse
4 GMO-er forbudt i Norge ved Kongelig resolusjon
Den 02.06.17 la regjeringen ned forbud mot 4 GMO-er til mat og fôr. Nettverket sendte samme dag ut denne pressemeldingen:
Pressemelding GMO-Nettverket og fôr
Hurra for Regjeringen og den norske genteknologiloven!
Regjeringen forbyr import av 3 GMO-raps og den omstridte maisen 1507. Dette ble bestemt i statsråd i dag. GMO-Nettverket mener dette er en svært klok og framtidsrettet beslutning.
Det er ekstra gledelig at regjeringen slår fast at hensyn til bærekraftig utvikling, samfunnsnytte og etikk kan utgjøre et selvstendig nektelsesgrunnlag, sier styreleder Cesilie Aurbakken i en kommentar til vedtaket. Regjeringen sier at beslutningen om forbud mot import av mais 1507 er tatt utfra etiske vurderinger og ikke fordi maisen utgjør en helse- eller miljørisiko i Norge. Dette er en svært viktig avklaring av intensjoner og praktisering av den norske genteknologiloven.
Aurbakken understreker videre at Nettverket er svært fornøyde med at Regjeringen legger så stor vekt på at GMO-politikken i størst mulig grad bør være i samsvar med befolkningens moralske overbevisninger og samfunnets etiske normer. I denne sammenheng viser departementet til holdninger som er fremkommet både i Forbrukerundersøkelsen fra Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) på oppdrag fra GMO-Nettverket og fôr. I Regjeringens begrunnelse heter det videre at store forbrukerorganisasjoner, landbruksnæringen, COOP Norge, REMA og NorgesGruppen for tiden arbeider aktivt for å holde genmodifiserte varer borte fra det norske markedet. Regjeringen slår derfor fast at for en stor gruppe forbrukere i Norge vil derfor neppe markedsadgang med merking av GMO være tilfredsstillende. Her dreier det seg om etiske betraktninger og verdier som ikke gjelder en liten samfunnsgruppe, men verdier som er mer allmenngyldige, og som en betydelig del av befolkningen mener staten har et ansvar for å ivareta.
Vi føler virkelig at våre argumenter og synspunkter er blitt hørt og tatt med inn i dagens beslutning om å si nei til 3 GMO-raps og maisen 1507, avslutter Aurbakken.
Regjeringens vedtak om forbud ble fattet i statsråd 02.06.17. Kongelig resolusjon kan lastes ned via denne lenken:
https://www.regjeringen.no/no/
Nyheten om forbudet er omtalt i flere medier. Vi tar her med omtalen i Bondebladet:
Kakefest for etterlengtet GMO-nei fra regjeringen. Bondebladet 08.06.17
Fredag 02.06 stilte representanter for Nettverke for GMO-fri mat og fôr med kake til statsråd Vidar Helgesen. Daglig leder, Aina Bartmann, kaller regjeringens vedtak om forbud mot 4 GMO-er for historisk. Hun mener avgjørelsen vil få betydning også for kommende GMO-søknader. For én av GMO-ene, mais 1507, legges etiske vurderinger til grunn alene. Ved dette vedtaket legges lista for hvordan genteknologiloven skal forstås og praktiseres, sier Bartmann. Generalekretær i Bondelaget, Per Skorge roser statsråd Helgesen for avgjørelsen. Line Henriette Hjemdal (Kfr) er også glad for vedtaket. GMO-Nettverket har jobbet med denne saken i over 10 år.
https://web.retriever-info.
CRISPR-metoden ga tusenvis av uforutsette endringer i DNA (mutasjoner). Forskning.no, 01.06.17
Et team av forskere som hadde brukt CRISPR til å helbrede blinde mus gjorde en ekstra analyse for å lete etter mulige utilsiktede endringer i DNA-et til forsøksdyra (såkalte off-target-mutasjoner). Andre forskere har også lett etter slike endringer, men museforskerne bestemte seg for å lete etter en annen type mutasjoner enn det som tidligere er gjort. De fant veldig mange endringer, hele 1700. Endringene de fant er veldig små, og det så ikke ut til at musene hadde noen plager på grunn av dem. Men det er ikke utenkelig slike mutasjoner kan få konsekvenser senere i musenes liv eller hos deres etterkommere. Forskere forsøker også på forhånd å finne fram til hvor det er sannsynlig at utilsiktede endringer i DNA vil forekomme. Disse endringene skjedde andre steder i DNA-et. Likevel tyder funnene på at det ikke er helt tilfeldig hvor slike mutasjoner skjer. En lederartikkel i Nature Methods (30.05.17) tar til orde for at vi nå trenger mer forskning for å få oversikt over hvor vanlige slike utilsiktede endringer i genene er, og om de er skadelige.
http://forskning.no/dna-
Ulovlig genmodifisert soya funnet i matvarer. Veterinærinstituttet 06.06.17
Veterinærinstituttet har påvist tre ulike typer av ikke-godkjent genmodifisert soya i en prøve av tørkede soyabønner fra Thailand. De tre genmodifiserte soyalinjene som ble påvist er godkjent i EU, men ikke i Norge. Mengden av hver av de tre soyalinjene som ble påvist i prøven varierte fra i overkant av 10% til omkring 50%. Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM) har konkludert med at disse GMO-ene er like trygge som ikke-genmodifisert soya. Mattilsynet opplyser ifølge VG-nyheter at partiet med soya trekkes tilbake.
http://www.vetinst.no/nyheter/
Håper CRISPR-metoden blir brukt til det beste for menneskene.Aftenposten login, 01.06.17
En av forskerne som oppdaget CRISPR, Emanuelle Charpentier, holdt foredrag i Det Norske Vitenskapsakademi i Oslo i januar i år. Hun er en fransk mikrobiolog som i dag leder det tyske Max Planck-instituttet for infeksjonsbiologi. I samarbeid med Jennifer Doudna ved Berkeley University publiserte Charpentier i 2012 en artikkel i tidsskriftet Nature, der de demonstrerte hvordan CRISPR kan brukes til å manipulere gener. Sammen med forskeren Feng Zhang ved prestisjetunge MIT (Massachusetts Institute of Technology) i Boston, som publiserte en lignende artikkel noen måneder senere, utgjør Charpentier og Doudna trioen som har fått æren for at genmanipulering nå entrer en ny æra. Charpentier håper CRISPR-teknologien vil bli brukt til det beste for menneskene. Doudna gir mer uttrykk for bekymring for hva CRISPR vil bli brukt til.
http://www.aftenposten.no/
Baby-design og biobabbel. Morgenbladet 09.06.17
Lege Henrik Vogt, Ph.d., refererer til en tidligere debatt i avisen, og går kraftig i møte med oppfatningen om at det er mulig (og ønskelig?) å designe mennesker med spesielle egenskaper. Han kaller det biobabbel når baby-designere og transhumanister (moralfilosofer) tror det er mulig å designe fram et individ med planlagte egenskaper, som f. eks høy IQ. Denne forestillingen bygger på gamle oppfatninger om enkle sammenhenger mellom gener og egenskaper som for lengst er forkastet. Vogt bruker et regne-eksempel til å forklare at det ut fra dagens kunnskap om geners komplekse virkemåter er innlysende at det ikke lar seg gjøre å designe mennesker med ønskede egenskaper. (Artikkelen dreier seg om design av mennesker, men geners virkemåte er den samme i alle høyere organismer. Red. anm.).
https://morgenbladet.no/ideer/
