I dette nyhetsbrevet kan du lese om gode resultater innen GMO-frie løsningsstrategier for bekjempelse av sykdom både på mennesker og dyr. Du kan også lese mer om den faglige uenigheten om genredigering, og hvorvidt det kan sammenliknes med konvensjonelt avls- og foredlingsarbeid.
Nyhetsbrevet ser også på utviklingen innen produksjon av genmodifisert bomull.
Nytt om GMO er en nyhetstjeneste opprettet av GMO-nettverket.
Redaktør: Aina Bartmann. Faglig rådgiver: Sidsel Børresen
Saker denne gangen
Feltforsøk med steril GMO-laks møter motstand
Biologisk kontroll mot denguefeber
«Samme som naturlig» må vitenskapelig dokumenteres
Ny konvensjonell eplesort resistent mot skurvsopp
DNA-maskin kan hindre avliving av hanekyllinger
Genmodifisert bomull : Store avlingstap i India
Er Bt-bomull bærekraftig?
Mann med grisehjerte død
Sak 1: Feltforsøk med steril GMO-laks møter motstand (gmonettverket.no)
En søknad fra Havforskningsinstituttet om å sette ut genredigert, steril laks i feltforsøk møtes med stor motstand. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjennomført en risikovurdering av feltforsøket og konkluderer med at det ikke er godt nok bevist at alle de 303 genmodifiserte laksene som skal brukes i forsøket, faktisk er sterile. Likeledes finner VKM at et ukjent antall av de 485 fertile kontrollfiskene kan være bærere av et mutert allel som kan føre til sterilitet. I verste fall kan allelene for sterilitet introduseres inn i villakspopulasjoner dersom laksen rømmer.I sitt høringssvar mener Veterinærinstituttet «at utviklingen av steril oppdrettsfisk uten gyteadferd i utgangspunktet er et samfunnsnyttig og bærekraftig tiltak som vi støtter. I sum synes vi imidlertid det er vanskelig å se hva den omsøkte utsettingen skal gi av resultater utover det man allerede har, burde ha, eller kan skaffe, gjennom innesluttede forsøk». VKM peker også på at man kan få med kunnskap basert på ytterligere forsøk i lukkede anlegg. VKM skriver videre at «informasjon fra slike forsøk ville redusert usikkerheten knyttet til denne risikovurderingen, men ikke nødvendigvis redusert sannsynligheten for uønskede effekter»
GMO-nettverket mener denne saken viser hvor viktig det er at alle genmodifiserte organismer fortsatt må gjennomgå en uavhengig risikovurdering og viser til at i norske oppdrettsanlegg svømte det ved utgangen av 2022 omtrent 450 millioner laks. Dersom det blir aktuelt å ta i bruk steril genredigert laks i stor skala, er det en forutsetning at det er gjennomført en uavhengig helse- og miljørisikovurdering, og en grundig vurdering av bærekraft, samfunnsnytte og etikk.
Sak 2: Biologisk kontroll mot denguefeber (nature.com, 27.10.23)
Denguefeber er en smittsom sykdom som finnes i tropiske og subtropiske områder. Dengue-viruset overføres til mennesker via stikk fra Aedes aegypti-myggen. Som tiltak mot sykdommen har det over år vært arbeidet med å få framstilt og godkjent genmodifiserte Aedes-mygg som skal redusere naturlige populasjoner av denne myggen når de blir satt ut. En artikkel i Nature Journal omtaler en annen metode, som er gmo-fri: Man infiserer naturlige Aedes-mygg med Wolbachia-bakterier før utsetting. Bakterien dreper ikke myggen, men hindrer den i å overføre viruset når den stikker. Bakteriene overføres i neste omgang til myggens avkom.Tre byer i Colombia opplevde et dramatisk fall i forekomsten av denguefeber i årene etter introduksjonen av Aedes-mygg som er infisert med Wolbachia. I nabolag der Wolbachia-myggen var godt etablert, falt forekomsten av denguefeber med 94–97 %.
Prosjektet ble presentert på den årlige konferansen i «the American Society of Tropical Medicine and Hygiene» i Illinois den 22. oktober i år.
Sak 3: «Samme som naturlig» må vitenskapelig dokumenteres (mdpi.com, april 23)
Dagens EU-regelverk for biosikkerhet sikrer et høyt beskyttelsesnivå for miljøet. Når det gjelder GMO kreves det en individuell miljørisikovurdering før organismen eventuelt blir godkjent. Dette skriver 13 anerkjente forskere i en artikkel der de også peker på at regelverkets veiledninger trenger oppgradering for å tilpasses de nye genredigeringsmetodene. Forskerne understreker at alle nye GMO-er fortsatt må gjennom en sak-til-sak-vurdering. De krever spesielt at den ofte brukte sammenlikningen mellom visse typer genredigering og konvensjonelle avlsmetoder må gjøres på et vitenskapelig nivå fra sak til sak, i stedet for kun ved en generell, teknologibasert vurdering.Mer om saken finnes her: https://www.mdpi.com/2223-7747/12/9/1764
Sak 4: Ny konvensjonell eplesort resistent mot skurvsopp (keine gentechnik, 04.09.23)
Det føderalt eide Julius Kühn Institute (JKI) har avlet frem et soppresistent eple som nå er godkjent som sort. Den nye varianten Pia41 er resistent mot skurvsopp. Soppen er et stort problem med andre eplesorter. Suksessen ble oppnådd gjennom konvensjonell kryssing, uten genetiske modifikasjoner.Mer om saken finnes her på tysk: https://www.keine-gentechnik.de/nachricht/34813?cHash=c68d8ee4140af0baa523269d58b1a786
Sak 5: DNA-maskin kan hindre avliving av hanekyllinger (nrk.no, 17.10.23)
Flere millioner nyklekka hanekyllinger kvernes i hjel i Norge hvert år. Men nå kan en splitter ny DNA-maskin gjøre slutt på den utskjelte avlivingen. Rugeriet Steinsland & co. på Jæren er først ut i Norden med å installere maskinen, som ved hjelp av DNA-analyse av litt væske fra egget kartlegger om det er hane eller høne inni. Dermed kan hane-eggene fjernes før ruging/klekking. Nyheten blir godt mottatt av dyrevernalliansen.Rugeriet arbeider med planer om å få levert de utsorterte hane-eggene til dyrefôr.
I England forsøker forskere å løse hane-kylling-problemet med å deaktivere et gen ved hjelp av genredigering, men det er langt fram til et anvendbart resultat.
Sak 6: Genmodifisert bomull : Store avlingstap i India (downtoearth.org.in, 23.10.23)
I den nordlige bomullssonen i India har avlinger med genmodifisert Bt-bomull i år blitt ødelagt av skadeinsektet pink bollworm som er en møllart. I enkelte områder er over 90 prosent av avlingen skadet, og bøndene sliter med å redde det som er igjen. Bt-bomull er en bomull som er genmodifisert til å produsere et giftstoff som brukes som insektgift.Angrep fra pink bollworm er vanlig på bomull og har nå etablert seg i Indias nordlige bomullssone. I følge både myndighetspersoner og bønder er årets skader de verste siden 2001. Før 2001 herjet den amerikanske bollwormen og ødela bøndenes liv. I kampen mot både den amerikanske, den rosa og den flekkete bollwormen introduserte regjeringen genmodifisert Bt-bomull for bekjempe skadeinsektene. Over tid har imidlertid den rosa bollwormen utviklet resistens mot giften i Bt-bomullen.
Sak 7: Er Bt-bomull bærekraftig? (Biosafety-info.net, 23.10.23 og academic.oup.com, april 23)
Det er nå 25 år siden Bt-bomull ble tatt i bruk. Studier fra den første tiden viste økte avlinger. Etter den første ti-års-perioden har Bt-bomullen i enkelte områder igjen blitt mer utsatt for angrep fra skadeinsekter. Dette har resultert i avlingstap, og nyere studier fra India viser bare små fordeler med Bt-bomull over lengre perioder.En global studie publisert i Journal of Economic Entomology viser at økte fordeler med Bt-bomull i starten kan avta i det lange løp. Dette reiser viktige spørsmål om denne bomullens bærekraft. Kortsiktige fordeler fører til økt bruk av Bt-bomull, og reservoirene av den naturlige, ikke-modifiserte bomullen reduseres. Dette kan bli katastrofalt på sikt. Det er helt nødvendig at myndighetene tar på alvor kravet om å ha reservoir av naturlig bomull. Det er også viktig at land som ikke har krav om reservoar av naturlig ikke-modifisert bomull innfører dette.
Sak 8: Mann med grisehjerte død (forskning.no, 04.11.23)
58 år gamle Lawrence Faucette hadde alvorlig hjertesvikt, og han sa selv at grisehjertet var det eneste håpet han hadde igjen. Faucette var den andre pasienten som fikk transplantert et hjerte fra en gris som var genmodifisert for å forhindre avstøting. Den første pasienten levde i åtte uker, men døde så på grunn av et grisevirus som hadde fulgt med hjertet. Derfor ble hjertet som Faucette fikk svært grundig testet for virus, og transplantasjonen var vellykket.Etter operasjonen så alt ut til å gå bra, men etter seks uker begynte hjertet å vise tegn på avstøting. Legene forsøkte å stoppe dette, men etter noen få dager ville ikke grisehjertet lengre slå i menneskekroppen.
