Saker denne gangen

1. Nobelprisvinnere tapte sak om CRISPR-patent
2. Uventede mutasjoner ved bruk av CRISPR
3. Sikrere CRISPR med nytt Cas9-molekyl
4. Mexico vil erstatte genmodifisert mais med lokale sorter
5. Åpent brev til EU-kommisjonen om GMO
6. Steril oppdrettslaks som har det

Redaktører: Aina Bartmann og Sidsel Børresen

Sak 1: Nobelprisvinnere tapte sak om CRISPR-patent  (Reuter 01.03.22)

USAs patentkontor (U.S. Patent and Trademark Office) har bestemt at CRISPR-patent skal tilfalle Harvarduniversitetet og Broad-instituttet ved Massachusets Institute of Tehnology (MIT). Avgjørelsen setter et foreløpig punktum for en mangeårig patenstrid. Taperne er UC Berkeley og Universitetet i Wien, samt nobelprisvinnerne Jennifer Doudna og Emmanuelle Charpentier.

Nobelprisvinnerne tok patent på CRISPR i 2012. To år senere tok Broad patent på CRISPR til bruk i kjerneholdige (eukaryote) celler som for eksempler plante- og dyreceller. Det er ved hjelp av dette patentet man kan genredigere planter, dyr eller mennesker.  USA patentmyndighet er enig i at Doudna og Charpentier var først ute med CRISPR, men at Broad var først ute med anvendelsen på eukaryote celler.

UC Berkeley, som i dag har mer enn 40 CRISPR-patenter, vurderer nå muligheten for å få omgjort avgjørelsen.
Artikkelen kan leses her: https://www.reuters.com/business/healthcare-pharmaceuticals/breakthrough-gene-editing-technology-belongs-harvard-mit-us-tribunal-2022-03-01/

Sak 2: Uventede mutasjoner ved bruk av CRISPR (Nature Communications 02.02.22)

Forskere ved universitetet i Uppsala (Höijer et al.) har funnet at genredigering med CRISPR-Cas9 kan føre til uventede og arvelige endringer i DNA. Studien er utført på akvariefisken sebrafisk. Forskerne genredigerte mer enn tusen befruktede egg fra sebrafisk fra to forskjellige generasjoner, og fant flere uventede mutasjoner. I noen tilfeller skjedde mutasjoner i større områder av DNA enn forventet, mens mutasjoner i andre tilfeller skjedde på feil sted i genomet. Slike uventede mutasjoner oppsto i den første generasjonen sebrafisker, men også blant etterkommerne.

Siden DNA-molekyler og måten de fungerer på likner hverandre i alle dyr, mener forskerne man vil finne liknende resultater også ved bruk av CRISPR-Cas9 hos mennesker. På grunn av dette tilrår forskerne at man utviser varsomhet i bruken av dette genredigeringsverktøyet
Mer om det her: https://www.nature.com/articles/s41467-022-28244-5 

Sak 3: Sikrere CRISPR med nytt Cas9-molekyl (Phys.org.news 02.03.22)

En stor utfordring ved å bruke CRISPR-basert genredigering på mennesker har vært at det ofte skjer såkalte off-target-hendelser. Det vil si at det oppstår utilsiktede endringer (mutasjoner) andre steder i genomet enn der forskerne har planlagt, og at disse kan føre til skader. Årsaken er at den genetiske saksen Cas9 kutter DNA også andre steder enn på målstedet.

Ved universitetet i Austin, Texas har man nå greid å konstruere en ny variant av Cas9, kalt SuperFi-Cas9, som har 4000 ganger lavere sannsynlighet for å kutte DNA utenom det planlagte målstedet. Planen er nå å prøve SuperFi-Cas9 i genredigering av levende celler. Man har også tidligere funnet måter å redusere risikoen for off-target-hendelser, men disse metodene har gjort at redigeringen har gått mye saktere. Med SuperFi-Cas9 går genredigeringen like raskt som ved bruk av det opprinnelige Cas9. Artikkelen er publisert i Nature.
Mer om det her: https://phys.org/news/2022-03-gene-safer-redesigned-cas9-protein.html

Sak 4: Mexico vil erstatte genmodifisert mais med lokale sorter (Mexico News Daily 22.02.22)

Genmodifisert mais er uønsket og unødvendig uttaler den meksikanske viselandbruksministeren Víctor Suárez til Mexico News Daily 22 februar. Den meksikanske regjeringen vil erstatte import av 16 millioner tonn GM-mais, hovedsaklig fra USA, med lokale sorter. I tillegg vil regjeringen fase ut sprøytemiddelet glyfosat.

Den meksikanske regjeringen begrunner sin  beslutning  blant annet med at dette vil bidra til matsikkerhet og  matsuverenitet og til å beskytte lokale sorter, landbruket og matkulturen. Det opprinnelig vedtaket ble gjort i 2020. Her heter det at planen vil bli gjennomført innen 2024. Beslutningen er blitt kritisert fra deler av landbruksindustrien , men omfavnet av mange  bondeorganisasjoner.
Mer om dette her: https://www.gmonettverket.no/nyheter/mexico-vil-erstatte-gm-mais-med-lokal-mais/
og her: https://mexiconewsdaily.com/news/mexico-proceeds-with-plan-to-replace-16mn-tonnes-of-gm-corn-with-homegrown-variety/
Mer om vedtaket i 2020 her: https://mexiconewsdaily.com/news/amlo-announces-gmo-corn-ban/

Sak 5: Åpent brev til EU-kommisjonen om GMO

I fjor høst startet EU-kommisjonen arbeidet med en konsekvensutredning av GMO-regelverket for noen typer planter. Denne utredningen skal etter planen være ferdig neste år. I et åpent brev ber nå over 80 organisasjoner EU-kommisjonen å legge dette arbeidet til side i påvente av utfallet i en GMO-sak EU-domstolen har til behandling. Organisasjonene mener at spørsmålene EU-domstolen har fått fra en fransk domstol gjelder tolkning av føre-var-prinsippet, et prinsipp nedfelt i EUs utsettingsdirektiv. EU-domstolens tolkning av dette prinsippets kan etter deres mening være helt sentralt for fremtidig regulering av GMO.
Brevet kan leses her: https://www.eurovia.org/wp-content/uploads/2022/02/Open-Letter-Referral-to-the-CJEU-on-the-status-of-new-genomic-techniques-under-EU-law-EN.pdf
EU-kommisjonens initiativ er her: https://ec.europa.eu/info/law/better-regulation/have-your-say/initiatives/13119-Legislation-for-plants-produced-by-certain-new-genomic-techniques_en

Sak 6: Steril oppdrettslaks som har det godt (Kommunikasjon.ntb.no 07.02.22)

Forskere ved det norske matforskningsinstituttet Nofima og deres partnere har utviklet en metode for å sterilisere laks som velferdsmessig skal ha det like bra som fruktbar laks. Metoden blokkerer en faktor som er nødvendig for utviklingen av kjønnscellene på embryostadiet, slik at fisken aldri blir kjønnsmoden. Steril oppdrettslaks kan begrense noen av de negative effektene rømming har på laksebestandene i norske elver. Steril oppdrettslaks kan også bidra til bedre kjøttkvalitet og mindre sykdom og dødelighet.

Det finnes to andre måter å gjøre laksen steril på. Den ene innebærer at laksen har et ekstra kromosomsett, men  triploid laks har vist seg å ha betydelige velferdsproblemer. Den andre er å genredigere laksen, en metode som per i dag kun er på forskningsstadiet.

Mer om det her: https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/steril-oppdrettslaks-har-det-godt?publisherId=9232871&releaseId=17925827