Klima- og miljøminister Ola Elvestuen mottok i dag forslagene fra Bioteknologirådet om framtidig regulering av GMO. Rådet anbefaler at det oppnevnes et offentlig utvalg.
-Vi tror det er en god ide, men vi er veldig opptatt av at et slikt utvalg ikke snevres inn til å bli et rent lovutvalg sier styreleder Cesilie Aurbakken.
Cesilie Aurbakken
Er det en ting dette året med debatt om genteknologi har vist oss, så er det at det er stor usikkerhet knyttet til alle sider ved utvikling og bruk av de nye genredigeringsmetodene. Derfor mener vi det viktigste nå er å bygge kunnskap. Vi ønsker at et offentlig utvalg ikke bare ser på anvendelse, men også på usikkerhetsaspekter ved selve teknologien. Selv om genredigering er mer presis enn tidligere metoder, vil endring i arvemassen kunne ha utilsiktede effekter både i den enkelte celle og organisme, og i økosystemene. Utvalget bør derfor være bredt sammensatt slik at flest mulig perspektiver blir belyst, eksisterende kunnskap drøftet og behov for ny kunnskap kartlagt.
Vi mener at det ikke er behov for å endre loven i dag, spesielt etter den klargjørende dommen i EU. Dommen skaper forutsigbarhet både for forbrukere og matprodusenter i lang tid framover. Vi ser det som naturlig at et rent lovutvalg eventuelt kommer i kjølvannet av et offentlig utvalg og en NOU sier Aurbakken. Men selv om vi i Nettverket ikke ser behov for å endre loven,mener vi det er behov for å oppdatere regler og metoder for risikovurderinger i takt med den teknologiske utviklingen. Vi synes derfor det er positivt at et samlet Bioteknologiråd anbefaler at myndighetene som trinn 1 i prosessen klargjør handlingsrommet som finnes innenfor dagens genteknologilov.
– Det er positivt at de endelige forslagene viser stor enighet om at alle GMO-er skal reguleres gjennom loven og at kriterier om samfunnsnytte, bærekraft og etikk skal omfatte alle søknader. Og det er svært gledelig at et flertall mener alle GMO-er må være sporbare og merkes, sier Aurbakken.
Restriktiv regulering skaper tillit
I Norge har befolkningen stor tillit til myndighetene på genteknologiområdet sammenliknet med andre land. Vi tror dette er en stor fordel også for næringsaktører som vurderer å ta i bruk genteknologiske metoder. En godkjenning gjennom dagens lov, med en sak til sak vurdering, vil gi den beste trygghet for at produktet er grundig vurdert og testet.
Å innføre en kategori for GMO-er som bare skal ha meldeplikt og være unntatt offentlige høringer vil kunne svekke tilliten til loven.Etter vår vurdering har vi ikke tilstrekkelig kunnskap om genredigering per i dag til å forhåndsdefinere hele kategorier i forhold til behov for konsekvensanalyser.
Alle GMO-er er forskjellige med tanke på både tilsiktete og utilsiktete genetiske endringer, egenskaper, spredningsevne, miljøet de skal settes ut i, og samspillet med dette miljøet. Genetiske endringer og egenskaper sier oss noe om risiko, og om bærekraft, samfunnsnytte og etikk, men ikke alt. Noen ganger er andre ting viktigere, for eksempel evnen organismen har til å spre seg i naturen. GMO-er skal derfor som prinsipp vurderes fra sak til sak.
GMO-Nettverket er spesielt bekymret for utilsiktede effekter på økosystemene ved utsetting av både «gamle» og «nye» GMO-er. Vår vurdering er at det er forsket for lite for eksempel på effekter på insekter og mikroorganismer i jord og akvatiske systemer.
Under kan du lese alle forslagene Bioteknologirådet overrakte Klima og miljøminister Ola Elvestuen i dag
Uttalelse: Bioteknologirådet vil modernisere GMO-regelverket
