Dr. Fran Supek ved Institute for Reaserch in Biomedicine (IRB) i Barcelona leder en forskergruppe som har funnet at genredigering med CPISPR-Cas9 kan føre til giftighet i celler og til ustabile genomer. Slike uønskede konsekvenser oppstår når cellens eget forsvarsgen, p53, aktiveres etter at bruddet i DNA har skjedd. p53-genet kan da registrere den genredigerte cellen som «ødelagt» og den blir eliminert så den ikke skal kunne føre til skade i neste omgang. I tillegg til p53-genet virker forskjellige epigenetiske faktorer i området inn på disse forsvarsprosessene.
Risikoen for å aktivere p53 og epigenetiske faktorer under genredigering er spesielt stor i visse områder på genomet, som forskerne kaller «risky spots», og slike bør man holde seg unna. For dersom genredigering i en celles «risky spot» blir vellykket kan det være fordi cellens p53-gen ikke fungerer som det skal. Dette p53-genet vil kanskje heller ikke greie å eliminere andre mutasjoner i det samme området. Det betyr i så fall at slike celler er ekstra utsatt for videre muteringer, noe som øker risikoen for å utvikle sykdomstilstander. Forskerne mener dette kan føre til at genredigeringen ender opp med å favorisere cellepopulasjoner med defekte p53-gener, som er toksiske og som har ustabile genomer.
Ved hjelp av computere har forskerne behandlet kjente data fra genomer som er redigert med CRISPR-Cas9 og funnet 3 300 målområder som viser sterk toksisk effekt. De fant også at omtrent 15% av det menneskelige genomet inneholder minst ett redigeringspunkt med slik effekt. Studien er utført på humane celler og publisert i Nature Communications.
