Regjeringen fremmet 28. mars forslag til endringer i genteknologiloven.
– Denne endringen vil gjøre det enklere å drive forskning og innovasjon på genteknologi innenfor trygge rammer. Det gjelder blant annet forskning på genmodifiserte legemidler og andre genmodifiserte organismer. Genteknologiloven skal bli enklere og tydeligere
Det uttaler klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i forbindelse med fremleggelsen.
Genteknologi er omfattet av EØS-avtalen, og lovendringene som foreslås, er i tråd med EØS-regelverket. I proposisjonen foreslås det blant annet at godkjenning etter genteknologiloven til forskning på legemidler for mennesker som inneholder GMO, skal skje uten vurdering av bærekraft, samfunnsnytte eller etikk. Det foreslås også at utsetting av andre GMO-er i forskningsøyemed kan skje uten vurdering av disse kriteriene. Videre foreslås det at kravene til utredning av helse- og miljørisiko lempes i noen tilfeller.
Det foreslås også flere mindre lovendringer for å klargjøre og oppdatere genteknologiloven. At regelverket klargjøres og oppdateres er viktig av informasjonshensyn.
Forslag til lovendringer er delvis en oppfølging av Genteknologiutvalgets innstilling Genteknologi i en bærekraftig fremtid, og følger i hovedsak forslag fra et samlet utvalg og noen forslag fra utvalgets mindretall. Når det gjelder forslaget til reguleringsmodell fra utvalgets flertall står det i proposisjonen at «den går lengre enn dagens genteknologilovgivning i EU og ligger med dette utenfor Norges EØS-rettslige handlingsrom» (Prop. 69 L, side 12)
Lovforslaget innebærer en videreføring av hovedlinjene i genteknologiloven, med krav til uavhengig risikovurderinger, sporing, overvåking og merking av GMO.
Forholdet til EU
I prop 69 L vises det også til den pågående prosessen i EU knyttet til en gruppe genredigerte planter (NGT-planter). Her skriver regjeringen at det er vanskelig å spå når Kommisjonens regelverksforslag vil bli vedtatt, og hvordan forslaget da vil se ut. Endringer av regelverket på dette området omfattes av EØS-avtalen og Norge vil være forpliktet til å gjennomføre disse i nasjonalt regelverk.
De viktigste endringene som foresås
- EUs GMO-definisjon tas inn i genteknologiloven, en definisjonen Norge gjennom EØS-avtalen allerede er forpliktet til å følge. Dette innebærer en detaljering av hva som skal anses som en GMO, men «innebærer ingen materiell endring av betydning». (Prop. 69 L, side 27)
- Utsetting av GMO i forskningsøyemed (feltforsøk) kan godkjennes uten vurdering av om den er samfunnsnyttig, bærekraftig eller etiske forsvarlig. Dette forslaget stammer fra et samlet Genteknologiutvalg, men en «kan-bestemmelse», så myndighetene skal fortsatt kunne ha anledning til å stille slike krav. En grunn til endringen er at en gjennom feltforsøket kan få vite om en GMO tilfredsstiller krav til bærekraft, samfunnsnytte og etikk og at det derfor er hensiktsmessig å vente med denne vurderingen til en GMO eventuelt skal endelig godkjennes.
- Klinisk utprøving av GMO-legemidler til mennesker skal ikke vurderes i forhold til krav om bærekraft, samfunnsnytte og etikk, fordi det anses ivaretatt av annet lovverk. Det samme gjeldet ikke for legemidler til dyr og derfor foreslås det at kravet opprettholdes.
- Det kan gis en betinget godkjenning av GMO-produkter som fyller et spesielt stort behov som ikke kan oppnås på annen måte. Det innebærer helt eller delvis unntak fra krav til konsekvensutredning, men at datagrunnlaget for en slik utredning kommer i etterkant av godkjenniing.
- Det klargjøres at en GMO godkjent i et annet EØS-land etter regelverket i EUs utsettingsdirektiv også «er tillatt omsatt i Norge, inntil norske myndigheter eventuelt nedlegger forbud» (Prop. 69 L, side 17) Denne adgangen til å nedlegge forbud, blant annet basert på de særskilte kravene til bærekraft, samfunnsnytte og etikk, er en del av EØS-avtalen og gjelder bare for EFTA-land. Presiseringen av at de er tillatt omsatt inntil det eventuelt nedlegges forbud, er en presisering av dagens praksis.
Regjeringens proposisjon finnes her: https://www.regjeringen.
