De teknisk sett minste endringene i genomet kan gi svært store og utilsiktede konsekvenser for organismen og omgivelsene. Det finnes ingen sammenheng mellom størrelsen av en endring i DNA og omfanget av konsekvensene. Det skriver professor Benedicte Paus i sitt høringssvar (referanse184125)  til NOU 2023:18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid. Paus er overlege ved Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo Universitetssykehus. I sitt høringssvar skriver hun at genredigering kan gi en presis og tilsiktet endring i genene i det øyeblikket operasjonen foretas, men ved siden av ufullstendig effekt av endringen eller mulig reversering fra cellens side, kan genredigering utilsiktet treffe flere steder i genomet. Videre gir presisjon av den genteknologiske endringen ikke nødvendigvis en presis (forutsigbar) effekt på organismen, da effekten avhenger av et komplekst samvirke mellom svært mange forhold i og utenfor organismen.

Løfter frem høringssvar

GMO-nettverket vil i tiden fremover løfte frem ulike høringssvar vi mener kan bidra til en opplyst samfunnsdebatt om GMO-regulering. Det er kommet inn over 260 høringsinnspill  som ligger på departementets nettsider. Høringssvarene gjengis etter nærmere avtale med forfatterne. Under gjengis høringssvaret fra Paus i sin helhet.

Bakgrunn:

Det forrige Bioteknologirådet diskuterte mulige endringer av den norske genteknologiloven og prosessen for godkjenning av søknader om å gjøre genetiske endringer i ikke-humane organismer (GMO). En smalere definisjon av GMO i Norge i forhold til EU kunne gjøre det enklere for forskerne. Flertallet i rådet gikk også inn for en nivådeling, der krav om søknad ved planlagte genetiske endringer kunne bestemmes av hvilken type genetisk endring som var planlagt. Det ble foreslått en lav terskel for å tillate det som var omtalt som små genetiske endringer, for eksempel endringer av enkeltbaser i organismens DNA med den moderne genredigeringsmetoden CRISPR/Cas9.

Flertallet i genteknologiutvalget har nå presentert et liknende forslag, der en foreslår å innføre en ny klassifisering der noen organismer som i EU nå er definert som GMO skal kalles presisjonsavlede organismer (PB). PB vil i utgangspunktet være organismer som er resultat av genredigering. Ved at de ikke blir definert som GMO, kan en omgå GMO-søknadsprosessen.

Vurdering

Problemet med ovenfor nevnte forslagene er at de teknisk sett minste endringene i genomet kan gi svært store og utilsiktede konsekvenser for organismen og omgivelsene. Det finnes ingen sammenheng mellom størrelsen av en endring i DNA og omfanget av konsekvensene, slik en kan få inntrykk av ved å lese de ovenfor forslagene. Genredigering kan gi en presis og tilsiktet endring i genene i det øyeblikket operasjonen foretas, men ved siden av ufullstendig effekt av endringen eller mulig reversering fra cellens side, kan genredigering utilsiktet treffe flere steder i genomet. Videre gir presisjon av den genteknologiske endringen ikke nødvendigvis en presis (forutsigbar) effekt på organismen, da effekten avhenger et komplekst samvirke mellom svært mange forhold i og utenfor organismen. Det er en utfordring å holde genmodifiserte organismer innesluttet over tid, gitt sjansene for rømning, infeksjon, menneskelig svikt, og naturkatastrofer, for å nevne noe.

Flertallet i genteknolgiutvalget tar til orde for at epigenetiske endringer som ikke er permanente eller arvelige ikke skal dekkes av regelverket for GMO. Epigenetiske faktorer har store effekter, er typisk dynamiske, og mange er arvelige. Forskeren mangler mulighet til å bestemme varigheten av en epigenetisk forandring i en organisme. Generelt mangler mer kunnskap om epigenetiske faktorer enn om genetiske faktorer. Epigenetiske endringer bør derfor reguleres strengt.

Tidlig i diskusjonen ble moderne genteknologiske metoder sammenliknet med den tradisjonelle metoden som heter mutagenese. Det var bred enighet om at den tradisjonelle metoden har lav presisjon, manglende kontroll og mange uønskede effekter. Men at mutagenese er en avlegs metode, betyr ikke at den skal erstattes ukritisk. Nye metoder må vurderes uavhengig. Videre, at produkter av mutagenese ikke var kalt GMO med begrunnelse i at de hadde vært brukt i mange år, er ikke et godt argument for at produkter av genredigering ikke er GMO. Genredigering er unektelig en metode for å modifisere gener, og resultatet er da GMO. Ved å definere genmodifiserte organismer som PB i stedet for GMO, søker deler av utvalget å omgå GMO-reguleringen i EU som Norge er bundet av gjennom EØS-avtalen.

Konklusjon

Dagens definisjon av GMO i Norge og EU bør beholdes fordi det er de mest korrekte beskrivelsene av produktene det gjelder. Definisjonen bør ikke være instrumentell for å oppnå en bestemt hensikt. I tillegg er det for praktiske formål hensiktsmessig å ha de samme definisjonene og reglene i Norge og EU.

Kliniske genetikere og kliniske forskere må gjøre oppmerksom på at sammenhengen mellom genotype og fenotype overforenkles når forskere og andre interessenter informerer lekfolk og beslutningstakere. De fleste egenskaper har multifaktoriell årsak. Selv egenskaper som hovedsakelig er bestemt av bare ett gen (er monogene) påvirkes i høy grad av andre kjente og ukjente genetiske og epigenetiske faktorer i organismen. Påvirkningen kan gå i flere retninger, fra positiv til negativ, styrkende eller svekkende, bare annerledes, og én endring kan ha flere effekter. Effekten skjer langt fra i et vakuum. Å sikre at GMO holdes innesluttet over tid er en utfordring. En endring i samvirket i det enorme nettverket av genetiske påvirkere i organismen og økosystemet kan i høyeste grad gi uforutsette og ukjente effekter. Mens samvirke i økosystemet er grunnlaget for langsom evolusjon, kan ulykker skje gå raskt. Slagordet at en risikerer mer ved å ikke ta genteknologi i bruk enn ved å ta det i bruk, vitner om dårlig fantasi. Genmodifisering inkludert genredigering bør reguleres med gode prosedyrer for godkjenning, også ved planlagt innesluttet bruk, slik at en i hver enkelt sak kan vurdere tiltak for å redusere risiko, for eksempel for spredning.