Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprettet av GMO-Nettverket og fôr. Nyheter vil bli samlet opp og sendt ut etter hvert. Tips om nyheter mottas med takk, helst i form av lenke. Send til [email protected]

NB! Siste oppslag omtaler bl.a. et møte i Bergen allerede 11.02.16 om genmodifisert laks.

Saker denne gang:

• Ny direktør i Bioteknologirådet
• Bioteknologirådet: Ikke enighet om at GMO er trygt
• GM-laks på vent i USA
• TTIP – ny forhandlingsrunde i februar
• Grenser for patent på natur?
• Hvilken vei vil India gå?
• Diverse

Ole Johan Borge blir ny direktør i Bioteknologirådet. Bioteknologirådet 02.02.16
Ole Johan Borge (46) er tilsatt som ny direktør i Bioteknologirådet (BTR). Borge har doktorgrad innen stamcelleforskning og kommer fra en stilling som avdelingsleder i Innovasjon Norge, der han blant annet har arbeidet med å bistå norske bioteknologiselskaper. Han har tidligere vært ansatt i BTR. Borge mener det er viktig med åpen debatt om bruken av gen- og bioteknologi. Han tiltrer som ny direktør i Bioteknologirådet i mai.
http://www.bioteknologiradet.no/2016/02/ole-johan-borge-blir-direktor-i-bioteknologiradet/

Portrettintervju med Ole Johan Borge. Fredrikstad blad 06.02.16
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=acf2fe2392dc48ea739a8071debad7ca&d=05523020160206851d25239143a719bc9f24aed110229a&s=55230

* * * * * *

Ikke enighet om at GMO er trygt. Fri tanke 04.02.16
Fungerende direktør i Bioteknologirådet (BTR), Audrun Utskarpen, ph.d, går i møte med påstandene til agronom og journalist Øystein Heggdal i Aftenposten i januar. Se Nytt om GMO/ 31. Utskarpen påpeker at Heggdal tar feil når han hevder at det er unison enighet blant forskere om at GMO er trygt. De 1700 studiene Heggdal viser til handler om mye forskjellig, og peker i ulike retninger. Det mangler studier av forsøksdyr over et helt liv, og industrien gjør det vanskelig å drive uavhengig forskning, bl.a. ved å nekte tilgang til forskningsmateriale. Utskarpen peker også på problemene omkring glyfosat, bl.a. resistensutvikling, og imøtegår Heggdals påstand om at Bt-teknologien (gift-gen satt inn i planten selv) er en ubetinget suksess. Utskarpen avviser kontant at man i BTR er prisippielle motstandere av GMO. Mot slutten av artikkelen slipper agronom Heggdal til på nytt, og gjentar sin kritikk av BTR.
http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=10069

* * * * * *

GM-laks satt på vent i USA. Fiskeribladet Fiskaren 02.02.16
Food and Drug Administration (FDA) har lagt ned midlertidig forbud mot import og salg av genmodifisert laks inntil retningslinjer for merking er på plass. Dette til tross for at FDA for to måneder siden godkjente at GM-laksen kunne selges som mat. Godkjenningen av den genmodifiserte laksen har vært kontroversiell hos forbrukerne. Når FDA nå har innført et forbud i påvente av at regler for merking blir utarbeidet, så viser dette at FDA ønsker å gi forbrukerne mulighet til å velge GM laks eller velge dette bort, sier Senter for biosikkerhet, GenØk i en pressemelding. GM-laksen er et produkt fra selskapet AquaBounty Technologies i Canada. GM-laksen vokser dobbelt så raskt som sin opprinnelse, vanlig atlantisk laks som brukes i akvakulturindustrien.
http://fiskeribladetfiskaren.no/nyheter/?artikkel=45178

* * * * * *

TTIP-forhandlingene: Norsk industri kan bli utkonkurrert. Kapital 21.01.16
Den tolvte forhandlingsrunden om den transatlantiske handelsavtalen TTIP starter nå i februar. Partene har kommet ganske langt med tolldelen av avtalen, men det er vanskelig å enes om punktene som omhandler handelsregler for genmodifisert mat og domstolmekanismer for handelskonflikter. Norsk industri ser med bekymring på situasjonen om Norge skulle bli stående utenfor. I artikkelen brukes kopperoksidfabrikken Nordox som eksempel.  – Hvis vi kommer i en situasjon der franske og tyske og andre konkurrenter i EU ikke trenger å betale toll i USA, men vi må, er vi så godt som sjanseløse i konkurransen, sier Lars Tomasgaard, administrerende direktør i Nordox.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=df730e36cd15a393d2d414ff7e1f0c98&d=020123201601218acdb1fcd7f9f462bd79959cd2aabc02&s=20123

Tysk rapport: TTIP vil ødelegge europeisk landbruk. Nationen 27.01.16
Europeiske gårdsbruk er fortsatt hovedsakelig små og familiedrevne og kan ikke konkurrere økonomisk med store virksomheter i USA, sier Katharina Reuter fra den tyske organisasjonen UnternehmensGrün. Mens USA er en supermakt når det gjelder eksport av korn og kjøtt, selger europeiske bønder og matindustri lite til USA, og vil ha lite å tjene på avtalen. Fra øko-bevegelsen advares også mot at lave amerikanske kvalitetsstandarder i produksjonen skal bli gjeldende i en endelig avtale.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=24d6f5aedee5a5f145e30991a23d3c61&d=05501720160127130583&s=55017

* * * * * *

Konserner med copyright på mat. Nationen 01.02.16
Patent-jegerne har opplevd et lite nederlag. Monsantos patent på en virusresistent melon er blitt trukket tilbake av det europeiske patentkontoret (EPO) i München. Kari Gåsvatn skriver at melon-patentet ble trukket tilbake av såkalt tekniske grunner. Det ventes at agrarkonsernet vil anke. Monsanto anklages også for biopirateri i denne saken. Melonen stammer fra India, og resistensen mot virus finnes naturlig i planten. Den er en del av naturens egen fantastiske evne til å ordne opp og ikke Monsantos oppfinnelse. Egentlig er det ikke lov å ta patent på konvensjonell avl av planter, altså planter som ikke er genteknisk endret. Likevel patenterer konserner i stor stil. Hittil har EPO tildelt 120 patenter på plante- og dyremateriale. Omlag 1000 søknader ligger på vent. Det neste er en superbrokolli. Patentkontoret i München sier de er nødt til å si ja. Kontoret finansierer seg selv ved å tildele patenter og har derfor økonomisk interesse av å tildele flest mulig. Det er ingenklageinstans. Dersom ikke politikerne rydder opp, får agrarkonsernene et maktmonopol som rammer både forbrukere og bønder, hevder Gåsvatn.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=d266a5404abe9f7640bb73d08759a776&d=05501720160201130504&s=55017

* * * * * *

Krise for bønder i India. Aftenposten 30.01.16
Som mange hundre andre bønder i det nordlige India tok Vinod Kumar sitt eget liv da hetebølge og tørke i fjor tok nok en avling. For noen år siden solgte far og sønn en tredjedel av jorden og gikk over til å dyrke en ny genmodifisert bomullstype som skulle gi høyere inntekter enn den gamle. Men frøene var dyre, gjødsel og plantevernmidler likeså. Tørken førte til mindre produksjon, og gjelden vokste år for år.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=464243b8e973eb619583ef8cca80661b&d=020002201601302645135&s=20002

India vil overta utvikling av genmodifiserte såfrø-varianter selv. Nature 27.01.16
I løpet av begynnelsen av neste tiår vil India passere China i folketall. Dette gir store utfordringer i å skaffe nok mat. India må satse på moderne teknologi, deriblant GM-teknikken. Indiske forskere må utvikle egne genetisk modifiserte såfrø, heller enn å stole på utenlandsk teknologi, som ofte ikke passer indiske forhold, sier den indiske forskeren Anurag Chaurasia. Hvis India selv utvikler GM-sorter slipper man også unna alle problemene omkring de store selskapenes patentrettigheter.
http://www.nature.com/news/india-needs-home-grown-gm-food-to-stop-starvation-1.19238?WT.ec_id=NATURE-20160128&spMailingID=50563385&spUserID=MjA1NzQ4MTcxNAS2&spJobID=843636789&spReportId=ODQzNjM2Nzg5S0

* * * * * *

Mulig GMO-skandale i gjære. Morgenbladet 22.01.16. Nature 18.01.16
Forskeren Federico Infascelli ved Universitetet i Napoli mistenkes for å ha forfalsket flere studier som viser at genmanipulert mat kan være skadelig. Infascellis forskning har vist at geitekillinger påvirkes gjennom melken dersom mødrene deres spiser genmanipulert soya. Funnene har til nå ikke vært reproduserbare, men anti-GMO-aktivister siterer dem hyppig. Infascelli selv nekter for å ha gjort noe galt. Oppslaget trekker en parallell til Seralini-saken fra 2012. Nedenfor finnes to lenker til omtaler av saken
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=4d352e00231910b9d5d8a3a12cefd55f&d=0551262016012242707651&s=55126
http://www.nature.com/news/italian-papers-on-genetically-modified-crops-under-investigation-1.19183?WT.ec_id=NATURE-20160121&spMailingID=50507456&spUserID=MjA1NzQ4MTcxNAS2&spJobID=842660933&spReportId=ODQyNjYwOTMzS0

Burkina Faso faser ut GM-bomull. Oxford University Press
Bomullsprodusentene i Burkina Faso har bestemt seg for å fase ut dyrking av GM-bomull. Årsaken er nedgang i avlingene. De regner med å dyrke GM-fri bomull fra 2017/18. Bøndene vurderer også å kreve erstatning fra Monsanto for tapene de har lidt. Summary av artikkelen følger som vedlegg.

Vil EU likevel ikke gi medlemslandene anledning til nasjonale vedtak om GMO? Brüssel-nytt, uke 3
EU-kommisjonen har tidligere åpnet for at medlemslandene selv skal kunne bestemme om de vil tillate genmodifisert mat og fôr. Men ministerrådets juridiske rådgivere stiller seg nå tvilende til om dette er lovlig. Man anser at nasjonale forbud ville forstyrre det indre markedet i for høy grad. Trolig kommer kommisjonen til å trekke tilbake muligheten til nasjonale forbud for EU-landene. Parlamentet har forkastet forslaget, og Rådet kommer trolig til å gjøre det samme. Oppslaget i Brüssel-nytt følger som vedlegg.

Tørråte-resistent GM-potet godkjent i USA.  Norsk Landbruk 21.01.16
J. R. Simplot er en av USAs største potetprodusenter og har nå fått godkjenning fra FDA, som er det amerikanske motstykke til Mattilsynet, til å dyrke og selge en genmodifisert potet. I poteten er det satt inn fire gener fra vill-potet, som skal forbedre næringsinnhold, lagringsegenskaper og ikke minst resistens mot tørråte. Produsenten hevder at sprøytebehovet kan reduseres med opptil 45%.
http://www.norsklandbruk.no/nyhet/tarrayte-resistent-potet-godkjent/

Skal og kan vi utrydde malaria-myggen? Bergens Tidende 07.02.16
Det er bare mygg som sprer malaria. Og hvert minutt dør et menneske av denne sykdommen. Men det er ikke bare malaria  myggen kan spre. Denguefeber, chikungunyafeber, vestnilfeber og ikke minst den nå aktuelle zikafeberen er blant sykdommene myggen sprer. Så hvorfor utrydder vi ikke bare disse plageåndene en gang for alle? Artikkelen går grundig til verks og presenterer en slags for og imot- liste som svar på spørsmålet. De ulike momentene bæres fram av to danske insekt-forskere: Thomas Pape og Boy Overgaard Nielsen. Både giftbekjempelse og genmodifisering vurderes som våpen i kampen mot myggen. Forskerne vektlegger de etiske og økologiske momentene litt forskjellig, men er enige i en hovedkonklusjon om at årsaken til de sykdommene som spres med mygg ikke er myggen i seg selv, men fattigdommen som gir menneskene dårlige levekår der myggen trives og formerer seg.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=aebcbe6ac25e8f71b32c5467b694f04a&d=020021201602072655106&s=20021

Viktige møter blir arrangert av Bioteknologirådet. Se www.bion.no for informasjon og påmelding.
Åpent møte i Bergen 11.02.2016 om genmodifisert laks.
Hvordan vil den genmodifiserte laksen påvirke miljøet, og hva vil genmodifiseringen ha å si for laksens helse og for helsen til de som skal spise den? Vil den nye laksen true Norges stilling som verdens største innen fiskeoppdrett?
Frokostforedrag i Oslo 17.02.2016: Genredigering – en tveegget saks?
Gensaksen CRISPR klipper i DNA og er den siste av flere nye metoder for å endre gener som omtales som genredigering. CRISPR gjør det mulig å endre gener i alle organismer og celletyper, og blir brukt til alt fra å studere sykdomsutvikling til å produsere genmodifiserte organismer med spesielle egenskaper. I tillegg gjør teknologien det potensielt mulig å spre genmodifiseringer i naturlige økosystemer. Teknikken har et kraftfullt potensial og har satt igang en diskusjon om risiko såvel som etikk og jus.

Vedlegg 1: Bukina Faso dropper GM-bomull

Vedlegg 2: Brüsselnytt uke 3, 2016