Nytt om GMO 11 - 2018
Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprettet av GMO-Nettverket og fôr. Nyheter vil bli samlet opp og sendt ut etter hvert. Tips om nyheter mottas med takk, helst i form av lenke. Send til [email protected]
Forfatter og ansvarlig redaktør: Sidsel Børresen
Til orientering:
- Bioteknologirådet skal presentere sitt endelige forslag til nytt GMO-regelverk på Litteraturhuset 04.12.18, kl 15-16.30. Påmelding på BTRs hjemmeside.
- Nytt bioteknologiråd skulle tre i funksjon 01.01.19. Oppnevning av nytt råd er midlertidig utsatt (opplyst på NRK 20.11.18).
Saker denne gangen:
- Seminar om merking av GMO/ ikke-GMO (2 oppslag)
- Mer om GM-mygg i Burkina Faso
- Afrikanske organisasjoner mot syntetisk biologi og gendrivere
- Genredigert hvete
- Nytt fra oppdrettsnæringen v/ AquaBounty (2 oppslag)
- Presidentvalget i Brasil: Regnskogen i større fare
SAK 1: Merkeseminar på Litteraturhuset
Litteraturhuset 14.11.18
I Norge har vi ikke GMO i mat eller fôr, men denne situasjonen kan komme til å endres. Tema for seminaret var hvordan vi kan sikre forbrukernes rett til å gjøre informerte valg dersom GMO kommer inn i det norske markedet. Hva kan vi lære fra land der GMO er tillatt? Programmet for seminaret finnes i lenken nedenfor. Arrangører av seminaret var GMO-Nettverket i samarbeid med Forbrukerrådet og merkeordningene Matmerk og Svanemerket.
Vår invitasjon til seminar om GMO-merking finner du ved å klikke her.
Hovedforedragsholder var Alexander Hissting, direktør for den frivillige merkeordningen Ohne Gentechnik. Han fortalte om status og erfaringer fra Tyskland, der GMO finnes på markedet. I Tyskland har markedsandelen av GMO-fri mat økt raskt i løpet av de siste fem årene.
Hele seminaret ble streamet, og kan sees via lenken til youtube.
Overraskende gjennomslag for tysk merkeordning.
Nationen 15.11.18
«Om jeg skulle ha sagt for fem år siden at GMO-fritt skulle bli så dominerende i det tyske markedet som det har blitt, ville folk ha sett på meg som latterlig», sier Alexander Hissting, leder for den tyske merkeordningen for GMO-fri mat. Store deler av matindustrien var i utgangspunktet imot merkeordningen. Det var dagligvarekjedene som drev ordningen igjennom og tvang matindustrien til å tilby flere GMO-frie varer. Etter en drakamp mellom fjørfenæringen og kjedene i 2014 har det vist seg at lovverket og merkeordningen fungerer, og nå lever matindustrien ganske bra med merking av GMO-fri mat, sier Hissting. For meieriprodukter er den GMO-frie markedsandelen i dag 50%.
Hele saken om gjennomslag for tysk merkeordning finner du ved å klikke her
SAK 2: Risikofylt og uetisk utslipp av GM-mygg i Burkina Faso.
GMwatch 09.11.18
Saken ble omtalt i Nytt om GMO 10-2018. Artikkelen fra GMwatch (lenken under) gir flere detaljer om planene for utslipp av GM-mygg. I første omgang skal sterile hannmygg slippes ut for å se på virkningene i økosystemet. Det er ikke forventet at dette utslippet vil redusere forekomsten av malaria i området. For å overvåke utilsiktede utslipp av bitende hunnmygg, skal folk i området få betalt for å eksponere seg for mygg, og de kan ved det potensielt bli smittet av malaria. Dette ses på som etisk uforsvarlig. I neste omgang er planen å slippe ut gendriver-mygg i håp om at denne teknologien vil kunne utrydde malaria-myggen. Prosjektet er godkjent av det nasjonale biosikkerhetsrådet i Burkina Faso i september 2018, og blir det første åpne utslipp av GM-mygg i Afrika. Prosjektet får midler fra Target Malaria, et konsortium med støtte fra bl.a. Bill og Melinda Gates. Target Malaria omtales i slutten av artikkelen.
Artikkelen fra GMwatch finner du ved å klikke her.
SAK 3: Afrikanske organisasjoner mot ny syntetisk biologi og gendrivere.
ETC group 19.11.18
38 afrikanske NGO-er (ikke-statlige organisasjoner) har undertegnet et opprop der afrikanske regjeringer sterkt oppfordres til å gå inn for moratorium mot gendrivere. I oppropet hevdes det at organisasjonene ikke føler seg representert ved de offisielle delegasjonene som Sør-Afrika og Uganda sender til FN-møte i Sharm-El-Sheik i slutten av november. NGO-ene som har signert oppropet hevder at disse delegasjonene vil svikte den afrikanske kampen for å bevare miljø, biomangfold og samfunnsstruktur. De peker på at det er spesielt viktig å forhindre at Target Malarias gendriver-prosjekt i Burkina Faso blir iverksatt.
Oppropet for moratorium mot gendrivere kan du lese ved å klikke her
SAK 4: Verdens første genredigerte hvete.
Bioteknologirådet 20.11.18
Hveten er genredigert slik at den har et høyere fiberinnhold enn tradisjonell hvete, noe man mener vil være bra for folkehelsen. Den er utviklet av bioteknologiselskapet Calyxt. Hveten er nå høstet i feltforsøk, og selskapet mener den kan være på markedet om 2-3 år. I USA vil planter som denne hveten, som altså er genredigert, ikke bli regulert som GMO. Calyxt jobber også for å få fram flere andre genredigerte planter.
Saken om genredigert hvete kan du lese på Bioteknologirådets hjemmeside.
SAK 5: AquaBounty vil produsere GM-ørret.
Kyst.no 23.10.18
AquaBounty har brukt flere år på å utvikle sin genmodifiserte laks, som vokser fortere og som utnytter fôret bedre enn tradisjonell laks. Nå vil de utvikle GM-regnbueørret på tilsvarende måte. De har imidlertid ennå ikke fått endelig godkjenning for å selge GM-laksen i USA, og heller ikke for å importere GM-eggene (rogn) fra Canada.
Hele saken om GM-ørret kan du lese ved å klikke her.
AquaBounty vil ta i bruk genredigering
Kyst.no 17.11.18
Aqua Bounty har inngått en lisens-og forskningsvtale med et akvakulturfirma som driver med genredigering. De planlegger å ta i bruk firmaets patenterte, sterilitets-teknologi i sine produkter. Direktøren hos AquaBounty tror at dette prosjektet har et bredt spekter av potensielle bruksområder i bransjen, og at steril laks har mange miljø- og produksjonsfordeler.
Hele saken om genredigering kan du lese ved å klikke her.
SAK 6: Regnskogen i fare etter presidentvalget i Brasil.
NRK ytring 29.10.18
Bjørn Rask Thomsen er administrerende direktør i Denofa. Firmaet importerer sertifisert og GMO-fri soya til fôr for norsk landbruk. Rask Thomsen hevder at situasjonen for Brasils regnskoger er alvorlig endret etter at Bolsonaro nylig ble valgt til president. Bolsonaro tror ikke på klimaendringer, han vil trekke landet ut av Parisavtalen og han mener Brasil har rett til å hogge regnskog. Det internasjonale klimapanelet sier at 30% av tiltakene for å nå to-graders-målet dreier seg om at regnskogen ikke hogges. For å avverge hogst, peker Rask Thomsen på behov for et nytt, forsterket og aktivt samarbeid mellom myndigheter, miljøorganisasjoner og næringsliv. Han mener at det ligger muligheter i økonomiske virkemidler. Europa er et strategisk viktig marked for brasilianske soyabønder, og vi må vri de økonomiske incentivene overfor Brasil. Sporbarhet, som dokumenterer at produkter ikke er tilvirket ved avskoging må på plass. Det europeiske næringslivet har her en nøkkelrolle. Bolsonaros støttespillere står klare til å hogge, men vil trolig vegre seg dersom det vil skade det brasilianske næringslivet.
Hele saken om at regnskogen er i fare etter presidentvalget kan du lese ved å klikke her.